Finansiell informasjon

Pr. 31.12.2023 utgjør pensjonskassens forvaltningskapital 44,3 milliarder kroner. På denne siden finner du informasjon om vår kapitalforvaltning, oversikt over pensjonskassens eiendommer og tilgang til årsrapporter og resultatrapporter.

Kapitalforvaltning

 

Rapporter


Årsrapport

Årsrapport

Årsrapport 

Årsrapport 

Årsrapport 

Årsrapport 

 

Kapitalforvaltningsstrategi og bærekraftsinformasjon

Kapitalforvaltningsstrategi

PKH er en ansvarlig investor som søker å kombinere flere ting på én gang. Vi skal gi våre medlemmer en markedsmessig avkastning som sikrer deres framtidige pensjon. Samtidig skal dette skje innen et rammeverk som tar hensyn til faktorer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG). Vi må samtidig ta i betraktning at på veien mot et utslippsfritt samfunn, trenger verden fossil energi før ny teknologi er på plass. Summen av dette er at vi søker selskaper som viser omstillings- og tilpasningsevne. På samme måte som vi ønsker å samarbeide med forvaltere som evner å plukke ut relative vinnere blant disse. PKH er opptatt av en årsak-virking innen ESG-arbeidet, det vil si at det gir reell effekt. 

Bilde av vindmøller ved havetPKHs kapitalforvaltningsstrategi skal sikre at pensjonskassen oppnår en god avkastning med en risiko som er tilpasset styrets risikovilje og pensjonskassens risikobærende evne. PKH skal innrette sine investeringer i ulike aktivaklasser med sikte på å gi konkurransedyktig avkastning innenfor de risikorammer som gis. Begrensninger på risikoen innebærer at pensjonskassen skal beskytte bufferkapital og egenkapital og søke å ha en stabil avkastning. Risikoviljen operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for solvenskapitaldekning og tilhørende et system for risikostyring og rapportering. Det skal legges vekt på langsiktighet, risikospredning og kostnadseffektivitet samt en ansvarlig og bærekraftig forvaltning. 

Et viktig prinsipp for PKH er å sette sammen porteføljer med gode risikoegenskaper, både på aktivaklassenivå og verdipapirnivå. Dette bidrar til å stabilisere porteføljen. En veldiversifisert portefølje kan forventes å ha en relativt gunstig utvikling uavhengig av markedsforholdene. Andelen risikable aktiva (aksje-, eiendoms-, rente- og kredittrisiko) i 2023 settes til et nivå som samsvarer med PKHs risikoevne og risikovilje. Det er styret i PKH som fastsetter målsatt allokering og allokeringsrammer. PKHs allokering er strategisk, og er ment å ligge relativt stabilt for en lengre periode. Det er likevel lagt opp til at allokeringen kan endres over tid, ved at det er gitt rammer for avvik fra strategisk allokering. 

For å nå våre mål tar PKH hensyn til faktorer som miljø, sosiale forhold og foretaksstyring. Dette er innbakt i vår kapitalforvaltning innenfor rammen av prinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning og i tråd med styrets vedtatte overordnede strategi. Det legges samtidig til at ESG-faktorene og de etiske retningslinjene for PKHs investeringsvirksomhet ikke skal medføre lavere forventet avkastning og risiko-forhold for finansporteføljen over tid, selv om dette vil kunne inntreffe i kortere perioder.  

PKH utkontrakterer i stor grad forvaltningen av finansporteføljen til eksterne forvaltere, og det er derfor viktig at kravene til etiske retningslinjer og ESG-faktorer ikke blir så omfattende eller spesialtilpassede at tilfanget av investeringsalternativer blir for smalt. Det er videre sentralt at PKHs etiske retningslinjer baserer seg på allment aksepterte prinsipper basert på etikk og moral i den norske befolkning, og som støttes av den norske stat. 

Bilde av en solcellepark i naturenFor eksternt forvaltede midler setter PKH som minimumskrav at PKHs midler skal følge de etiske kriteriene som til enhver tid er valgt av Finansdepartementet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Selskaper ekskluderes fra investeringsuniverset ved brudd på de fastlagte kriteriene innen rimelig tid. 

PKH ønsker å benytte eksterne forvaltere som har en tydelig strategi for eierskapsutøvelse. PKH skal innenfor en forretningsmessig forsvarlig ramme velge forvaltere som setter søkelys på positive screeningskriterier eller bærekraftige investeringer/ESG-faktorer, dersom forvalterne ellers vurderes å ha like god evne til å skape god risikovektet avkastning over tid. 

Offentliggjøringsforordningen trådte i kraft i Norge 1. januar 2023 gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Fondsforvaltningsselskap i EU har etter offentliggjøringsforordningen en plikt til å klassifisere hvert enkelt fondsprodukt innen tre kategorier. Artikkel 9-fond har bærekraftige investeringer som investeringsmål og skal i utgangspunktet kun gjøre bærekraftige investeringer. Det er få finansielle produkter per i dag som kan klassifiseres som et Artikkel 9-produkt grunnet strenge og omfattende opplysnings- og rapporteringskrav. Artikkel 8-fond fremmer miljømessige eller sosiale karakteristikker ved forvaltning av fondet, men har ikke en eksplisitt målsetning om å kun gjennomføre investeringer som er bærekraftige. Artikkel 8-fond investerer likevel kun i selskaper som følger «good governance». Det er fortsatt flest artikkel 6-fond i EU. Artikkel 6-fond beskriver hvordan bærekraftsrisikoene er integrert i investeringsbeslutninger og vurderer de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på fondet. I tilfelle fondsleverandøren vurderer at bærekraftsrisikoene ikke er relevante ift. artikkel 6-fondet skal dette begrunnes.  

PKH søker å investere i artikkel 8- og artikkel 9-fond som tilbys av finansmarkedsdeltakere som er underlagt offentliggjøringsforordningen i EU. For aktører utenfor EU, slik som EØS, USA og Singapore er dette ofte ikke praktisk mulig. I fravær av artikkel 8- og artikkel 9-fond vil PKH søke å verifisere at forvalter har et ESG-fokus innenfor rammen av prinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning.   

PKH har en betydelig andel obligasjoner som vi selv forvalter. Minst 90 % av vår interne renteportefølje skal være investert i obligasjoner utstedt av offentlige utstedere i OECD, grønne obligasjoner, lån til virksomheter med lav utslippsintensitet (inkludert bank- og finansinstitusjoner), eller selskaper med en tydelig bærekraftstrategi.  

PKH skal bidra til at markedsplassene PKH deltar på skal være transparente, og at finansielle transaksjoner skal kunne gjennomføres uten unødvendige kostnader og i ordnede former.   

PKHs eiendommer skal også være miljøvennlige over tid. I dag er fem av PKHs syv bygg miljøsertifisert. PKH har en pågående totalrehabilitering av kontoreiendommen Grensen 9 B. PKH har fokus på ombruk av materialer, og foreløpige indikasjoner viser at bygget vil kunne oppnå BREEAM NOR-klassifiseringen «Very good» etter ferdigstillelse. Utover dette har det blitt installert solcelleanlegg på taket til Håndverksveien 13-17.  

PKH har engasjert et eksternt rådgivningsmiljø for å gjennomføre en ekstern gjennomlysning av pensjonskassens investeringer ved utgangen av 2022. Analysen vurderes å være dekkende da over ¾ av samlet portefølje har blitt gjennomlyst. For aksjer, der ESG-risikoen er størst, har PKH fått en tillagt ESG rating på 96 % av underliggende aksjer. For PKHs egenforvaltede obligasjonsportefølje er det lavere datadekning da flere norske utsteder ikke gir tilstrekkelig data. Dette gjelder blant annet norske kommuneobligasjoner og utlån til norske sparebanker. Vi har likevel grunn til å tro at ESG-profilen til disse aktørene er på den positive siden.
 

Bilde av grafer som viser datadekning og kvalitet. Obligasjoner 55%, aksjer 19%, eiendom 13%, bank og pensjonsmarked 4% og alternative investeringer 8%

PKH har vurdert investeringene i børsnoterte obligasjoner og børsnoterte aksjer på utvalgte områder innen ESG. Vi har blant annet gjennomlyst porteføljene våre og innhentet informasjon om de underliggende porteføljeselskapenes utslipp av klimagasser. Med en diversifisert portefølje er PKH eksponert for et stort antall selskaper, og det er ikke alle som offentliggjør informasjon om utslipp, eller hvor informasjonen er tilgjengeliggjort via ESG-dataplattformer. Per årsskiftet hadde ca. halvparten av porteføljeselskapene offentliggjort utslippsinformasjon i årsrapporter eller bærekraftsrapporter. I tillegg hadde vi tilgang på utslippsestimater for ca. 10 % av selskapene, hvilket betyr at vi hadde datadekning på ca. 60 % av den børsnoterte delen av porteføljen vår for å vurdere klimagassutslipp.  

Ved årsskiftet 2022/2023  var de estimerte finansierte klimagassutslippene i PKHs portefølje 90 590 tonn CO2-ekvivalenter. Dette inkluderer porteføljeselskapenes vektede scope 1 og 2 utslipp, og utelukker altså scope 3 og 4, samt utslipp knyttet til statsobligasjoner. PKH vil ta inn scope 3 og 4, samt utslipp knyttet til statsobligasjoner i analysen når det foreligger en allmenn akseptert markedspraksis for beregningsmetodikk.  

Ett av de viktigste målene i ESG-analysen er karbonintensitet. Dette er selskapenes klimagassutslipp delt på selskapenes salgsinntekter, hvilket så summeres basert på porteføljevekting. Hvor store klimagassutslipp et selskap har er avhengig av størrelsen på selskapet. Store selskaper slipper ut mer rett og slett fordi de er større. Intensiteten er et godt mål fordi utslippene justeres for størrelse. Dette betyr at det er sammenlignbart på tvers av fond, porteføljer og investorer. PKHs samlede karbonintensitet for aksje- og renteporteføljen var på 10 tCO2e/mill NOK per årsskiftet. Aksjeporteføljens isolerte, porteføljevektede karboninntekter var ca. 12 tCO2e/mill NOK og renteporteføljen var tilsvarende ca. 9 tCO2e/millioner norske kroner. Til sammenligning ligger Oslo Børs på ca. 23 tCO2e/mill NOK og global referanseindeks for aksjer rundt 12 tCO2e/mill NOK. PKH har ikke hatt tilgang til nødvendig gjennomlysningsdata på obligasjonssiden, men vi har gjort en innbyrdes sammenligning av de ulike fondene og delporteføljene og konkludert at porteføljen presterer etter forventningene.  

Vi har også vurdert porteføljens ESG-rating. Dette er en karakter som gis til de underliggende selskapene av dataleverandøren som vi har benyttet (MSCI ESG), og er et mål på selskapets langsiktige tilpasningsdyktighet til risikofaktorer knyttet til ESG. Samlet får PKHs børsnoterte portefølje AAA, hvilket er høyeste karakter. Det er noe uenighet i markedet om hvorvidt ESG-rating kan benyttes til å fatte investeringsbeslutninger, da det er stor variasjon i metodikk og fremgangsmåte og dermed også i endelig selskapsvurdering mellom ulike ratingbyråer. Vi anser imidlertid denne målingen som en god overordnet «helsesjekk» av porteføljen. Analysen benyttes for å avdekke om det er enkelte områder av porteføljen som presterer dårligere enn vi forventer oss, eller om utviklingen går i feil retning. Vurderingen per årsskiftet var at prestasjonen var god.  

Diagram som viser samlet fordeling på ESG-rating

PKH sin portefølje oppnår høyeste rating, en ESG score på AAA. Gjennomsnittet er likevel litt lavere, naturlig nok da AAA er en toppscore. Det er innenfor forventingen at over tid kan denne samlede scoren variere noe, altså i perioder falle litt ned, da vi eksempelvis investerer tidvis mer i markeder som framvoksende markeder der det er mye vanskeligere å oppnå best karakter. Verdensindeksen for framvoksende land isolert sett ligger i dag på rundt A. I perioder kan vi også har mer eksponering i Norge, noe som potensielt kan trekke ned grunnet eksponering mot oljeindustrien. 

Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) gjennomførte i 2022 for første gang en måling av klimarisiko i porteføljene til europeiske pensjonsinnretninger. Det var plukket ut 187 pensjonsinnretninger fra 18 land hvorav PKH var én av syv fra Norge. Dette utvalget av pensjonsinnretninger utgjorde samlet sett 65 prosent av verdien av alle ytelsesbaserte pensjonsordninger i Europa.  

EIOPAs stress scenario tok utgangspunkt i et klimaskifte som adresserte behov for en brå overgang av karbonprising for å imøtekomme fastsatt mål knyttet til 1,5 graders målet i Paris-avtalen. Klimascenarioet besto av at det i 2030 må iverksettes en drastisk økt karbonprising for å komme i mål i 2050, med etterfølgende effekt av økt karbonpris på 100 dollar i løpet av perioden 2030-2032. I stresstesten ble dette anskueliggjort på investeringsporteføljen til pensjonsinnretningens balanse, målt som et engangssjokk på balanseførte verdier per 31.12.2021.  

Hovedkonklusjonen fra stresstesten er at europeiske pensjonsinnretninger har en vesentlig eksponering mot transisjonsrisiko. Det ble målt et gjennomsnittlig samlet verdifall på 12,9 prosent på balanseførte verdier, som målt i euro beløp seg til 255 milliarder. I gjennomsnitt var rundt 6 prosent av egenkapitalinvesteringene og 10 prosent av obligasjonsinvesteringene investert i karbon intensive industrier som gruvedrift, elektrisitet, gass og transport. Disse sto alene for nedskrivninger i størrelsesorden 20-38 prosent i stresstesten. Dette viser bransjens sårbarhet i forhold til klimarisiko dersom selskaper globalt ikke innretter sin virksomhet ved å ta det grønne skifte på alvor. 

EIOPA sin stresstest modell viste et nedskrivningsbehov på 8,5 prosent av PKHs investeringsportefølje som målt i kroner beløp seg til 3,8 milliarder. Dette innebærer en reduksjon i solvenskapitaldekningen på 19 prosentpoeng.  

Bærekraftsinformasjon

Lov om offentliggjøring av bærekrafsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer trådte i kraft 1. januar 2023 i Norge. Loven gjennomfører EU-direktivene offentliggjøringsforordningen og taksonomiforordningen i norsk rett. PKH er som pensjonskasse en "finansmarkedsdeltaker" etter offentliggjøringsforordningen og tilbyr det finansielle produktet offentlig tjenestepensjon til sine medlemmer som i kraft av sin arbeidsavtale med arbeidsgiver (helseforetaket) automatisk opptas som medlem.

Offentliggjøringsforordningen pålegger finansmarkedsdeltakere som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet til å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurderinger ved investeringer og i godtgjørelsespolicyen. Det skal også opplyses om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investeringsbeslutninger. For PKH betyr dette at slik informasjon skal publiseres på nettsiden, i årsrapporten, i den årlige pensjonsoppgaven til medlemmene, og når medlemmene automatisk opptas i tjenestepensjonsordningen.

 

Bilde av en glasskule i en hånd som viser en bro i naturenRetningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer i PKHs investeringsbeslutningsprosess 

Bærekraftrisiko er i offentliggjøringsforordningen definert som en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en mulig eller faktisk negativ innvirkning på investeringens verdi. PKH ønsker å arbeide med bærekraft innenfor et rammeverk som ikke går på akkord med utsikter til god avkastning og akseptabel risikoprofil. Miljørisiko og andre typer risiko knyttet til bærekraft er risikoer som kan bidra til økt finansiell risiko, og er dermed risikoer som fra et finansielt perspektiv skal unngås. 

EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og prosjekter. EU har nylig vedtatt endelige tekniske kriterier for hvilke aktiviteter som er miljømessig bærekraftige under to av seks klima- og miljømål i taksonomien herunder målene om begrensning av klimaendringer og tilpasning til klimaendringer. Rapporteringspliktige foretak i EU har siden januar 2022 hatt plikt til å rapportere etter det nye taksonomiregelverket, og i Norge gjelder dette fra 1. januar 2023. For at investorer som PKH skal kunne måle og sammenligne selskaper på tvers av bransjer, er det helt nødvendig å få selskapene til å rapportere på området med ett sett felles kriterier og det er svært positivt at taksonomiforordningen søker å oppnå dette.

Kvaliteten på data har imidlertid vært en krevende utfordring så langt. De datakildene som har blitt utviklet har lav innbyrdes validitet, hvor det er liten sammenheng mellom vurderingen av enkeltselskap på tvers av dataleverandører. Dette, sammen med praktiske eksempler på svakheter i datakvaliteten eller mangel på data, tyder på at validiteten på utslippsdata i disse databasene er lav. Innen energisektoren er det også tegn på at markedsaktørene og myndighetene ikke har tatt innover seg totalkompleksiteten og omfanget av det grønne skiftet. Det er i skrivende stund eksempler på det i den globale politiske dagsorden, der energiforsyningen til Europa er på agendaen, sett fra et storpolitisk perspektiv.  

Per i dag mangler PKH tilstrekkelig data for å vurdere de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på PKHs tjenestepensjonsordning ved investeringer i ulike aktiva klasser. PKH antar at datakvaliteten vil bli bedre med årene som kommer og har et samarbeid med ekstern leverandør for å få oppdaterte data slik at PKH på sikt bedre kan vurdere de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på PKHs offentlige tjenestepensjonsordning. PKH hensyntar derfor bærekraftrisikoer i sine investeringer der dette er praktisk mulig, slik som ved kjøp av fast eiendom. Det som da vurderes i due diligence-prosessen er om det er sannsynlig at investeringen vil få redusert verdi som følge av for eksempel flom, ras, tørke eller annet ekstremvær som følge av klimaendringene og som kan utgjøre en bærekraftrisiko. Slike bærekraftsrisikoer inngår i vurderingen av om investeringen skal foretas.
  

Bilde av vindmøller i naturenGodtgjørelsespolitikk i forbindelse med integrering av bærekraftsrisikoer 

PKHs ansatte har fastlønn og bærekraftsrisiko er ikke integrert i PKHs godtgjørelsesordninger.  
 

Negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer og produktklassifisering 

Bærekraftsfaktorer er i offentliggjøringsforordningen definert som miljøspørsmål, sosiale spørsmål og personalspørsmål samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon. Som følge av mangel på data som lar seg etterprøve er det per i dag vanskelig å hensynta bærekraftfaktorer ved investeringer i alle aktiva klasser. Overordnet og i effekt hensyntar derfor ikke PKH negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer i henhold til EUs nye regelverk om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Investeringene som ligger til grunn for tjenestepensjonsordningen, tar derfor ikke hensyn til EUs kriterier for miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet. I henhold til taksonomiforordningen artikkel 7 opplyser vi således om det følgende hva gjelder PKHs tjenestepensjonsordning: ”Dette finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.”  

Det skjer imidlertid en utvikling på dette området som følge av EUs offensive regelverk for å fremme et nettonullutslipp samfunn innen 2050. PKH antar at det vil være mulig å i større grad få tilgang på entydig data når det gjelder bærekraftfaktorer og bærekraftrisiko om noen år, slik at det rent praktisk vil være mulig å ta hensyn til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer slik de er definert i EUs nye regelverk ved fremtidige investeringer.

 

Nyttig å vite om kapitalforvaltning i PKH

PKH krever inn pensjonspremier fra helseforetakene. Premieinnbetalingene er avhengige av antall ansatte hos foretakene, de ansattes lønn, stillingsprosent, alder, uføregrad og andre faktorer. Premieinnbetalingenes størrelse beregnes av PKHs aktuar etter å ha samlet inn disse dataene på personnivå.

Hver ansatt hos helseforetakene opparbeider seg i løpet av yrkeskarrieren pensjonsrettigheter. Det er disse rettighetene som skal dekkes av premieinnbetalingene som beskrevet over. Når den ansatte går over i pensjonistenes rekker begynner pensjonsutbetalingene.

PKH krever i dag inn mer i årlig premie enn det betales ut i årlig pensjon. Det overskytende blir investert i verdipapirer. PKH har derfor en betydelig portefølje med finansielle investeringer.

PKH må årlig levere en avkastningsgaranti på pensjonsmidlene på ca. 2,2 %. Dersom investeringsporteføljen ikke oppnår avkastningsgarantien må underskuddet dekkes av oppsparte fond («buffere») eller hvis nødvendig ved innskudd fra helseforetakene. Dersom PKH oppnår en avkastning som er høyere enn avkastningsgarantien går overskuddet til fondsavsetninger («buffere») eller til premiefond som helseforetakene kan benytte til å betale fremtidige pensjonspremier.

Avkastningen til investeringsporteføljen vil derfor ha konsekvenser for helseforetakenes pensjonskostnad. Ved tap i investeringporteføljen vil helseforetakene måtte tilføre ny kapital. Ved høy avkastning på investeringporteføljen vil helseforetakene kunne få fradrag i sine pensjonspremieinnbetalinger.

På lang sikt viser historien at investeringer i risikofylte aktivaklasser som eiendom, aksjer og alternative investeringer gir en høyere avkastning enn investering i bankinnskudd, pengemarkedsfond og statsobligasjoner. Valget av kapitalforvaltningsstrategi, der man bestemmer investeringsporteføljens risikoprofil og tilhørende forventede avkastning er derfor en viktig aktivitet for PKH. Kapitalforvaltningsstrategien fastsettes av PKHs styre og revideres årlig.

PKH har i dag store oppsparte fond («buffere») etter å ha oppnådd god avkastning siden oppstart i 2014. PKH kan derfor tåle relativt høy risiko i investeringsporteføljen, da eventuell negativ avkastning ett år kan dekkes av de oppsparte fondene.

Avkastningen i finansmarkedene har vært god de siste årene. Det har ikke vært store tap siden finanskrisen. Man kan ikke påregne at avkastningen blir like god og risikoen like lav fremover. PKH har som følge av dette valgt en balansert tilnærming, der risikonivået er moderat. Omlag 2/3 er plassert i rentebærende verdipapirer som pengemarkedsfond og obligasjoner. 1/3 er plassert i instrumenter med høyere risikoprofil, som aksjefond og næringseiendom.

PKH har ved inngangen til 2023 en eiendomsportefølje på ca 5 milliarder. Totalt eier vi direkte nærmere 100 000 kvm eiendom med en årlig leieinntekt på ca 200 millioner. Primært investerer vi direkte i ubelånt eiendom, men vi kan også investere indirekte i eiendom gjennom belånte og ubelånte fondsinvesteringer samt direkte i belånt eiendom.

  • Målsatt allokering 15 %
  • Minimum 10 %
  • Maksimum 20 %

Struktur for investering

  • Direkte investering i ubelånt eiendom
  • Indirekte investering i eiendom (belånte og ubelånte fondsinvesteringer)
  • Direkte investering i belånt eiendom

Strategiske mål

  • Investere i en aktivaklasse som har gode diversifiseringsegenskaper i forhold til PKHs øvrige portefølje
  • Investere i en aktivaklasse med realavkastningsegenskaper (positiv samvariasjon med inflasjon)
  • Være langsiktig investor i en aktivaklasse der en kan forvente likviditetspremier over tid

Mål for avkastning

Gjennomsnittlig årlig totalavkastning over tid som overstiger risikofri rente med 3 prosentpoeng per år etter kostnader.

 

Våre eiendommer

Logistikkbygg i Glynitveien 13, Ski

Type eiendom: Logistikk

Adresse: Glynitveien 13, Ski

Byggeår: 2011/2014

Areal: 14.539 kvm

Leietakere: Lilleborg AS

Forvalter: Höegh Eiendomsselskap AS

Grensen 5 - 7 i Oslo

Type bygg: Kontor/handel

Adresse: Grensen 5-7 / Grensen 9B, Oslo

Byggeår: 1899/1980

Areal: 14.007 / 3.383 kvm

Leietakere (ikke alle leietakere er ført opp i listen under):

  • Finn.no
  • Lindex
  • Outland AS

Forvalter: Malling & Co Forvaltning AS

Kontorbygg på Grønland 55, Drammen, hvor NAV er leietaker

Type eiendom: Kontor

Adresse: Grønland 55, Drammen

Byggeår: 2010

Areal: 11.114 kvm

Leietakere: NAV

Forvalter: Union Eiendomsutvikling AS

Kontor-, lager- og logistikkbygg i Høgslundveien 15-17, Berger

Type bygg: Kontor-, lager- og logistikkbygg

Adresse: Høgslundveien 15 & 17, Berger

Byggeår: 2018

Areal: 13.800 kvm.

Leietakere:

  • Nor Tekstil AS
  • Moltzau Packaging AS

Forvaltere: Fabritius Gruppen AS (teknisk) og Malling & Co Forvaltning AS (økonomisk)

Håndverksveien_13-17 på Ski utenfor Oslo. Bilde levert av Jørgen Egeland i nyebilder.no

Type eiendom: Logistikk

Adresse: Håndverksveien 13, 15 og 17, Ski

Byggeår: 2019/2020/2021

Areal: 11.300 kvm

Leietakere:

  • Hurtigruta Carglass
  • Leko Matter AS
  • Outland AS
  • Børresen Cooltech AS
  • Mandarinen Oslo AS

Forvalter: Malling & Co Forvaltning AS

Karvesvingen 2, HasleLinje i Oslo. Bilde levert av Höegh Eiendom.

Type bygg: Kontorbygg

Adresse: Karvesvingen 2, Oslo (HasleLinje)

Byggeår: 2015

Areal: 14.280 kvm

Leietakere (ikke alle leietakere er oppført i listen under):

  • COWI AS
  • Thales Dis Norge AS

Forvalter: Höegh Eiendomsselskap AS

Karvesvingen 3 på HasleLinje i Oslo. Bilde levert av Höegh Eiendom.

Type bygg: Kontorbygg

Adresse: Karvesvingen 3, Oslo (HasleLinje)

Byggeår: 2015

Areal: 14.779 kvm

Leietakere (ikke alle leietakere er oppført i listen):

  • Oslo kommune Bymiljøetaten
  • Oslo kommune Gravferdsetaten

Forvalter: Höegh Eiendomsselskap AS

Type eiendom: Kontor

Adresse: Rødbølveien 23, Larvik

Byggeår: 2023

Areal: 5.300 kvm

Leietakere: NAV Hjelpemiddelsentral i Vestfold og Telemark