Kapitalforvaltningsstrategi

PKH er en ansvarlig investor som søker å kombinere flere ting på én gang. Vi skal gi våre medlemmer en markedsmessig avkastning som sikrer deres framtidige pensjon. Samtidig skal dette skje innen et rammeverk som tar hensyn til faktorer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG). Vi må samtidig ta i betraktning at på veien mot et utslippsfritt samfunn, trenger verden fossil energi før ny teknologi er på plass. Summen av dette er at vi søker selskaper som viser omstillings- og tilpasningsevne. På samme måte som vi ønsker å samarbeide med forvaltere som evner å plukke ut relative vinnere blant disse. PKH er opptatt av en årsak-virking innen ESG-arbeidet, det vil si at det gir reell effekt. 

PKHs kapitalforvaltningsstrategi skal sikre at pensjonskassen oppnår en god avkastning med en risiko som er tilpasset styrets risikovilje og pensjonskassens risikobærende evne. PKH skal innrette sine investeringer i ulike aktivaklasser med sikte på å gi konkurransedyktig avkastning innenfor de risikorammer som gis. Begrensninger på risikoen innebærer at pensjonskassen skal beskytte bufferkapital og egenkapital og søke å ha en stabil avkastning. Risikoviljen operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for solvenskapitaldekning og tilhørende systemer for risikostyring og rapportering. Det skal legges vekt på langsiktighet, risikospredning og kostnadseffektivitet samt en ansvarlig og bærekraftig forvaltning. 

Et viktig prinsipp for PKH er å sette sammen porteføljer med gode risikoegenskaper, både på aktivaklassenivå og verdipapirnivå. Dette bidrar til å stabilisere porteføljen. En veldiversifisert portefølje kan forventes å ha en relativt gunstig utvikling uavhengig av markedsforholdene. Andelen risikable aktiva (aksje-, eiendoms-, rente- og kredittrisiko) i 2024 settes til et nivå som samsvarer med PKHs risikoevne og risikovilje. Det er styret i PKH som fastsetter målsatt allokering og allokeringsrammer. PKHs allokering er strategisk, og er ment å ligge relativt stabilt for en lengre periode. Det er likevel lagt opp til at allokeringen kan endres over tid, ved at det er gitt rammer for avvik fra strategisk allokering. 

For å nå våre mål tar PKH hensyn til faktorer som miljø, sosiale forhold og foretaksstyring. Dette er innbakt i vår kapitalforvaltning innenfor rammen av prinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning og i tråd med styrets vedtatte overordnede strategi. Det legges samtidig til at ESG-faktorene og de etiske retningslinjene for PKHs investeringsvirksomhet ikke skal medføre lavere forventet avkastning og risikoforhold for finansporteføljen over tid, selv om dette vil kunne inntreffe i kortere perioder.  

PKH utkontrakterer i stor grad forvaltningen av finansporteføljen til eksterne forvaltere, og det er derfor viktig at kravene til etiske retningslinjer og ESG-faktorer ikke blir så omfattende eller spesialtilpassede at tilfanget av investeringsalternativer blir for smalt. Det er videre sentralt at PKHs etiske retningslinjer baserer seg på allment aksepterte prinsipper basert på etikk og moral i den norske befolkning, og som støttes av den norske stat. 

For eksternt forvaltede midler setter PKH som minimumskrav at PKHs midler skal følge de etiske kriteriene som til enhver tid er valgt av Finansdepartementet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Selskaper ekskluderes fra investeringsuniverset ved brudd på de fastlagte kriteriene innen rimelig tid. 

PKH ønsker å benytte eksterne forvaltere som har en tydelig strategi for eierskapsutøvelse. PKH skal innenfor en forretningsmessig forsvarlig ramme velge forvaltere som setter søkelys på positive screeningskriterier eller bærekraftige investeringer/ESG-faktorer, dersom forvalterne ellers vurderes å ha like god evne til å skape god risikovektet avkastning over tid. 

Offentliggjøringsforordningen trådte i kraft i Norge 1. januar 2023 gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Fondsforvaltningsselskap i EU har etter offentliggjøringsforordningen en plikt til å klassifisere hvert enkelt fondsprodukt innen tre kategorier. Artikkel 9-fond har bærekraftige investeringer som investeringsmål og skal i utgangspunktet kun gjøre bærekraftige investeringer. Det er få finansielle produkter per i dag som kan klassifiseres som et Artikkel 9-produkt grunnet strenge og omfattende opplysnings- og rapporteringskrav. Artikkel 8-fond fremmer miljømessige eller sosiale karakteristikker ved forvaltning av fondet, men har ikke en eksplisitt målsetning om å kun gjennomføre investeringer som er bærekraftige. Artikkel 8-fond investerer likevel kun i selskaper som følger «good governance». Det er fortsatt flest artikkel 6-fond i EU. Artikkel 6-fond beskriver hvordan bærekraftsrisikoene er integrert i investeringsbeslutninger og vurderer de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på fondet. I tilfelle fondsleverandøren vurderer at bærekraftsrisikoene ikke er relevante ift. artikkel 6-fondet skal dette begrunnes.  

PKH søker å investere i artikkel 8- og artikkel 9-fond som tilbys av finansmarkedsdeltakere som er underlagt offentliggjøringsforordningen i EU. For aktører utenfor EU, slik som EØS, USA og Singapore er dette ofte ikke praktisk mulig. I fravær av artikkel 8- og artikkel 9-fond vil PKH søke å verifisere at forvalter har et ESG-fokus innenfor rammen av prinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning.   

PKH har en betydelig andel obligasjoner som vi selv forvalter. Minst 90 % av vår interne renteportefølje skal være investert i obligasjoner utstedt av offentlige utstedere i OECD, grønne obligasjoner, lån til virksomheter med lav utslippsintensitet (inkludert bank- og finansinstitusjoner), eller selskaper med en tydelig bærekraftstrategi. I tillegg legges det til grunn en risikobasert tilnærming til ESG­- faktorer.  

PKH skal bidra til at markedsplassene PKH deltar på skal være transparente, og at finansielle transaksjoner skal kunne gjennomføres uten unødvendige kostnader og i ordnede former. 

PKHs eiendommer skal også være miljøvennlige over tid. I dag er syv av våre ni bygg miljøser­tifisert. Kontorbyggene våre i Karvesvingen 2 og Karvesvingen 3 i Oslo har BREEAM NOR­ klassifiseringen «Excellent». Kontorbygget Grønland 55 i Drammen har klassifiseringen «Very good». Det samme har logistikkbyg­gene Høgslundveien 15/17, Håndverksveien 15 og Glynitveien 13. Logistikkbyggene Håndverksveien 13 og 17 fikk sertifiseringen «Good» i forbindelse med sertifiseringen i 2023. Kontoreiendommen Grensen 5/7 er under sertifisering og vi forventer klassifiseringen "Very good".

Utover ovennevnte har vi installert solcelle­anlegg på taket til Håndverksveien 15 og 17. I løpet av 2024 forventer vi å ha installert solcelleanlegg også på Glynitveien 13 og Høgslundveien 15/17.

Vi har i 2023 gjennomført et spennende prosjekt med totalrehabilitering av kontoreien­ dommen Grensen 9 B. Bygget fra 1978 kunne ikke leies ut slik det sto ved overtakelse, og det ble besluttet å totalrehabilitere bygget, med størst mulig fokus på ombruk og sirkulær øko­ nomi. Et overordnet mål i prosjektet var størst mulig CO2- ­reduksjon ved ombruk av mate­rialer og teknisk utstyr. Listen over ombrukte materialer er lang. I tillegg til de lokale mate­ rialene har over 60 forskjellige materialer fra en lang rekke forskjellige byggeplasser i byen blitt brukt. Vi har blant annet bygget trapper, gangbaner og reposer i gamle t­baneskinner, trukket kabler ut av veggen, kontrollert og sortert de etter type og lengde, samt merket og stripset slik at de er klargjort for ombruk. Det er også plukket ned og sortert alt av ventila­sjonskanaler. Disse er rengjort lokalt, og etter en grundig vask blir de 30 år gamle kanalene renere enn nyinnkjøpte. Prosjektet har klart å beholde 92,7 prosent av byggets opprinnelige vekt, mens vekten av alle tilførte ombrukte materialer utgjør 22 prosent. Aktører i bransjen har kommet med omtaler som at dette prosjek­tet har tatt gjenbruk til et nytt nivå.

PKH skal fortsette arbeidet med å kartlegge muligheter for kvantifisering av klimarisiko. Så snart valide databaser foreligger skal disse datasettene benyttes for å kvantifisere klimarisikoen. 

PKH har engasjert et eksternt rådgivningsmiljø for å gjennomføre en ekstern gjennomlysning av pensjonskassens investeringer ved utgan­gen av 2023. Analysen har en dekning på rundt 77 prosent av totalporteføljen og burde derfor kunne gi et tilstrekkelig godt bilde at vår virksomhet. Innen utslipp dekkes nå 98 prosent av vår aksjeportefølje mot 70 prosent i vår obligasjonsportefølje. Dekningen er økt fra foregående år. Når det gjelder ESG ratingen er denne økt fra 96 til 97 prosent for aksjer mens obligasjoner er opp fra 48 til 57 prosent. Det er fortsatt noe lavt, men trenden er klart positiv.

På basis av den forbedrete datadekningen er klimagassutslipp i porteføljen til PKK estimert til å være 104 millioner tonn CO2. Dette er basert på scope 1 og 2. Dette er rett under det nivået vi hadde halvåret 2023 da estimatet lå på 105 millioner, men noe over årsskiftet 2022/2023 da tallene var nede på 91 millioner. Her spiller både datakvalitet, dekningsgrad, tilfeldigheter og type eksponering inn. Og ikke minst – PKH har en sterk vekst. Når vår forvalt­ningskapital øker, gir dette også naturlig nok en nominell økning av utslipp.

Det viktigste poenget de par neste årene er å innhente data over en tid for å etablere en for­ståelse og et nivå vi kan jobbe ut fra. Vi trenger som sagt et betydelig bedre datasett for å si noe om selskapers totale utslipp av klimagasser. Til det trenger vi blant annet deres indirekte utslipp (scope 3), der dagens data er svært mangelfulle.

Analysen som har blitt foretatt av PKH sin portefølje viser samtidig at karbonintensiteten har kommet noe ned. Årsaken bak dette er uklar. Det kan være alt fra lavere rapporterte utslipp til økte salgsinntekter. Siden dette  regnes som en funksjon av salgsinntekter, og det i en periode med inflasjon, skal vi være forsiktig med å trekke noen bastante konklusjoner. PKHs porteføljeselskaper har fått en ESG rating basert på MSCI sitt datasett. Også her kan man sette spørsmåltegn med data, men ved å benytte samme underleverandør over år får vi tatt en enkel «helsesjekk» av porteføljen der vi er på jakt etter eventuelle trendskifter.

Som ved sist års rapport ligger midtpunktet på PKHs samlede portefølje på en singel A rating. Utviklingen i porteføljen er stabil, det på basis av underliggende selskaper som hovedsakelig har en stabil eller positiv trend. Til sammenlig­ ning ligger MSCI egen verdensindeks (aksjer) i gjennomsnitt på singel A.

Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) gjennomførte i 2022 for første gang en måling av klimarisiko i porteføljene til europeiske pensjonsinnretninger. Det var plukket ut 187 pensjonsinnretninger fra 18 land hvorav PKH var én av syv fra Norge. Dette utvalget av pensjonsinnretninger utgjorde samlet sett 65 prosent av verdien av alle ytelsesbaserte pensjonsordninger i Europa.  

EIOPAs stress scenario tok utgangspunkt i et klimaskifte som adresserte behov for en brå overgang av karbonprising for å imøtekomme fastsatt mål knyttet til 1,5 graders målet i Paris-avtalen. Klimascenarioet besto av at det i 2030 må iverksettes en drastisk økt karbonprising for å komme i mål i 2050, med etterfølgende effekt av økt karbonpris på 100 dollar i løpet av perioden 2030-2032. I stresstesten ble dette anskueliggjort på investeringsporteføljen til pensjonsinnretningens balanse, målt som et engangssjokk på balanseførte verdier per 31.12.2021.  

Hovedkonklusjonen fra stresstesten er at europeiske pensjonsinnretninger har en vesentlig eksponering mot transisjonsrisiko. Det ble målt et gjennomsnittlig samlet verdifall på 12,9 prosent på balanseførte verdier, som målt i euro beløp seg til 255 milliarder. I gjennomsnitt var rundt 6 prosent av egenkapitalinvesteringene og 10 prosent av obligasjonsinvesteringene investert i karbon intensive industrier som gruvedrift, elektrisitet, gass og transport. Disse sto alene for nedskrivninger i størrelsesorden 20-38 prosent i stresstesten. Dette viser bransjens sårbarhet i forhold til klimarisiko dersom selskaper globalt ikke innretter sin virksomhet ved å ta det grønne skifte på alvor. 

EIOPA sin stresstest modell viste et nedskrivningsbehov på 8,5 prosent av PKHs investeringsportefølje som målt i kroner beløp seg til 3,8 milliarder. Dette innebærer en reduksjon i solvenskapitaldekningen på 19 prosentpoeng.  

Bærekraftsinformasjon

I 2023 trådte to regelverk i kraft som har hatt en direkte konsekvens for hvordan PKH arbeider med bærekraft. Dette er henholdsvis det reviderte tjenestepensjonsdirektivet (IORP II) og lov om offentliggjøring av bærekrafsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bære­ kraftige investeringer (offentliggjøringsfor­ordningen og taksonomiforordningen). PKH er som pensjonskasse en «finansmarkedsdelta­ker» etter regelverket og tilbyr det finansielle produktet offentlig tjenestepensjon til sine medlemmer som i kraft av sin arbeidsavtale med arbeidsgiver (helseforetaket) automatisk opptas som medlem.

Det nye regelverket pålegger pensjonskasser som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet til å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurde­ringer ved investeringer og i godtgjørelsespo­licyen. Det skal også opplyses om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investerings­beslutninger. I 2023 publiserte PKH slik informasjon på nettsiden, i årsrapporten, i den årlige pensjonsoppgaven til medlemmene, og til medlemmene når de automatisk opptas i tjeneste­ pensjonsordningen. EU­-regelverket som gjelder bærekraft er imidlertid i stadig endring, sist ved ny forskrift som trådte i kraft 11. desem­ber 2023. Som følge av regulatorisk risiko og mangel på data som entydig lar seg etterprøve, har PKH lagt seg på den konservative siden av regelverket hva gjelder kapitalforvaltningen av tjenestepensjonsordningen og opplyser på PKHs nettsider og i årsrapporten i henhold til taksonomiforordningen artikkel 7 at: «Dette finansielle produktets underliggende inves­ teringer tar ikke hensyn til EU­-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktivite­ter». Pensjonskassen vil over tid arbeide for å få tilgang på data slik at det vil være mulig å ta hensyn til negative konsekvenser i fremtidige investeringsbeslutninger.

PKH ønsker å bidra til å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeids­forhold og har gjennomført aktsomhetsvurde­ ringer etter åpenhetsloven, herunder OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det er rettslig uklart om pensjonskasser er omfattet av loven, men PKH etterlever åpenhetsloven så langt det passer slik som å redegjøre for PKHs aktsomhetsvurderinger og etterlevelse av informasjonsplikten. PKH har ut ifra pensjonskassens virksomhet, størrelse og kontekst, vurdert at pensjonskassens virksomhet som utgangspunkt medfører lav risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneske­rettigheter og anstendige arbeidsforhold. PKHs styrevedtatte redegjørelse etter åpenhetsloven ble publisert på PKHs nettsider 30. juni 2023.

Retningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer i PKHs investeringsbeslutningsprosess 

Bærekraftrisiko er i offentliggjøringsforordningen definert som en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en mulig eller faktisk negativ innvirkning på investeringens verdi. PKH ønsker å arbeide med bærekraft innenfor et rammeverk som ikke går på akkord med utsikter til god avkastning og akseptabel risikoprofil. Miljørisiko og andre typer risiko knyttet til bærekraft er risikoer som kan bidra til økt finansiell risiko, og er dermed risikoer som fra et finansielt perspektiv skal unngås. 

EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanalise­rer kapital til lønnsomme bærekraftige aktivi­teter og prosjekter. EU hadde ved inngangen til 2023 vedtatt endelige tekniske kriterier for hvilke aktiviteter som er miljømessig bære­ kraftige under to av seks klima­ og miljømål i taksonomien herunder målet om å redusere og forebygge klimagassutslipp og klimatilpasning. EU har gjennom 2023 vedtatt endelige tekniske kriterier for de resterende fire miljømålene som er tatt enn i forskriften med virkning fra og med 5. februar 2024.

Rapporteringspliktige foretak i EU har siden januar 2022 hatt plikt til å rapportere etter det nye taksonomiregelverket, og i Norge gjelder dette fra 1. januar 2023. For at investorer som PKH skal kunne måle og sammenligne selska­per på tvers av bransjer, er det helt nødvendig å få selskapene til å rapportere på området med ett sett felles kriterier.

Kvaliteten på data har imidlertid vært en kre­vende utfordring så langt. De datakildene som har blitt utviklet har lav innbyrdes validitet, hvor det er liten sammenheng mellom vurde­ringen av enkelte selskaper på tvers av dataleveran­dører. Dette, sammen med praktiske eksempler på svakheter i datakvaliteten eller mangel på data, tyder på at validiteten på utslippsdata i disse databasene er lav. Innen energisekto­ren er det også tegn på at markedsaktørene og myndighetene ikke har tatt innover seg totalkompleksiteten og omfanget av det grønne skiftet. Det er i skrivende stund eksempler på det i den globale politiske dagsorden, der energiforsyningen til Europa er på agendaen, sett fra et storpolitisk perspektiv.

Det er grunn til å tro at datakvalitet og meto­dikk for beregning av utslippsintensitet er et område i rask utvikling. EUs taksonomikrav som nå har en god progresjon, vil ytterligere medvirke til å bedre datakvaliteten.

PKH har engasjert et eksternt rådgivningsmiljø for å gjennomføre en gjennomlysning av pensjonskassens investeringer ved utgan­gen av 2023. Analysen har en dekning på rundt 77 prosent av totalporteføljen og burde derfor kunne gi et tilstrekkelig godt bilde at vår virksomhet. Innen utslipp dekkes nå 98 prosent av vår aksjeportefølje mot 70 prosent i vår obligasjonsportefølje. Dekningen er økt fra foregående år. Når det gjelder ESG ratingen er denne økt fra 96 til 97 prosent for aksjer mens obligasjoner er opp fra 48 til 57 prosent. Det er fortsatt noe lavt, men trenden er klart positiv. 

Per i dag mangler PKH tilstrekkelig data for å vurdere de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på PKHs tjenestepensjonsordning ved investeringer i ulike aktiva klasser. PKH antar at datakvaliteten vil bli bedre med årene som kommer og har et samarbeid med ekstern leverandør for å få oppdaterte data slik at PKH på sikt bedre kan vurdere de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på PKHs offentlige tjenestepensjonsordning. PKH hensyntar derfor bærekraftrisikoer i sine investeringer der dette er praktisk mulig, slik som ved kjøp av fast eiendom. Det som da vurderes i due diligence-prosessen er om det er sannsynlig at investeringen vil få redusert verdi som følge av for eksempel flom, ras, tørke eller annet ekstremvær som følge av klimaendringene og som kan utgjøre en bærekraftrisiko. Slike bærekraftsrisikoer inngår i vurderingen av om investeringen skal foretas.
  

Godtgjørelsespolitikk i forbindelse med integrering av bærekraftsrisikoer 

PKHs ansatte har fastlønn og bærekraftsrisiko er ikke integrert i PKHs godtgjørelsesordninger.  
 

Negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer og produktklassifisering 

Bærekraftsfaktorer er i offentliggjøringsforordningen definert som miljøspørsmål, sosiale spørsmål og personalspørsmål samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon. Som følge av mangel på data som lar seg etterprøve er det per i dag vanskelig å hensynta bærekraftfaktorer ved investeringer i alle aktiva klasser. Overordnet og i effekt hensyntar derfor ikke PKH negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer i henhold til EUs nye regelverk om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Investeringene som ligger til grunn for tjenestepensjonsordningen, tar derfor ikke hensyn til EUs kriterier for miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet. I henhold til taksonomiforordningen artikkel 7 opplyser vi således om det følgende hva gjelder PKHs tjenestepensjonsordning: ”Dette finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.”  

Det skjer imidlertid en utvikling på dette området som følge av EUs offensive regelverk for å fremme et nettonullutslipp samfunn innen 2050. PKH antar at det vil være mulig å i større grad få tilgang på entydig data når det gjelder bærekraftfaktorer og bærekraftrisiko om noen år, slik at det rent praktisk vil være mulig å ta hensyn til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer slik de er definert i EUs nye regelverk ved fremtidige investeringer.

PKH krever inn pensjonspremier fra helseforetakene. Premieinnbetalingene er avhengige av antall ansatte hos foretakene, de ansattes lønn, stillingsprosent, alder, uføregrad og andre faktorer. Premieinnbetalingenes størrelse beregnes av PKHs aktuar etter å ha samlet inn disse dataene på personnivå.

Hver ansatt hos helseforetakene opparbeider seg i løpet av yrkeskarrieren pensjonsrettigheter. Det er disse rettighetene som skal dekkes av premieinnbetalingene som beskrevet over. Når den ansatte går over i pensjonistenes rekker begynner pensjonsutbetalingene.

PKH krever i dag inn mer i årlig premie enn det betales ut i årlig pensjon. Det overskytende blir investert i verdipapirer. PKH har derfor en betydelig portefølje med finansielle investeringer.

PKH må årlig levere en avkastningsgaranti på pensjonsmidlene på ca. 2,2 %. Dersom investeringsporteføljen ikke oppnår avkastningsgarantien må underskuddet dekkes av oppsparte fond («buffere») eller hvis nødvendig ved innskudd fra helseforetakene. Dersom PKH oppnår en avkastning som er høyere enn avkastningsgarantien går overskuddet til fondsavsetninger («buffere») eller til premiefond som helseforetakene kan benytte til å betale fremtidige pensjonspremier.

Avkastningen til investeringsporteføljen vil derfor ha konsekvenser for helseforetakenes pensjonskostnad. Ved tap i investeringporteføljen vil helseforetakene måtte tilføre ny kapital. Ved høy avkastning på investeringporteføljen vil helseforetakene kunne få fradrag i sine pensjonspremieinnbetalinger.

På lang sikt viser historien at investeringer i risikofylte aktivaklasser som eiendom, aksjer og alternative investeringer gir en høyere avkastning enn investering i bankinnskudd, pengemarkedsfond og statsobligasjoner. Valget av kapitalforvaltningsstrategi, der man bestemmer investeringsporteføljens risikoprofil og tilhørende forventede avkastning er derfor en viktig aktivitet for PKH. Kapitalforvaltningsstrategien fastsettes av PKHs styre og revideres årlig.

PKH har i dag store oppsparte fond («buffere») etter å ha oppnådd god avkastning siden oppstart i 2014. PKH kan derfor tåle relativt høy risiko i investeringsporteføljen, da eventuell negativ avkastning ett år kan dekkes av de oppsparte fondene.

Avkastningen i finansmarkedene har vært god de siste årene. Det har ikke vært store tap siden finanskrisen. Man kan ikke påregne at avkastningen blir like god og risikoen like lav fremover. PKH har som følge av dette valgt en balansert tilnærming, der risikonivået er moderat. Omlag 2/3 er plassert i rentebærende verdipapirer som pengemarkedsfond og obligasjoner. 1/3 er plassert i instrumenter med høyere risikoprofil, som aksjefond og næringseiendom.

PKH har ved inngangen til 2023 en eiendomsportefølje på ca 5 milliarder. Totalt eier vi direkte nærmere 100 000 kvm eiendom med en årlig leieinntekt på ca 200 millioner. Primært investerer vi direkte i ubelånt eiendom, men vi kan også investere indirekte i eiendom gjennom belånte og ubelånte fondsinvesteringer samt direkte i belånt eiendom.

• Målsatt allokering 15 %
• Minimum 10 %
• Maksimum 20 %

Struktur for investering

• Direkte investering i ubelånt eiendom
• Indirekte investering i eiendom (belånte og ubelånte fondsinvesteringer)
• Direkte investering i belånt eiendom

Strategiske mål

• Investere i en aktivaklasse som har gode diversifiseringsegenskaper i forhold til PKHs øvrige portefølje
• Investere i en aktivaklasse med realavkastningsegenskaper (positiv samvariasjon med inflasjon)
• Være langsiktig investor i en aktivaklasse der en kan forvente likviditetspremier over tid

Mål for avkastning

Gjennomsnittlig årlig totalavkastning over tid som overstiger risikofri rente med 3 prosentpoeng per år etter kostnader.

Type eiendom: Logistikk

Adresse: Glynitveien 13, Ski

Byggeår: 2011/2014

Areal: 14.539 kvm

Leietakere: Lilleborg AS

Forvalter: Höegh Eiendomsselskap AS

Type bygg: Kontor/handel

Adresse: Grensen 5-7 / Grensen 9B, Oslo

Byggeår: 1899/1980

Areal: 14.007 / 3.383 kvm

Leietakere (ikke alle leietakere er ført opp i listen under):

• Finn.no
• Lindex
• Outland AS

Forvalter: Malling & Co Forvaltning AS

Type eiendom: Kontor

Adresse: Grønland 55, Drammen

Byggeår: 2010

Areal: 11.114 kvm

Leietakere: NAV

Forvalter: Union Eiendomsutvikling AS

Type bygg: Kontor-, lager- og logistikkbygg

Adresse: Høgslundveien 15 & 17, Berger

Byggeår: 2018

Areal: 13.800 kvm.

Leietakere:

• Nor Tekstil AS
• Moltzau Packaging AS

Forvaltere: Fabritius Gruppen AS (teknisk) og Malling & Co Forvaltning AS (økonomisk)

Type eiendom: Logistikk

Adresse: Håndverksveien 13, 15 og 17, Ski

Byggeår: 2019/2020/2021

Areal: 11.300 kvm

Leietakere:

• Hurtigruta Carglass
• Leko Matter AS
• Outland AS
• Børresen Cooltech AS
• Mandarinen Oslo AS

Forvalter: Malling & Co Forvaltning AS

Type bygg: Kontorbygg

Adresse: Karvesvingen 2, Oslo (HasleLinje)

Byggeår: 2015

Areal: 14.280 kvm

Leietakere (ikke alle leietakere er oppført i listen under):

• COWI AS
• Thales Dis Norge AS

Forvalter: Höegh Eiendomsselskap AS

Type bygg: Kontorbygg

Adresse: Karvesvingen 3, Oslo (HasleLinje)

Byggeår: 2015

Areal: 14.779 kvm

Leietakere (ikke alle leietakere er oppført i listen):

• Oslo kommune Bymiljøetaten
• Oslo kommune Gravferdsetaten

Forvalter: Höegh Eiendomsselskap AS

Type eiendom: Kontor

Adresse: Rødbølveien 23, Larvik

Byggeår: 2023

Areal: 5.300 kvm

Leietakere: NAV Hjelpemiddelsentral i Vestfold og Telemark