Vedtekter - Legeordningen


§ 1–1 Om ordningen

Legeordningen ble opprettet 1. januar 2014 ved flytting av medlemmer, fratrådte og pensjonister fra Pensjonsordningen for sykehusleger i KLP, og pensjonsordningene i Akershus fylkeskommunale pensjonskasse (AFPK) og Vestre Viken Pensjonskasse (VVPK).

Rettigheter og forpliktelser knyttet til medlemmer, fratrådte og pensjonister flyttet fra Pensjonsordningen for sykehusleger i KLP, og fra pensjonsordningene i AFPK og VVPK, er overført Legeordningen i Pensjonskassen.



§ 1–2 Definisjoner

Definisjonene i § 1 i Vilkårene for Legeordningen i Pensjonskassen gjelder også for disse Vedtektene.



§ 1–3 Overføring av rettigheter

For leger som ved Legeordningens opprettelse ble overført fra medlemskap i Pensjonsordningen for sykehusleger i KLP og pensjonsordningene i AFPK og VVPK er de pensjonsrettigheter som vedkommende hadde opparbeidet ved overføringstidspunktet overført til Legeordningen i Pensjonskassen.

Forsikringstaker er ansvarlig for at leger som oppfyller vilkårene blir innmeldt i Legeordningen.



§ 1–4 Forsikringsforholdets rettsgrunnlag

Avtalen som inngås mellom det enkelte helseforetak (Forsikringstaker) og Pensjonskassen danner grunnlaget for rettsforholdet mellom Forsikringstaker og Pensjonskassen.

Overenskomstene mellom de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samt avtalene mellom den enkelte lege og Forsikringstaker danner rettsgrunnlaget mellom legene og Forsikringstakerne.



§ 1–5 Lovregulering

For Legeordningen gjelder Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (Samordningsloven) og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Dette innebærer at de pensjoner som er fastsatt i Vedtektene kapittel 7 til 11, samt del 2, bl.a. skal samordnes med annen tjenestepensjon og pensjon fra folketrygden.

Legeordningen reguleres også av Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (Forsikringsvirksomhetsloven) kapittel 10, og Lov 16. juni 1989 om forsikringsavtaler (Forsikringsavtaleloven).



§ 1–6 Regulering av pensjoner

Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

Regulering av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon reguleres etter første punktum i leddet her.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år, skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som etter Vedtektene § 7–1 første ledd, bokstav b, c og d får alderspensjon fra fylte 65 år skal omregnes på tilsvarende måte. Dersom medlemmet dør før omregningstidspunktet ved 65 eller 67 år, skal pensjonsgrunnlaget ved beregning av enke- eller enkemannspensjon og barnepensjon etter kapittel 9 og 10 omregnes ved at det oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet og frem til virkningstidspunktet for pensjonen. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.

Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stilling uten rett til straks å få pensjon eller avtalefestet pensjon fra Forsikringstaker, jf. Vedtektene § 11–1, reguleres med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon etter disse Vedtektene.

Når en arbeidstaker har gått over fra et høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget slik det fremkommer av Vedtektene § 4–4 reguleres tilsvarende.

Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kongen fastsetter etter Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (Folketrygdloven) § 19–14 åttende ledd.



§ 1-7 Pensjonsytelser i krig

Hvis Norge kommer i krig, kan Kongen bestemme at ytelsene fra Pensjonskassen kun skal utbetales delvis. Kongen kan også vedta andre begrensninger i de rettigheter som følger av Vedtektene dersom de tap Pensjonskassen har hatt på grunn av krigen gjør dette nødvendig.



§ 2–1 Legeordningens omfang

Legeordningen omfatter, med de unntak som følger av bestemmelsene i vedtektene kapittel 3, sykehusleger som er ansatt hos Forsikringstaker som har inngått avtale om pensjonsordning i Pensjonskassen, jf. Vedtektene § 1-4.



§ 2–2 Innmelding av fast ansatte

Fast ansatte leger som er ansatt med en arbeidstid på minst 20 prosent av full stilling meldes inn i pensjonsordningen fra den dagen de begynner i stillingen.

Alle arbeidsforhold hos Forsikringstaker innrapporteres til Pensjonskassen. Dersom stillingen er under minstegrensen hos en eller flere av Forsikringstakerne, oppfylles kravene til medlemskap dersom flere stillinger utgjør mer enn 14 timer pr uke. Samlet stillingsprosent hos samme Forsikringstaker kan likevel ikke overstige 100 prosent med mindre annet er tariffavtalt. Overtid skal ikke medregnes.

Ved beregning av stillingsprosent medregnes i tillegg til det fast avtalte også annen arbeidstid som nevnt i Vedtektene § 2-3, etterskuddsvis for hvert kvartal. Det gjelder også for leger som mottar alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP.



§ 2–3 Timelønnede, midlertidig ansatte, fast ansettelse under minstekravet, arbeid utover fast ansettelse mv.

Andre leger, enn de som kun har hatt faste ansettelser, som i løpet av et kvartal gjennomsnittlig har hatt en arbeidstid på minst 20 prosent stilling hos samme eller flere Forsikringstakere, skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. De skal da meldes inn på grunnlag av en gjennomsnittlig stillingsprosent for hele kvartalet. Det tas likevel ikke hensyn til stillingsprosent som overstiger 100 prosent hos den enkelte Forsikringstaker, med mindre annet er tariffavtalt. Overtidsarbeid skal ikke medregnes.

Leger som mottar alderspensjon eller tjenestepensjonsberegnet AFP, skal ikke gjeninnmeldes i ordningen, med mindre vedkommende har arbeidet i minst 168 timer i løpet av kvartalet.



§ 2–4 Medlemskap ved kortvarig opphold

Lege som har kortvarig opphold i tjenesten på grunn av skifte av stilling opprettholder sitt medlemskap i Legeordningen.



§ 2–5 Risikodekning for midlertidig ansatte

Midlertidig ansatte leger med en avtalt stillingsstørrelse som overstiger minstekravet for innmelding i Legeordningen, er risikodekket frem til utløpet av det kvartalet arbeidsforholdet påbegynnes. Risikodekningen innebærer at den ansatte ved uførhet, eventuelt de etterlatte ved dødsfall, vil ha rett til pensjon som om vedkommende skulle ha vært innmeldt fra ansettelsestidspunktet med den avtalte stillingsprosent.



§ 2–6 Uførepensjonister

Leger som får rett til midlertidig uføre- eller uførepensjon etter Vedtektene kapittel 8 er medlemmer i Legeordningen så lenge de har rett til slike ytelser.



§ 2–7 Endring/utmelding ved gjennomsnittsberegnede medlemskap

Dersom et medlem i løpet av et kvartal ikke har oppfylt minstekravet for medlemskap etter Vedtektene § 2–3, skal utmelding skje med tilbakevirkende kraft fra utløpet av forrige kvartal. Tilsvarende gjelder ved endring av stillingsprosent, se Vedtektene § 11-6 annet ledd om risikodekning og § 12–3 om tilbakebetaling av medlemsinnskudd.



§ 2–8 Når Pensjonskassens ansvar begynner å løpe

Pensjonskassens ansvar overfor den enkelte lege begynner tidligst å løpe fra det tidspunkt Forsikringstaker melder vedkommende inn i Legeordningen, dersom ikke annet følger av Vedtektene § 2–5.



§ 2–9 Forsikringsdekning og frivillig medlemskap under permisjon

Ved avtalt permisjon i inntil 2 år, uten eller med delvis lønn, er vedkommende dekket i tilfelle død eller uførhet som om de ikke hadde permisjon. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Dersom vedkommende er medlem av annen pensjonsordning i permisjonstiden, gjelder risikodekningen likevel ikke.

Et medlem har rett til å betale premie til Legeordningen i inntil 2 år under permisjon uten lønn eller med delvis lønn, for å få tiden medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon, eller uførepensjon, som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt. Inntrer uførheten under permisjonen skal tjenestetiden medregnes etter første ledd selv om uførepensjonen først kommer til utbetaling etter permisjonstidens utløp.

Ved frivillig medlemskap under permisjon blir vedkommende stående i Legeordningen. Hele årspremien blir likevel belastet medlemmet istedenfor forsikringstakeren. Eventuelle øvrige premieelementer blir i tilfelle belastet forsikringstaker. Den som ønsker å betale frivillig premie må melde dette til Pensjonskassen innen 2 måneder fra den dag vedkommende ble meldt ut av Legeordningen. Mottar medlemmet melding om utmeldingen senere enn 1 måned etter fratredelsen, har medlemmet 1 måneds frist, regnet fra den dag medlemmet mottok meldingen, til å gi melding om vedkommende ønsker å fortsette premiebetalingen.

I fristtiden er medlemmet sikret de samme pensjonsytelser som gjaldt før fratredelsen. Når særlige grunner gjør det rimelig, kan Pensjonskassen tillate slik premiebetaling selv om melding ikke er kommet inn før fristens utløp. Pensjonskassen kan tillate premiebetaling for lengre tid enn 2 år når særlige grunner taler for det. Når den egne premiebetaling etter dette punkt opphører uten at legens medlemskap i Legeordningen fortsetter gjennom Forsikringstaker, gjelder bestemmelsene i Vedtektene kapittel 11.

Et medlem som ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn betaler frivillig premie til Legeordningen, skal innbetale slik premie direkte til Pensjonskassen innen de frister Pensjonskassen fastsetter.

Etter forfall kan det kreves renter etter Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (Forsinkelsesrenteloven). Hvis premien ikke blir betalt, blir tiden ikke registrert som pensjonsgivende i Pensjonskassen.



§ 3–1 Tjenestetid under 3 år

Medlem som ved aldersgrensen ikke vil få en samlet pensjonsgivende tjenestetid på minst 3 år er unntatt fra medlemskap.



§ 3–2 Annen likeverdig pensjonsordning

Lege som oppfyller kravene til medlemskap i Legeordningen, jf. Vedtektene § 2, kan holdes utenfor Legeordningen dersom legen er medlem av annen pensjonsordning som er godkjent av Den norske legeforening og Spekter som en likeverdig pensjonsordning.



§ 3–3 Medlemskap i folketrygden

Lege som ikke er medlem av den norske folketrygden skal ikke være medlem av Legeordningen.



§ 4–1 Hva pensjonsgrunnlaget består av

Pensjonsgrunnlaget er den faste lønn medregnet personlige og faste tillegg av varig art samt lønn i bistilling knyttet til hovedstilling.

Pensjonsgrunnlaget kan etter avtale mellom de organisasjoner som representerer Forsikringstakerne i lønnsforhandlinger og Den norske legeforening, fastsettes særskilt når det finnes påkrevet på grunn av særegne avlønningsregler eller andre forhold.



§ 4–2 Gjennomsnittlig stillingsprosent

Når et medlem har hatt arbeid med varierende arbeidstid skal det ved pensjoneringen fastsettes en gjennomsnittlig stillingsprosent. Det skal ses bort fra endringer av stillingsprosent etter utløpet av siste kvartal før pensjoneringstidspunktet.

Ved fastsettelsen medregnes først perioder med den høyeste stillingsprosent, men ikke med mer enn den tid som svarer til full pensjon. Når pensjonsgrunnlaget skal beregnes tar man utgangspunkt i fast lønn for full stilling, omregner denne i henhold til gjennomsnittlig stillingsprosent, og medregner tillegg etter Vedtektene § 4–1.



§ 4–3 Lønn over 12G

Pensjonsgrunnlaget begrenses slik at den del av lønnen som overstiger 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) ikke medregnes. Pensjon på grunnlag av fratreden før 1. mai 2000 skal likevel beregnes av et pensjonsgrunnlag hvor bare 1/3 av lønn mellom 8 og 12 G er medregnet.



§ 4–4 Nedgang i pensjonsgrunnlag

Når et medlem har hatt høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet og dette ikke skyldes en alminnelig lønnsregulering, skal det høyere grunnlag gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og det lavere grunnlag for resten av medlemstiden. Ved eventuell deltidsstilling er det pensjonsgrunnlaget ved full stilling som er avgjørende for sammenligningen.

Medlemmer som har hatt en nedgang i samlet lønn for hel stilling på minst 10 prosent av G kan ha rett til et tillegg i alderspensjonen. Vilkåret er at medlemmet i en sammenhengende periode på 2 år forut for lønnsnedgangen har hatt et gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag – målt i antall G – som er høyere enn pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet. For deltidsansatte benyttes pensjonsgrunnlaget omregnet til hel stilling ved denne sammenligningen.

Pensjonen beregnes i så fall slik:

  • Det høyere pensjonsgrunnlaget (gjennomsnittsgrunnlaget i toårsperioden) medregnes for så mange pensjonsgivende tjenesteår som vedkommende i alt hadde opptjent fram til slutten av denne perioden.
  • I tillegg kommer pensjon beregnet etter det nye (lavere) pensjonsgrunnlag for de tjenesteår vedkommende har opptjent etter nevnte tidspunkt, likevel ikke for flere år enn at det til sammen blir full tjenestetid.

Denne paragrafen gjelder ikke ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter Vedtektene kapittel 8.



§ 4–5 Samtidige stillinger

Dersom et medlem har hatt flere stillinger samtidig, skal stillingene ses under ett ved pensjonsberegningen.



§ 4–6 Regulering av pensjonsgrunnlag

I alle de tilfeller hvor det på et senere tidspunkt skal foretas gjennomsnittsberegninger eller andre sammenligninger av pensjonsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlagene reguleres med lønnsveksten, jf. Vedtektene § 1–5 siste ledd.



§ 5–1 Tid som medregnes

Som medlemstid ved beregning av pensjon regnes den tid det er betalt medlemsinnskudd for, jf. Vedtektene § 12–3.

Som medlemstid regnes også den tid medlemmet har mottatt uførepensjon, likevel slik at pensjonsgrunnlaget fastsettes i forhold til uføregraden i nevnte tidsrom. Dette kan fravikes ved tilståelsen av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon.

Lege som tidligere har vært medlem av Pensjonsordningen for sykehushusleger i KLP, får medregnet medlemstiden i denne pensjonsordningen ved overgang til Legeordningen i Pensjonskassen, herunder eventuell medlemstid i KLPs pensjonsordning for overleger eller pensjonsordning for underordnede sykehusleger før 1. januar 1994.

Lege som tidligere har vært medlem i Pensjonsordningen for underordnede sykehusleger i KLP, får medregnet all tjenestetid som underordnet sykehuslege ved overgang til Legeordningen i Pensjonskassen. Dette gjelder uavhengig av om vedkommende i enkelte perioder ikke har vært medlem av noen pensjonsordning.

Som medlemstid regnes også den tid det er betalt premie for til Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S, i tiden før 1. januar 1967 vedrørende KLPs pensjonsordning for underordnede sykehusleger ved private sykehus, såfremt legen senere har vært medlem av Pensjonsordning for underordnede sykehusleger i KLP eller av Pensjonsordning for sykehusleger i KLP.

Leger som blir overført fra pensjonsordning i AFPK og VVPK får medregnet medlemstiden de har hatt i disse pensjonsordningene ved overføring til Legeordningen i Pensjonskassen.

Ved etterinnmelding eller endringer i medlemskapet tilbake i tid, skal Forsikringstaker betale en forsikringsteknisk beregnet engangspremie, jf. Vedtektene § 12-1 fjerde ledd.



§ 5–2 Overføringsavtale

Pensjonskassen har inngått avtale med Statens pensjonskasse om overføringer av pensjonsrettigheter, jf. Vilkårenes § 19 (Overføringsavtalen). Forutsetningen for at avtalen skal komme til anvendelse, er at Forsikringstaker har sluttet seg til avtalen gjennom å undertegne en tilslutningserklæring, og at arbeidstakerens opptjente rettigheter beregnes og reguleres som i Statens pensjonskasse.

For dem som er omfattet av avtalen, medregnes medlemstiden i de pensjonsordninger det er inngått avtale med. Pensjonen blir beregnet som om all opptjening hadde skjedd i én pensjonsordning, og hele pensjonen utbetales fra den pensjonsordning vedkommende sist var medlem av.

Avtalen regulerer også hvordan pensjonen skal fastsettes hvis arbeidstakeren helt eller delvis har samtidig opptjening i flere pensjonsordninger.



§ 5-3 Fremtidig medlemstid

Ved beregning av midlertidig uføre-/uføre-, ektefelle- og barnepensjon medregnes fremtidig medlemstid etter bestemmelsene i Vedtektene §§ 8-2, 9-2 og 10-2.



§ 5–4 Avrundingsregler

Ved beregning av samlet medlemstid blir del av år på 6 måneder eller mer regnet som helt tjenesteår, mens del av år på under 6 måneder ikke blir regnet med.



§ 6–1 Aldersgrense

Aldersgrensen er 70 år.



§ 7–1 Vilkår for alderspensjon

Fratrer et medlem helt eller delvis, og stillingsreduksjonen utgjør minst 10 prosent av full stilling, har det rett til alderspensjon beregnet etter Vedtektene § 7–3 a til d dersom

a) Medlemmet har fylt 67 år eller

b) Medlemmet har fylt 65 år og har minst 10 års medlemstid etter fylte 50 år eller

c) Medlemmet har fylt 65 år og fyller vilkårene i Vedtektene del 2 punkt 5 (AFP)

d) Medlemmet fratrådte før fylte 65 år, fylte vilkårene i Vedtektene del 2 (AFP) ved fratreden og har nå fylt 65 år.

Stillingsreduksjonen regnes med utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før fratreden.

Medlemmer og andre arbeidstakere ansatt hos Forsikringstaker tilsluttet Legeordningen har rett til alderspensjon etter Vedtektene § 7–3 f dersom de er omfattet av tariffavtale om AFP, og fyller kravene i bokstav c eller d ovenfor.

Alderspensjon etter første ledd bokstav b, c og d kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden da dette er å anse som AFP. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må denne stanses før det gis pensjon etter første ledd bokstav b, c og d. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter første ledd bokstav b, c og d til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.



§ 7–2 Pensjonsgrunnlag

Alderspensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag når vedkommende fratrer stillingen, jf. Vedtektene §§ 4–3 til 4–6.

Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse utover 1,25 G forholdsmessig ved deltidsstillinger de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, sees bort fra ved pensjonsberegningen.



§ 7–3 Beregning av alderspensjon

Den årlige alderspensjon beregnes slik:

a) Har medlemmet en medlemstid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

b) Har medlemmet en medlemstid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha avkortet alderspensjon som utgjør så mange trettideler av full pensjon som medlemmet har medlemsår.

c) Ved delvis fratreden jf. Vedtektene § 7–1 kan det utbetales gradert alderspensjon.

Dersom medlemmet har opptjent all pensjon i full stilling settes pensjonsgraden lik nedgangen i stillingsprosent.

Har medlemmet opptjent pensjon i stilling med deltid, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsprosent jf. Vedtektene § 4–2. Deretter fastsettes pensjonsgraden lik nedgangen i prosent av gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg.

d) Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i Vedtektene § 7–4.

e) Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget når pensjonen er beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen avkortet etter bokstav b eller gradert etter bokstav c, reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende.

f) Medlem som fratrer etter fylte 65 år eller går direkte over fra avtalefestet pensjon, skal ha en alderspensjon som inntil 67 år minst utgjør pensjonen beregnet etter Vedtektene del 2 (AFP).



§ 7–4 Levealdersjustering

Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder.

Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av forholdstall som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med 1943-kullet, jf. Folketrygdloven § 19–7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.

Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år.

Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholdstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fratrer stillingen helt, skal forholds-tallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.

Hvis Arbeidsdepartementet gir nærmere forskrifter om anvendelsen av forholdstall, gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for Legeordningen i Pensjonskassen.

Arbeidsdepartementets forskrifter om anvendelsen av forholdstall av 30.11.2010 nr. 1492, gitt i medhold av Lov om Statens pensjonskasse § 24 gjelder tilsvarende.



§ 7–5 Individuell garanti

Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i denne paragrafen.

Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på summen av

a) alderspensjonen etter denne Legeordningen samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter Samordningsloven, og

b) alderspensjon fra folketrygden.

For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. Vedtektene § 7–3 bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.

Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av pensjoner etter annet ledd. Eventuelle barnetillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.

Dersom alderspensjon etter Legeordningen er tatt ut før eller ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon, jf. Folketrygdloven § 19–5 første ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispensjonstillegg etter Folketrygdloven § 19–9 tredje ledd og tillegg etter Folketrygdloven § 19–14 femte ledd regnes med.

Dersom alderspensjon etter Legeordningen er tatt ut etter 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes som basispensjon dividert med forholdstallet på det tidspunktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter denne ordningen. Eventuelt basispensjonstillegg etter Folketrygdloven § 19–9 tredje ledd og tillegg etter Folketrygdloven § 19–14 femte ledd regnes med.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter tredje ledd fastsettes etter Vedtektene § 11–4.



§ 7–6 Samtidige arbeidsforhold

Medlem som samtidig tjener opp rett til pensjon i mer enn ett arbeidsforhold og fratrer et av disse med rett til straks løpende pensjon, får pensjonen beregnet etter regler som fastsettes av Pensjonskassen, jf. også Vedtektene § 5–2 siste ledd.



§ 7–7 Fradrag for sykepenger

Sykepenger fra folketrygden, beregnet av samme inntekter som har vært pensjonsgivende for alderspensjonen, går til fradrag i sin helhet dersom alderspensjonen er beregnet på grunnlag av full tjenestetid. Er alderspensjonen ikke beregnet for full tjenestetid, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.



§ 7–8 Ny innskuddspliktig stilling

Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar medlemspliktig stilling, jf. Vedtektene§§ 2–2 og 2–3. Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende dersom pensjonisten tar stilling som er medlemspliktig i annen pensjonsordning som går inn under Overføringsavtalen med Statens pensjonskasse.

Alderspensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom registrert stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 prosentenheter.

Er forskjellen minst 10 prosentenheter, utbetales fortsatt pensjon beregnet etter reglene i Vedtektene § 7–3 c.



§ 8-1 Vilkår for midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte i en slik grad at vedkommende ikke kan fortsette i sin vanlige stilling og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid. Ved vurdering av om det foreligger sykdom gjelder det samme sykdomsbegrepet som i Folketrygdloven kapittel 11 og 12.

Det er et vilkår for uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt, se Folketrygdloven § 12-7 første ledd. Midlertidig uførepensjon gis når det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt. Et medlem som er innvilget arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, får midlertidig uførepensjon. Et medlem som er innvilget uføretrygd fra folketrygden, får uførepensjon.

Dersom medlemmet ikke har tapt hele inntektsevnen i stillingen som gir rett til medlemskap i Legeordningen, ytes det redusert (gradert) pensjon svarende til den del av inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid som medlemmet kan utføre. Dersom pensjonisten har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, ytes pensjonen normalt etter samme grad som i folketrygden. Dersom medlemmet ikke hadde full stilling da uførheten inntrådte, fastsettes graden i forhold til inntekten i den reduserte stillingen. Det gis ikke pensjon ved lavere uføregrad enn 20 prosent.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon inntrer ikke når inntektsevnen blir nedsatt innen to år etter at medlemmet tiltrådte stillingen, og nedsettelsen skyldes en sykdom eller et lyte som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tiltredelsen, og som det må antas at han eller hun da kjente til jf. Forsikringsavtaleloven § 19-10. Det samme gjelder dersom et medlem som har deltidsstilling får økt stillingsprosenten. Det kan likevel gis hel eller delvis pensjon når særlige grunner taler for det.

Rett til uførepensjon etter kapitlet her har også den som har fratrådt stillingen med rett til oppsatt alderspensjon, og som senere blir innvilget uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjonen gis fra samme tidspunkt og med samme uføregrad som ytelsen fra folketrygden.



§ 8-2 Beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og medlemmets medlemstid. Har medlemmet tapt hele inntektsevnen, utgjør full pensjon summen av

a) 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp, likevel ikke mer enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget,

b) 3 prosent av Pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet og

c) 69 prosent av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12ganger grunnbeløpet.

Dersom inntektsevnen er nedsatt, men ikke i en slik grad at medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen etter første ledd og tillegges 66 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr.1 første ledd bokstav a og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d første punktum, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til syvende ledd.

Det pensjonsgrunnlaget medlemmet har på det tidspunktet uførepensjonen skal begynne å løpe, benyttes ved beregningen. Pensjonsgrunnlaget fastsettes etter Vedtektene kapittel 4, unntatt bestemmelsene i § 4-3 om gjennomsnittlig stillingsprosent. Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis, kan det ved beregning av pensjonen tas utgangspunkt i det pensjonsgrunnlaget medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod. Den stillingsprosenten medlemmet hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod, skal da legges til grunn ved beregningen.

Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet beregnet etter første og andre ledd.

Er medlemstiden kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det skal medregnes medlemstid medlemmet ville ha fått om han eller hun var blitt stående i stillingen til aldersgrensen (framtidig medlemstid), men ikke ut over 67 år.

Det medregnes ikke framtidig medlemstid dersom pensjonen er innvilget etter Vedtektene § 8-1 femte ledd. Uførepensjonen skal da avkortes etter forholdet mellom medlemstiden og den medlemstid vedkommende ville ha fått fra den dag han eller hun ble medlem av Legeordningen og fram til aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år. Overgangsregelen i § 11-4 fjerde ledd gjelder også for uførepensjon.

Skyldes uførheten en skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal pensjonen beregnes med full medlemstid.



§ 8-2 a Barnetillegg

Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6ganger folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget reduseres forholdsmessig hvis pensjonen er beregnet etter redusert medlemstid. Det samme gjelder ved redusert uføregrad.

Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Er barnetillegget redusert etter første ledd annet og tredje punktum, reduseres beløpsgrensen tilsvarende.

Barnetillegg utbetales til og med den måneden barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.



§ 8-3 Avkortning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon ved arbeidsinntekt

Pensjonen reduseres dersom pensjonisten har inntekt som overstiger en inntektsgrense som beregnes når uførepensjonen innvilges. Inntektsgrensen tilsvarer den inntekten pensjonisten er forutsatt å kunne skaffe seg etter uførheten og oppjusteres i samsvar med senere reguleringer av grunnbeløpet. Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen 40 prosent av 1 G per kalenderår.

Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med medlemmets uførepensjon ved 100 prosent uførhet og dividert med pensjonsgrunnlaget. Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter Folketrygdloven § 3-15 eller inntekt av samme art fra utlandet.Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver seg fra en avsluttet aktivitet.

Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om pensjonen reduseres på grunn av inntekt.

Det utbetales ikke pensjon når inntekten utgjør mer enn 80 prosent av samlet inntekt før uførhet.

Barnetillegg etter Vedtektene § 8-2 a reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert etter første og andre ledd.



§ 8-4 Krav om uførepensjon

Det er et vilkår for å få rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon at medlemmet setter fram krav om dette. Kravet og de enkelte terminytelser er gjenstand for foreldelse i henhold til bestemmelsen i Forsikringsavtaleloven § 18-6, jf. også Vedtektene § 13-6.

Et medlem som gjør krav på midlertidig uførepensjon eller uførepensjon, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendig for at Pensjonskassen skal kunne vurdere om vedkommende har rett til pensjon. Dersom Pensjonskassen finner det nødvendig, kan den som søker pensjon pålegges å la seg undersøke av en lege etter Pensjonskassens bestemmelse. Pensjonskassen dekker utgiftene ved undersøkelsen.

Et medlem som mottar pensjon, plikter å underrette Pensjonskassen om endringer i forhold som kan være avgjørende for om medlemmet fortsatt har rett til ytelsen. Medlemmet skal opplyse om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp. For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uførepensjon og alderspensjon fra Pensjonskassen.



§ 8-5 Utbetaling av midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal utbetales fra og med den måneden medlemmet fyller vilkårene. Pensjonen faller bort i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Etterbetaling av pensjon til medlem som mottar arbeidsavklaringspenger etter Folketrygdloven kapittel 11 eller uføretrygd etter Folketrygdloven kapittel 12, skal skje med samme virkningstidspunkt som for folketrygdens ytelser.

Retten til midlertidig uførepensjon og uførepensjon faller bort fra og med måneden etter at medlemmet når aldersgrensen for stillingen, men senest fra måneden etter fylte 67 år. Ved dødsfall utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden. Dersom avdøde etterlater seg ektefelle, løper pensjonen ytterligere en måned.

Dersom arbeidsavklaringspenger etter Folketrygdloven kapittel 11 er redusert eller stanset av andre grunner enn ved samtidig arbeid etter Folketrygdloven § 11-18, kan midlertidig uførepensjon reduseres eller stanses tilsvarende.

Et medlem som forsettlig er skyld i at inntektsevnen er nedsatt, har ikke rett til midlertidig uførepensjon eller uførepensjon. Medlemmet har heller ikke rett til pensjon dersom han eller hun uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak. Det samme gjelder dersom medlemmet opptrer på en måte som vedkommende bør forstå kan forverre helsetilstanden eller forlenge arbeidsuførheten.

Dersom medlemmet beholder retten til opprinnelig uføregrad etter Folketrygdloven § 12-9 tredje ledd (hvilende rett), beholder medlemmet også retten til opprinnelig uføregrad etter bestemmelsene her i samme tidsrom. Medlemmet må gi Pensjonskassen melding om at retten til opprinnelig uføregrad fra folketrygden er i behold.



§ 8-6 Revurdering

Spørsmålet om rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling.



§ 8-7 Fritak for medlemsinnskudd

Så lenge det løper uførepensjon har medlemmet rett til å bli helt eller delvis fritatt for å betale det innskudd som er fastsatt for vedkommende. Innskuddsfritakets grad retter seg etter graden av arbeidsuførheten.

Denne paragrafen kan fravikes ved innvilgelsen av uførepensjon.



§ 8-8 Tilsvarende anvendelse av forskrifter

Hvis departementet gir forskrifter om reduksjon av pensjon på grunn av inntekt, etteroppgjør, bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden, overgangsregler, inntektsprøving, samordning mm. gjøres tilsvarende bestemmelser gjeldende for Legeordningen.



§ 9–1 Vilkår for ektefellepensjon

Gjenlevende ektefelle etter et medlem har rett til ektefellepensjon. Det samme gjelder gjenlevende ektefelle etter tidligere medlem som mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon.

Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter innmelding i Legeordningen, eller etter at ekteskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen, eller ekteskapsinngåelsen, og som en av ektefellene må antas ha kjent til.



§ 9–2 Beregning av ektefellepensjon

a) Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Se likevel overgangsregler i punkt b. Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag i Vedtektene kapittel 4. Er den avdødes medlemstid 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Dersom den avdødes medlemstid er mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde har medlemsår.

Dersom avdøde medlem mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon legges samlet faktisk medlemstid til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn, men ikke utover 67 år. Ved fastsettelse av fremtidig stillingsprosent tas utgangspunkt i stillingsprosent ved utløpet av siste kvartal før dødsfallet.

b) Når den gjenlevende ektefellen er født før 1. juli 1950, og avdøde ble medlem i Legeordningen første gang før 1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Legeordningen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010. Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i punkt a, tredje til åttende punktum gjelder tilsvarende. Pensjonen reduseres evt. etter reglene i Vedtektene § 9–3. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem omfattet av andre punktum. Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter andre punktum for tjenestetid opptjent etter 1. januar 1994.



§ 9–3 Reduksjon ved inntekt og annen pensjon

Enkemannspensjon fastsatt etter Vedtektene § 9–2, punkt b skal reduseres i henhold til reglene i pkt. a og b nedenfor, i nevnte rekkefølge. Det samme gjelder enkepensjoner fastsatt etter § 9–2, punkt b i de tilfeller medlemmet er innmeldt første gang etter 1. oktober 1976.

a) Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra denne eller annen tjenestepensjonsordning, skal enke-/enkemannspensjon fra pensjonskassen reguleres etter bestemmelsene her.

Har den gjenlevende ektefellen alderspensjon, skal pensjonene ikke overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevende ektefelles og den avdødes alderspensjoner. Avdødes alderspensjon regnes av samme pensjonsgrunnlag og medlemstid som er lagt til grunn for enke- eller enkemannspensjonen. Det overskytende beløpet skal gå til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen.

Har den gjenlevende ektefellen uførepensjon, skal enke- eller enkemannspensjonen utgjøre det beløpet som framkommer etter annet ledd når en benytter en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og medlemstid som uførepensjonen. Dersom uførepensjonen er gradert, skal den beregnede alderspensjonen graderes tilsvarende.

b) Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen avkortes. Avkortningen skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.

Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra Legeordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketrygden. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt. Når gjenlevende er fylt 70 år reduseres pensjonen ikke på grunn av ervervsinntekt.

Forskrift om fastsetting av ervervsinntekt for enker (enkemenn) i tjenestepensjonsordningen, gitt med hjemmel i Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse, gjelder tilsvarende.



§ 9–4 Opphør ved gjengifte

Løpende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men den begynner å løpe igjen dersom det nye ekteskap oppløses ved død eller skilsmisse.

Når en ektefellepensjon er opphørt fordi gjenlevende ektefelle har inngått nytt ekteskap, kan pensjonskassen bestemme at vedkommende skal få sin pensjon helt eller delvis tilbake dersom ektefellene samlet ikke har tilstrekkelige eksistensmidler.

Stans og igangsetting av pensjon i henhold til denne paragraf skjer fra og med måneden etter at den begivenhet fant sted som betinget stansen eller igangsettingen.



§ 9–5 Ektefellepensjon etter flere

Har vedkommende rett til ektefellepensjon fra Legeordningen også etter den siste ektefelle, kan den samlede ektefellepensjon ikke overstige ektefellepensjonen etter 30 års medlemstid etter den ektefelle som hadde det høyeste pensjonsgrunnlag.



§ 9–6 Fraskilt ektefelle

Det avgjøres etter den ekteskapslovgivning som gjelder til enhver tid, om fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon og i tilfelle hvorledes ektefellepensjonen skal deles mellom gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle, jf. Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (Ekteskapsloven) §§ 86–89.



§ 9–7 Registrert partner

Gjenlevende registrert partner, jf. Ekteskapsloven § 95, har samme rett til ytelser etter bestemmelsene i Vedtektene kapittel 9 som gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle.

For ektefellepensjon beregnet etter Vedtektene § 9–2 punkt b gjelder reglene i § 9–3.



§ 10–1 Vilkår for barnepensjon

Når et medlem dør har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Pensjonskassen kan innvilge barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.

Pensjonen løper til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1. januar 2001 løper likevel bare til utløpet av den måned barnet fyller 18 år. For disse kan Pensjonskassen innvilge hel eller delvis pensjon inntil 21 år dersom omsynet til barnets utdanning gjør det rimelig og barnet ikke forsørger seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, betales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.



§ 10–2 Beregning av barnepensjon

Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med Pensjonsgrunnlag menes Pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i kapittel 4.

Er den avdødes pensjonsgivende tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår.

Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges den faktiske medlemstiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Ellers skal den medlemstiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.

Barnepensjon etter medlem som er død før 1.7.2000 beregnes likevel etter de satser som gjaldt ved dødsfallet.



§ 11–1 Vilkår for oppsatt pensjon

Medlem som slutter i Forsikringstakerens tjeneste uten å få rett til straks begynnende pensjon eller avtalefestet pensjon fra Forsikringstakeren, og som derved blir utmeldt av Legeordningen, har rett til oppsatt pensjon hvis opparbeidet medlemstid er på minst 3 år.



§ 11–2 Omfang

Den oppsatte pensjon omfatter uføre-, alders-, ektefelle- og barnepensjon.



§ 11–3 Utbetaling av oppsatt pensjon

Oppsatt alderspensjon utbetales fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden eller senest når aldersgrensen for stillingen er nådd. Dersom alderspensjon fra folketrygden er redusert etter Folketrygdloven § 19-10 skal alderspensjon frem til 70 år (aldersgrensen) reduseres etter samme forhold.

Rett til uførepensjon inntrer når det tidligere medlem får rett til uføretrygd fra folketrygden. De nærmere regler følger av Vedtektene kapittel 8.

Rett til ektefellepensjon og barnepensjon inntrer når vilkårene i vedtektene kapittel 9 og 10 er oppfylt.

Pensjonen løper fra måneden etter at retten har oppstått, alderspensjon likevel senest fra alderspensjon fra folketrygden utbetales.

Pensjonen utbetales i tilfelle ut måneden etter dødsmåneden. Dersom det tidligere Medlem etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn, løper pensjonen ytterligere 1 måned.



§ 11–4 Beregning av pensjon

Den oppsatte pensjonen beregnes av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet og skal levealdersjusteres etter Vedtektene § 7-4. Pensjonsgrunnlaget reguleres med lønnsveksten frem til tidspunktet det ytes pensjon etter bestemmelsene i dette kapittel. Når en arbeidstaker har gått fra et høyere til et lavere pensjonsgrunnlag, jf. Vedtektene § 4–4 første ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen reguleres tilsvarende. Reguleringsfaktoren for lønnsveksten etter Folketrygdloven § 19–14 første ledd, jf. åttende ledd legges til grunn. Oppsatt alderspensjon under utbetaling reguleres etter Vedtektenes § 1–5. Senere regulering skjer som for øvrige løpende pensjoner.

Ville medlemmet oppnådd mindre enn 30 års medlemstid ved aldersgrensen, avkortes pensjonen etter reglene i Vedtektene § 7–3 bokstav b.

Ville medlemmet oppnådd mer enn 30 års medlemstid, avkortes pensjonen etter forholdet mellom medlemstiden og den medlemstid medlemmet ville oppnådd ved aldersgrensen, likevel ikke mer enn 40 år.

Medlemmer som ved Legeordningens opprettelse ble overført fra medlemskap i:

  • Pensjonsordningen for sykehusleger i KLP, og var medlem før 1. januar 1972, skal likevel ha pensjon beregnet som 30-deler.
  • AFPK, og som hadde kommunal pensjonsordning før 1. januar 1967, skal likevel ha pensjon beregnet som 30-deler.
  • VVPK, og som hadde kommunal pensjonsordning før 1. juli1975, skal uansett ha pensjon beregnet som 30-deler.

Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal alderspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med forholdstallet som gjelder ved 67 år. Oppsatt uføre-, etterlatte, og barnepensjon levealdersjusteres ikke.



§ 11–5 Bortfall av rett til oppsatt pensjon

Tar det tidligere medlem på ny stilling som medfører medlemskap i Legeordningen eller annen pensjonsordning som går inn under Overføringsavtalen med Statens Pensjonskasse, faller retten til oppsatt pensjon bort. Medlemstiden medregnes som pensjonsgivende i den nye stilling.

Er den oppsatte alderspensjonen blitt igangsatt før inntreden i den nye pensjonsberettigede stilling, faller denne pensjonen bort, eller reduseres etter de regler som fremgår av Vedtektene § 7–8.



§ 11–6 Melding om rettigheter

Når Pensjonskassen får melding om at et medlem slutter i tjenesten, skal Pensjonskassen sende melding om pensjonsrettighetene, herunder retten til å fortsette premiebetalingen. Ved uførhet eller død som inntrer innen 14 dager etter at slik melding er sendt, er medlemmet, eventuelt de etterlatte, sikret pensjon som om utmeldingen ikke var skjedd. Selv om melding ikke sendes, opphører likevel Pensjonskassens ansvar 2 måneder etter at medlemmet sluttet i tjenesten. Retten til å fortsette premiebetalingen opphører 6 måneder etter at pensjonskassens ansvar falt bort.

Medlemmet, eventuelt de etterlatte, er sikret pensjon etter den til en hver tid registrerte stillingsprosent og pensjonsgrunnlag, selv om utmelding eller andre endringer skal skje med tilbakevirkende kraft, jf. Vedtektene § 2–7.



§ 11–7 Fortsettelse av medlemskap

Pensjonskassen kan inngå avtale med et annet livsforsikringsselskap om at fratrådt medlem kan fortsette premiebetalingen der. Betales premie til et livsforsikringsselskap gjelder premiebetalingsreglene i dette.



§ 11–8 Permisjon uten lønn

Når utmeldingen skyldes permisjon uten lønn gjelder bestemmelsene i Vedtektene § 2–9.



§ 12–1 Premie

Premien består av Forsikringstakers andel og medlemsinnskudd. Premien fastsettes av Pensjonskassens styre i prosent av pensjonsgrunnlaget. Medlemsinnskuddet er 2 prosent av pensjonsgrunnlaget. Forsikringstakers andel fastsettes slik at premien er tilstrekkelig til å dekke Legeordningens utgifter (etter forsikringsteknisk gjennomsnittsberegning). Legeordningen er en egen regnskapsførende enhet.

Premien betales for den tid medlemmet mottar lønn for stillingen, eller mottar sykepenger, omsorgspenger, opplæringspenger, pleiepenger, fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger i henhold til Folketrygdloven.

Pensjonsgrunnlaget beholdes uforandret når lønn og pensjonsgivende tillegg erstattes av ytelser fra folketrygden. Medlemsinnskuddet skal da utgjøre 2 prosent av det faktisk utbetalte, mens premien til Pensjonskassen fortsatt skal beregnes i prosent av pensjonsgrunnlaget.

Ved etterinnmelding kan det innkreves en særskilt beregnet forsikringsteknisk engangspremie for den periode etterinnmeldingen gjelder for. Det samme gjelder ved andre endringer i medlemskapet tilbake i tid. Krav på forsikringsteknisk beregnet premie forfaller på det tidspunkt etterinnmelding foretas.



§ 12–2 Premie ved redusert lønn/permisjon

I den tid medlemmet på grunn av permisjon, redusert arbeidstid eller andre forhold i tjenesten – herunder delvis arbeidsuførhet – mottar bare en del av lønnen, betales premie (Forsikringstakers andel og medlemsinnskudd) bare av denne del. Under pliktig militærtjeneste eller siviltjeneste med delvis lønn betales Forsikringstakerens andel ut fra full lønn.

Ved permisjon uten lønn i kortere tid enn en måned betales full premie. Ved lengre permisjon uten lønn stoppes premiebetalingen.

Ved permisjon med lønn skal et medlem likevel meldes ut hvis det er innmeldt i full stilling via en annen Forsikringstaker. Ved deltidsstilling hos annen Forsikringstaker skal samlet stilling begrenses til 100 prosent.



§ 12–3 Ansvar for medlemsinnskudd

Forsikringstakeren er ansvarlig for at medlemsinnskuddet blir trukket fra før lønnen blir betalt. Likeledes er Forsikringstakeren ansvarlig for at medlemsinnskuddet blir trukket fra folketrygdytelser som nevnt i § 12–1 annet ledd. Medlemmet anses å ha betalt medlemsinnskuddet når det har fått utbetalt lønn eller trygdeytelser som nevnt med fradrag av pliktig medlemsinnskudd.

Medlemsinnskudd som er trukket for et kvartal skal tilbakebetales dersom medlemmet utmeldes med tilbakevirkende kraft.



§ 12–4 Ansvar for å betale premie

Forsikringstakeren betaler premien til Pensjonskassen. Premien forfaller til betaling med en forholdsmessig andel, første gang ved utløpet av det kvartal avtale om deltakelse i Legeordningen er inngått, og deretter etterskuddsvis hvert kvartal. Det kan avtales andre forfallstidspunkter. Ved for sen betaling betales forsinkelsesrente etter Forsinkelsesrenteloven.

Dersom premien ikke betales ved forfall, skal Pensjonskassen sende nytt premievarsel med 14 dagers frist. Betales ikke premien innen denne fristen, bortfaller Pensjonskassens ansvar, jf. Forsikringsavtaleloven § 14–2. Medlemmene skal i så fall varsles ved skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte. For det enkelte medlem opphører forsikringen tidligst en måned etter at slikt varsel er gitt eller medlemmet på annen måte er kjent med forholdet, jf. Forsikringsavtaleloven § 19–6 annet ledd.



§ 13–1 Betalingsmottaker

Utbetaling av pensjon skjer til den pensjonsberettigede. Barnepensjon til umyndige barn utbetales til barnets mor eller far, eller til eventuell annen verge. Restpensjon utbetales til ektefellen. Etterlater pensjonisten seg ikke ektefelle, skjer utbetalingen til boet. Likestilt med ektefelle er registrert partner.

Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Dersom mottakeren ikke har slik konto kan pensjonskassen bestemme at merkostnadene ved annen betalingsmåte avregnes i utbetalingen.



§ 13–2 Start og opphør av utbetaling

Alderspensjon løper fra den dag medlemmet ikke lenger mottar lønn. Ektefellepensjon og barnepensjon løper fra og med den måned medlemmet dør. Barnetillegg til alderspensjon utbetales tidligst fra den dag barnet blir født.

Alderspensjon, ektefellepensjon og barnepensjon løper ut måneden etter den måned den berettigede dør. Alderspensjon løper ytterligere 1 måned dersom medlemmet etterlater seg ektefelle, registrert partner eller pensjonsberettiget barn. Barnetillegg løper ut måneden etter barnets død. Barnepensjon og barnetillegg som skal opphøre pga. barnets alder, løper ut den måned hvor alderen nås.

For utbetaling av pensjon etter oppsatte rettigheter gjelder reglene i Vedtektene § 11–3, og for utbetaling av midlertidig uførepensjon og uførepensjon gjelder reglene i § 8-5.



§ 13–3 Opplysningsplikt

Ethvert medlem og enhver som hever eller krever pensjon er forpliktet til å gi Pensjonskassen de opplysninger, legitimasjoner og attester som er tilgjengelig for vedkommende og som Pensjonskassen trenger for å kunne ta stilling til pensjonskravet og utbetale pensjonen. Vedkommende må gi riktige og fullstendige svar på Pensjonskassens spørsmål.

Dersom det ved fremsetting av pensjonskrav gis uriktige eller ufullstendige opplysninger som vedkommende vet eller må forstå kan medføre at det blir utbetalt pensjon som vedkommende ikke har krav på, kan pensjonen reduseres eller falle bort etter bestemmelsene i Forsikringsavtalelovens § 18-1.



§ 13–4 Tilbakekreving

Dersom pensjonisten har mottatt pensjon i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt pensjon kan også ellers kreves tilbakebetalt dersom pensjonisten, eller noen som har handlet på vegne av ham, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger, eller der det ikke er gitt opplysninger om forhold av betydning for utbetalingen av pensjonen, jfr. § 13-3. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes en feil fra Pensjonskassens side og pensjonisten burde ha forstått dette.

I andre tilfeller enn nevnt i foregående ledd kan for mye utbetalt pensjon kreves tilbake, dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Krav om tilbakebetaling etter dette ledd er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

Det feilutbetalte kan trekkes i fremtidige ytelser fra Legeordningen, likevel ikke med større beløp enn hva som kan ansees rimelig sett i forhold til pensjonistens økonomi og forholdene forøvrig.



§ 13–5 Renter

Den pensjonsberettigede kan kreve renter fra to måneder etter at melding om forsikringstilfellet ble sendt pensjonskassen, men tidligst fra de enkelte terminbeløp forfaller til betaling. Dette gjelder bare dersom ikke annet følger av Forsikringsavtaleloven § 18–4. Ved tilbakekreving av pensjon kan Pensjonskassen kreve renter fra 1 måned etter at krav om tilbakebetaling ble fremsatt, jf. Forsinkelsesrenteloven § 2.



§ 13–6 Foreldelse

Krav på forfalte pensjonsterminer foreldes normalt 3 år fra forfall. Pensjonskravet som sådan foreldes normalt 10 år fra siste termin ble utbetalt eventuelt fra første gang det kunne vært krevet utbetaling, jf. Forsikringsavtalelovens § 18–6.



§ 13–7 Krav overfor folketrygden

Pensjonskassen kan pålegge den pensjonsberettigede å søke om de ytelser vedkommende er berettiget til fra folketrygden. Dersom slik søknad ikke umiddelbart fremsettes, kan Pensjonskassen foreta samordning som om slike ytelser var tilstått, eventuelt kan Pensjonskassen bestemme at pensjonen i sin helhet skal falle bort. Bestemmelsen gis ikke anvendelse for alderspensjonister som er fylt 67 år senest 1. juli 1996.



§ 14–1 Anke til Trygderetten

Vedtak om ytelser fra Legeordningen kan ankes inn for Trygderetten, jf. Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (Trygderettsloven).



1. Innledende bestemmelser

Med avtalefestet pensjon – AFP – menes den pensjon et medlem har rett til etter disse Vedtektene. Fratreden med AFP skal være et tilbud om frivillig fratreden med pensjon.

Den som tar ut AFP kan ikke samtidig ta ut pensjon fra Legeordningen. Retten til å fratre med AFP skal for øvrig ikke berøre de rettigheter og plikter som følger av Legeordningens ordinære regler.



2. AFP fra 62 år til 65 år

Pensjonskassens ansvar for ordningen med AFP fra 62 år til 65 år begrenser seg til å administrere ordningen for Forsikringstakers ansatte. Ordningen med AFP fra 62 år til 65 år er ikke en del av Legeordningen og finansieres fullt ut av forsikringstaker, herunder Pensjonskassens administrasjonskostnader ved dette.

Forsikringstaker har 100 prosent selvrisiko for AFP fra 62 år til 65 år. Dette innebærer at innbetalingene til dekning av kostnadene ved AFP fra 62 år til 65 år vil kunne variere betydelig over tid, avhengig av alderssammensetningen og uttakshyppighet hos egne ansatte. Utbetaling av AFP på vegne av Forsikringstaker er betinget av at Forsikringstaker dekker kostnadene i samsvar med punkt 2.



3. AFP fra 65 år til 67 år

Fra 65 år inngår AFP som en del av rettighetene fra Legeordningen, uavhengig av om pensjonisten mottar pensjon beregnet etter reglene i Legeordningen, eller i henhold til punkt 7 første ledd.

Forsikringstaker skal betale tilskudd tilsvarende sin prosentvise andel av det til enhver tid samlede pensjonsgrunnlaget i Pensjonskassen. Tilskuddet fastsettes av Pensjonskassen. Tilskuddet fastsettes slik at det er tilstrekkelig til å dekke forventet krav samt Pensjonskassens administrasjonskostnader. Tilskudd beregnes frem til nådd pensjonsalder, dog ikke utover fylte 67 år.



4. Pensjonsalder

Medlemmer som har fylt 62 år, fratrer med minst 10 prosent av full stilling og fyller vilkårene i punkt 5, har rett til avtalefestet pensjon i samsvar med punkt 7 første ledd.

Medlemmer har rett til AFP beregnet etter reglene i Vedtektene, dersom de har fylt 65 år, har fratrådt med minst 10 prosent av full stilling, og enten har minst 10 års medlemskap i Legeordningen etter fylte 50 år eller fyller vilkårene i punkt 5.



5. Vilkår

For å få rett til AFP må medlemmet være tilsatt i lønnet arbeid fram til uttakstidspunktet. Medlemmer som må slutte i arbeid på grunn av sykdom anses likevel som tilsatt i hele sykepengeperioden, likevel ikke lenger enn 52 uker.

Medlemmet må ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 prosent stilling, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet jf. punkt 6, hos samme Forsikringstaker eller annen Forsikringstaker med pensjonsordning omfattet av Overføringsavtalen de siste 3 år. Sammenhengende medlemskap i Forsikringstakers tjenestepensjonsordning, tilsvarende minst 20 prosent stilling, regnes i denne forbindelse som sammenhengende tjeneste.

De som permitteres i samsvar med Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (Permitteringslønnsloven) beholder retten til AFP i den tiden de er permittert. Det samme gjelder de som har velferdspermisjon i inntil 3 måneder og de som har permisjon for å inneha offentlig verv eller tillitsverv.

Det er et vilkår at medlemmet ikke mottar noen tjenestepensjon eller andre ytelser som er finansiert av Forsikringstaker på uttakstidspunktet, uten motsvarende arbeidsplikt. AFP kan likevel tilstås medlemmer som oppebærer en delvis uførepensjon finansiert av Forsikringstaker.

Se Vedtektene punkt 10 tredje ledd, vedrørende de som får utbetalt ytelser fra folketrygden.
Medlemmet må oppfylle opptjeningskravene i punkt 6.

Vilkårene i punkt 5 gjelder ikke for pensjon beregnet etter reglene i punkt 7 tredje ledd for dem som fyller kravet om 10 års medlemskap i Legeordningen etter fylte 50 år, jf. punkt 4 annet ledd.



6. Opptjeningskrav

I tillegg til at kravene mht. alder i punkt 4 første ledd og yrkesaktivitet i punkt 5 må være oppfylt, må vedkommende på uttakstidspunktet fylle følgende vilkår:

  1. Medlemmet må ha en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet, og dessuten ha hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret.
  2. Medlemmet må ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret.
  3. Medlemmet må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger grunnbeløpet.

Dersom poengtall ikke er fastsatt for året før uttaksåret, fastsettes et foreløpig poengtall på grunnlag av foreliggende opplysninger om pensjonsgivende inntekt i det aktuelle året.

Med pensjonsgivende inntekt menes inntekt som nevnt i Folketrygdloven § 3-15, det vil i hovedsak si personinntekt unntatt pensjon.

Når den pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene skal vurderes i forhold til grunnbeløpet, skal vurderingen skje i forhold til grunnbeløpet i det år inntekten falt.



7. Pensjonens sammensetting

Fra 62 til 67 år består AFP av grunnpensjon, tilleggspensjon/særtillegg og et AFP-tillegg som utgjør kr 20 400 pr. år, samt eventuelt et tillegg for forsørget ektefelle. Full pensjon, før AFP-tillegget, tilsvarer ugradert uførepensjon som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før Lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, likevel slik at grunnpensjon fastsettes etter reglene i Folketrygdloven § 3-2. Det gis ikke poengtillegg etter § 7-3 nr. 3 i tidligere Lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd. Det skal heller ikke tas hensyn til en avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid. Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon i Folketrygdloven § 3-24, men slik at det bare ytes tillegg for forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre.

Pensjonen kan ikke overstige 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt i folketrygden på årsbasis ved fratredelsen, jf. forskrift av 30.11.2011 nr. 1093 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) § 3.

Fra den første i måneden etter fylte 65 år beregnes AFP etter reglene i Legeordningen dersom vilkårene for dette i punkt 4 annet ledd er til stede og dersom det gir en høyere utbetaling enn etter punkt 7 første ledd.



8. Regulering av pensjonen

Pensjonen reguleres årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt forsørgingstillegg og AFP-tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Reguleringsfaktoren etter Folketrygdloven § 19 -14 annet ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut. Ved regulering av forsørgingstillegg legges reguleringsfaktoren etter Folketrygdloven § 19-14 tredje ledd til grunn.



9. AFP og arbeidsinntekt

Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av AFP, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av den tidligere pensjonsgivende inntekt. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15.000 kroner. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon, skal det foretas et etteroppgjør. Forskrift av 30.11.2010 nr. 1493 om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) gjelder tilsvarende.

Denne bestemmelsen gjelder likevel ikke for dem som får sin pensjon beregnet etter Legeordningens ordinære regler, jf. punkt 7 tredje ledd.



10. Virkningstidspunkt mv.

AFP kan tidligst ytes fra og med kalendermåneden etter at pensjonsalder iht. Vedtektene punkt 4 er nådd og vedkommende har satt fram krav om ytelser. Pensjon kan dog først iverksettes fra lønnsopphør. Det kan gis etterbetaling for inntil 3 kalendermåneder før den måned kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene ellers var oppfylt.

Dersom vedkommende mottar arbeidsavklaringspengeruføretrygd eller etterlattepensjon fra folketrygden, inntrer retten til AFP tidligst fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned ytelser som nevnt falt bort. Retten til AFP faller bort fra og med den kalendermåned vedkommende mottar slike ytelser fra folketrygden. Denne begrensning gjelder likevel ikke for AFP beregnet etter reglene i Legeordningen, jf. punkt 7 tredje ledd.

Det kan heller ikke tas ut AFP samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis AFP. Det kan heller ikke ytes avtalefestet pensjon etter denne ordningen til en person som mottar eller har mottatt AFP etter AFP-tilskottsloven.

Retten til AFP faller bort fra og med kalendermåneden etter at vedkommende fyller 67 år.

Med Forsikringstakers samtykke kan medlemmer ta ut delpensjon.



Godkjennelse

Endring av disse Vedtekter skal godkjennes av Spekter og Den norske legeforening før de legges frem for Pensjonskassens styre for vedtak.