Aldersgrensen følger stillingen du er ansatt i og angir når du ikke lenger har rett til å fortsette i stillingen. De fleste stillinger har en aldersgrense på 72 år.

Du kan søke arbeidsgiveren din om å fortsette i stillingen etter aldersgrensen, men du har ikke krav på dette.

Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder, som angir når du kan gå av med pensjon.

Noen stillinger har en lavere aldersgrense, også kalt særaldersgrense. Du finner mer informasjon om særaldersgrense lenger ned på siden.

Alderspensjon er inntekten du skal leve av når du blir eldre. Hvilke regler som gjelder for offentlig tjenestepensjon, avhenger blant annet av når du er født.

Født i 1963 eller senere

Er du født i 1963 eller senere, tjener du opp alderspensjon etter nye regler fra 2020. Har du opptjening fra før 2020, beholder du denne.

Den offentlige tjenestepensjonen kommer i tillegg til alderspensjonen fra Nav. AFP er også endret fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig pensjon.

Født i 1962 eller tidligere

Er du født i 1962 eller tidligere, har du alderspensjon etter de gamle reglene. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.

De fleste kan ta ut alderspensjon fra måneden etter at de fyller 67 år. For å få utbetalt tjenestepensjon fra 67 år må du også ta ut alderspensjon fra folketrygden.

De nye pensjonsreglene fra 2020 endrer ikke medlemskapet ditt eller medlemsinnskuddet på to prosent.

Alderspensjonen fra Nav bygger på pensjonsopptjeningen din gjennom arbeidslivet. Hvilke regler som gjelder, avhenger av når du er født.

Alleårsregelen

Alleårsregelen ble innført i folketrygden fra 2011. Den innebærer at alle år med pensjonsopptjening teller med. Jo lenger du jobber, desto mer pensjon kan du tjene opp.

Alleårsregelen gjelder bare for alderspensjon.

Hvilke regler gjelder for deg?

Født i 1953 eller tidligere
Pensjonen beregnes etter de gamle reglene, der de 20 årene med høyest pensjonsopptjening har betydning.

Født i 1954–1962
Pensjonen beregnes etter en kombinasjon av gamle og nye regler.

Født i 1963 eller senere
Pensjonen beregnes etter alleårsregelen. Det betyr at alle år med pensjonsopptjening teller med.

Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en ytelse fra Nav som skal sikre deg inntekt når sykdom eller skade gjør at du trenger hjelp for å komme tilbake i arbeid.

Hjelpen fra Nav kan blant annet være arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging.

AFP er en pensjonsordning som er forskjellig avhengig av når du er født.

Født i 1962 eller tidligere
AFP er en tidligpensjon som gir deg mulighet til å gå av med hel eller delvis pensjon mellom 62 og 67 år.

Født i 1963 eller senere
AFP er en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til annen alderspensjon. Du kan ta ut AFP fra du fyller 62 år, dersom du oppfyller vilkårene. AFP utbetales resten av livet.

Dersom du som pensjonist forsørger barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg i pensjonsutbetalingen.

Barnetillegg ved AFP

Født i 1962 eller tidligere

Hvis du får AFP beregnet som tjenestepensjon fra 65 til 67 år, kan du få barnetillegg i denne perioden. Du kan ikke få barnetillegg før du fyller 65 år.

For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering ved full medlemstid. Har du kortere medlemstid, blir beløpet redusert forholdsmessig.

Barnetillegget opphører måneden etter at barnet fyller 18 år og kan ikke forlenges.

Barnetillegg ved alderspensjon

Født i 1962 eller tidligere

For hvert barn utgjør barnetillegget 10 prosent av bruttopensjonen. Pensjonen inkludert barnetillegg kan ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering ved full medlemstid. Har du kortere medlemstid, blir beløpet redusert forholdsmessig.

Barnetillegget opphører måneden etter at barnet fyller 18 år og kan ikke forlenges.

Født i 1963 eller senere

Hvilke regler som gjelder, avhenger av hvilken pensjon du har:

• Særalderspensjon/tidligpensjon: Du kan få barnetillegg etter de samme reglene som for dem som er født i 1962 eller tidligere.
• Alderspensjon for opptjening før 1. januar 2020: De samme reglene gjelder, men barnetillegget kan tidligst utbetales fra måneden etter at du fyller 65 år.
• Alderspensjon for opptjening fra 1. januar 2020: Du får ikke barnetillegg.

Barnetillegget samordnes ikke med ytelser fra folketrygden.

Barnetillegg ved uførepensjon

For hvert barn du forsørger, kan du få et barnetillegg på 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan ikke overstige 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G.

Barnetillegget blir redusert dersom du har kortere enn full medlemstid eller en uføregrad på mindre enn 100 prosent.

Barnetillegget opphører måneden etter at barnet fyller 18 år.

Basispensjon er grunnlaget for beregning av alderspensjonen din fra folketrygden.

Basispensjonen er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon før det tas hensyn til levealdersjustering og tidspunktet du tar ut pensjonen.

Begrepet gjelder for deg som er født i 1962 eller tidligere.

Besteårsregelen er den gamle opptjeningsmodellen i folketrygden. Pensjonen beregnes ut fra de 20 årene du har hatt høyest pensjonsgivende inntekt i forhold til grunnbeløpet (G). Regelen fases gradvis ut og gjelder derfor ulikt avhengig av når du er født.

Født i 1953 eller tidligere
Pensjonen beregnes etter besteårsregelen.

Født i 1954–1962
Pensjonen beregnes etter en kombinasjon av besteårsregelen og alleårsregelen.

Født i 1963 eller senere
Hele alderspensjonen fra folketrygden opptjenes etter alleårsregelen.

Betinget tjenestepensjon er en livsvarig pensjon for deg som er født i 1963 eller senere og som ikke har rett til AFP. Pensjonen kommer i tillegg til alderspensjonen din.

Du tjener opp betinget tjenestepensjon fra 1. januar 2020 og frem til og med måneden du fyller 62 år.

Betinget tjenestepensjon kan tas ut fra du fyller 62 år, og uttaket må starte senest når du fyller 72 år.

Bruttopensjon er offentlig tjenestepensjon beregnet på bakgrunn av medlemskapet ditt i PKH, før eventuell samordning med folketrygden og andre ytelser. Ordningen gjelder for deg som er født i 1962 eller tidligere.

Ved full opptjening skal tjenestepensjonen og folketrygden samlet utgjøre omkring 66 prosent av pensjonsgrunnlaget før levealdersjustering.

Delingstall brukes til å beregne pensjonen din og tar hensyn til hvor lenge årskullet ditt forventes å leve. Jo tidligere du tar ut pensjon, desto flere år skal pensjonen fordeles over.

Har du opptjening etter de nye reglene i folketrygden, beregnes den årlige pensjonen ved å dele pensjonsbeholdningen din på et delingstall.

Hvem gjelder delingstall for?

Født i 1963 eller senere
Delingstall brukes ved beregning av alderspensjon fra folketrygden. Det brukes også ved beregning av alderspensjon, AFP og betinget tjenestepensjon fra PKH.

Født i 1954–1962
Alderspensjonen fra folketrygden beregnes etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Delingstall brukes på den delen som er opptjent etter de nye reglene.

Født i 1953 eller tidligere
Delingstall brukes ikke ved beregning av alderspensjonen fra folketrygden.

Nav fastsetter delingstallene for hvert årskull. Delingstallene er de samme for kvinner og menn.

Etterlattepensjon er pensjon som kan utbetales til etterlatte når et medlem i PKH dør.

Ektefelle, registrert partner og barn kan ha rett til etterlattepensjon. Ytelsene kalles ektefellepensjon og barnepensjon.

For deg som er født i 1962 eller tidligere, foretar vi et etteroppgjør hvert år. Når skatteoppgjøret foreligger, kontrollerer vi om du har fått utbetalt riktig AFP.

Hvis den faktiske inntekten din avviker med mer enn toleransebeløpet på 0,26 G fra inntekten AFP-en er beregnet ut fra, fastsetter vi en ny pensjonsgrad. I 2026 er toleransebeløpet 33 842 kroner.

Du får etterbetalt pensjon dersom du har fått for lite, og må betale tilbake dersom du har fått for mye.

Er du født i 1963 eller senere, gjelder andre regler for AFP. Livsvarig AFP kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert.

Hvert år kontrollerer vi om du har fått utbetalt riktig uførepensjon. Etteroppgjøret gjennomføres når skatteoppgjøret for det aktuelle året er klart.

Vi sammenligner inntekten som uførepensjonen din ble beregnet ut fra, med de endelige inntektsopplysningene fra skatteoppgjøret.

Har du fått utbetalt for lite uførepensjon, får du en etterbetaling. Har du fått utbetalt for mye, må du betale tilbake.

Har du arbeidet i et EU/EØS-land, kan tjenestetiden din der ha betydning for retten til pensjon fra PKH. På samme måte kan tjenestetid i Norge ha betydning for retten til pensjon i andre EU/EØS-land.

Regelverket bygger på fire hovedprinsipper:

• Likebehandling: Du skal som hovedregel ha de samme rettighetene som innbyggerne i landet du arbeider i.
• Sammenlegging: Opptjeningstid fra flere land kan legges sammen når retten til pensjon vurderes.
• Forholdsmessig beregning: Hvert land beregner og utbetaler pensjon ut fra opptjeningstiden du har der.
• Utbetaling på tvers av land: Pensjonen kan som hovedregel utbetales selv om du bor i et annet EU/EØS-land.

Folketrygden er grunnlaget for det offentlige sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. Som hovedregel er alle som bor eller arbeider i Norge, medlemmer av folketrygden.

Folketrygden omfatter blant annet alderspensjon, uføretrygd og ytelser til etterlatte. De fleste ytelsene administreres av Nav.

Folketrygdbeholdningen viser hvor mye du har tjent opp til alderspensjon i folketrygden etter de nye reglene.

Hvert år legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din, opp til 7,1 G, til pensjonsbeholdningen. Du kan tjene opp pensjon til og med året du fyller 75 år.

Født i 1963 eller senere
Alderspensjonen din fra folketrygden beregnes på grunnlag av pensjonsbeholdningen.

Født i 1954–1962
Pensjonen beregnes etter en kombinasjon av gamle og nye regler. Jo senere i perioden du er født, desto større del av pensjonen beregnes etter de nye reglene.

Forholdstall brukes til å levealdersjustere pensjonen din. Det betyr at pensjonen fordeles ut fra hvor lenge årskullet ditt forventes å leve.

Størrelsen på den årlige pensjonen påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo lenger du venter med uttaket, desto lavere blir forholdstallet og desto høyere blir den årlige pensjonen. Pensjonen utbetales livsvarig.

Hvem gjelder forholdstall for?

Forholdstall brukes ved beregning av:

• offentlig tjenestepensjon som er opptjent etter de gamle reglene
• alderspensjon fra folketrygden for deg som er født i perioden 1943–1962, helt eller delvis etter de gamle opptjeningsreglene

Nav fastsetter forholdstallene for hvert årskull. Forholdstallene er de samme for kvinner og menn.

Hvis du slutter i en stilling med medlemskap i PKH og begynner i en ny stilling uten offentlig tjenestepensjon, blir du meldt ut av pensjonsordningen.

Du kan da ha mulighet til å tegne en fortsettelsesforsikring. Prisen på forsikringen beregnes individuelt av aktuaren vår.

Ønsker du fortsettelsesforsikring, kan du kontakte oss for mer informasjon.

Mottar du både uføretrygd fra Nav og uførepensjon fra PKH, kan du ha arbeidsinntekt ved siden av pensjonen uten at uførepensjonen blir redusert.

Hvor mye du kan tjene før pensjonen reduseres, avhenger av inntektsgrensen din. Se Inntektsgrense for mer informasjon.

Garantipensjon er en garantert minste alderspensjon fra folketrygden for deg som har lav eller ingen opptjening til inntektspensjon.

Du kan lese mer om garantipensjon på Nav.no.

Er du født i 1958 eller tidligere, har du en individuell garanti. Det betyr at du kan ha rett til et garantitillegg som sikrer en samlet alderspensjon fra folketrygden og PKH på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening.

Se Individuell garanti for mer informasjon.

Grunnbeløpet i folketrygden, ofte kalt G, brukes blant annet til å beregne pensjoner og andre ytelser.

Fra 1. mai 2026 er grunnbeløpet 136 549 kroner.

Grunnbeløpet fastsettes årlig og reguleres normalt med virkning fra 1. mai.

Grunnpensjon er en del av alderspensjonen fra folketrygden for deg som er født i 1962 eller tidligere. Beregningen tar utgangspunkt i grunnbeløpet (G).

Størrelsen på grunnpensjonen avhenger blant annet av hvor lenge du har vært medlem i folketrygden og om du er enslig, gift eller samboer.

Når PKH beregner enkelte pensjonsytelser, kan det gjøres fradrag for grunnpensjonen fra folketrygden. Dette kalles samordning.

Den individuelle garantien skal redusere virkningen av levealdersjusteringen for enkelte årskull i offentlig tjenestepensjon.

Født i 1958 eller tidligere
Har du full opptjening på 30 år, er du sikret en samlet alderspensjon fra folketrygden og PKH på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år. Dersom pensjonen blir lavere, kan du få et garantitillegg.

Født i 1959–1962
Du kan også ha rett til garantitillegg, men garantien trappes gradvis ned for hvert årskull. Størrelsen avhenger blant annet av hvor mye opptjening du hadde før 1. januar 2011.

Født i 1963 eller senere
Du har ikke individuell garanti.

Inntektsgrensen er den årlige inntekten du kan ha før uførepensjonen fra PKH blir redusert.

Inntektsgrensen fastsettes individuelt og tar utgangspunkt i forventet inntekt etter at du har blitt ufør. Har du uføretrygd fra Nav, legges det til et fribeløp på 1 G.

Hvis inntekten din overstiger inntektsgrensen, blir uførepensjonen redusert for den delen av inntekten som overstiger grensen.

Du får informasjon om hvilken inntektsgrense som gjelder for deg når du får innvilget midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra PKH. Inntektsgrensen reguleres årlig.

Justeringstall brukes til å levealdersjustere alderspensjonen fra PKH. Det betyr at pensjonen justeres for endringer i befolkningens levealder.

Hvordan justeringstallet fastsettes, avhenger av når du er født:

• Født i 1943–1953: Justeringstallet tilsvarer forholdstallet som er fastsatt av Nav.
• Født i 1954–1962: Justeringstallet beregnes med utgangspunkt i både forholdstall og delingstall.
• Født i 1963 eller senere: Justeringstallet beregnes med utgangspunkt i delingstallet som er fastsatt av Nav.

Forholdstall brukes for pensjon opptjent etter gamle regler, mens delingstall brukes for pensjon opptjent etter nye regler.

Karens betyr at du i enkelte tilfeller ikke har rett til uførepensjon dersom du blir arbeidsufør innen to år etter at du ble medlem i PKH eller økte stillingsprosenten din.

Dette gjelder dersom uførheten skyldes en sykdom eller helseplage som du kjente eller burde ha kjent til da du ble medlem eller økte stillingsprosenten.

Levealdersjustering betyr at pensjonen du har tjent opp, fordeles ut fra hvor lenge årskullet ditt forventes å leve. Når levealderen øker, må yngre årskull som hovedregel jobbe lenger for å få samme årlige pensjon som eldre årskull.

Alle som er født i 1943 eller senere får alderspensjonen levealdersjustert. Dette gjelder både alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

Født i 1962 eller tidligere
Offentlig AFP og særalderspensjon levealdersjusteres først ved overgang til alderspensjon ved 67 år.

Født i 1963 eller senere
Alderspensjon og livsvarig AFP levealdersjusteres når pensjonen tas ut. Jo lenger du venter med uttaket, desto høyere blir normalt den årlige pensjonen.

Uførepensjon, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger levealdersjusteres ikke. Ved overgang til alderspensjon blir alderspensjonen levealdersjustert.

Levealdersjusteringen påvirker størrelsen på den årlige pensjonen, ikke hvor lenge den utbetales. Alderspensjonen utbetales livet ut.

Medlemstid er den tiden du har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning. Den regnes fra du blir innmeldt til du blir utmeldt av ordningen.

Medlemstiden kan ha betydning for hvor stor pensjon du får.

Det er ingen minstegrense for medlemskap i PKH. Det betyr at du blir medlem og tjener opp pensjon fra første krone når du jobber hos en arbeidsgiver som har pensjonsordning hos oss.

Dette gjelder fra 1. januar 2020. Før denne datoen gjaldt andre minstegrenser for medlemskap.

Har du gått ned i lønn mens du har vært medlem i PKH, kan det påvirke størrelsen på pensjonen din. Ved beregningen tar vi hensyn til både opptjeningstiden før og etter lønnsnedgangen.

Reglene gjelder for:

• alderspensjon og AFP for deg som er født i 1962 eller tidligere
• alderspensjon opptjent før 2020 for deg som er født i 1963 eller senere

Full opptjeningstid er 30 år. Har du mer enn 30 års opptjening, ser vi bort fra den delen av opptjeningstiden som gir det laveste pensjonsgrunnlaget.

Har du allerede full opptjening før lønnen går ned, kan pensjonsgrunnlaget derfor beregnes ut fra den høyere lønnen.

Pensjonsgrunnlaget beregnes endelig når du går av med pensjon.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er en pensjonsordning som arbeidsgivere i privat sektor er pålagt å ha for sine ansatte. Ordningen må oppfylle lovbestemte minstekrav og kan være innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon.

OTP ble innført i 2006.

Offentlig sektor omfattes ikke av OTP-regelverket, men har egne regler og avtaler for offentlig tjenestepensjon.

Tjenestepensjon er en pensjonsordning som blir tjent opp i arbeidsforholdet.

Alle arbeidstakere, både offentlig og privat ansatte, er omfattet av en tjenestepensjonsordning.

Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger for ansatte i offentlig sektor. Både arbeidsgiver og arbeidstaker sparer til tjenestepensjon.

Oppsatt pensjon er pensjonsrettigheter du har tjent opp i PKH før medlemskapet ditt ble avsluttet. Rettighetene beholdes og kan gi deg alderspensjon, uførepensjon eller etterlattepensjon senere.

Du kan for eksempel få oppsatt pensjon dersom du slutter hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon og begynner hos en arbeidsgiver uten slik pensjonsordning.

Hvilke krav som gjelder, avhenger blant annet av når du er født, hvor lenge du har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning og hvilken pensjonsytelse det gjelder.

Som tidligere medlem har du ikke rett til offentlig AFP på bakgrunn av den oppsatte pensjonsretten.

Opptjeningstid, også kalt tjenestetid, er den tiden du har vært medlem i PKH og andre offentlige tjenestepensjonsordninger som omfattes av overføringsavtalen.

Full opptjeningstid er for de fleste 30 år. Har du kortere opptjeningstid, kan pensjonen bli redusert.

Opptjeningstiden har blant annet betydning for beregning av:

• alderspensjon for deg som er født i 1962 eller tidligere
• AFP for deg som er født i 1962 eller tidligere
• alderspensjon opptjent før 2020 for deg som er født i 1963 eller senere
• tidligpensjon og særalderspåslag
• uførepensjon
• etterlattepensjon

For deg som er født i 1963 eller senere gjelder nye regler for opptjening fra 2020. Du tjener da opp alderspensjon i en pensjonsbeholdning, og størrelsen på beholdningen – ikke antall år med opptjening – brukes når denne delen av pensjonen beregnes.

Er du født i perioden 1963–1970, kan du ha rett til overgangstillegg dersom du slutter helt i en stilling med offentlig tjenestepensjon mellom 62 og 67 år.

Du må ha minst 15 års samlet opptjening i offentlige tjenestepensjonsordninger. Fullt overgangstillegg er 15 prosent av grunnbeløpet (G). Tillegget reduseres dersom du har mindre enn 40 års opptjening eller har hatt en gjennomsnittlig stillingsprosent på under 100 prosent.

Du kan ha arbeidsinntekt fra en stilling uten medlemskap i offentlig tjenestepensjon uten at overgangstillegget reduseres.

Overgangstillegget kan ikke tas ut gradert. Begynner du på nytt i en stilling med offentlig tjenestepensjon, stanses utbetalingen.

PKH er med i overføringsavtalen, som gjelder for offentlige tjenestepensjonsordninger i Norge.

Har du vært medlem i flere offentlige tjenestepensjonsordninger, sørger avtalen for at opptjeningstiden din blir sett i sammenheng. Når du går av med pensjon, er det som hovedregel den siste offentlige pensjonsordningen du var medlem i som beregner og utbetaler pensjonen.

Overføringsavtalen gjør det dermed enklere å bytte jobb innen offentlig sektor uten å miste opptjente pensjonsrettigheter.

Private pensjonsordninger omfattes ikke av overføringsavtalen.

Pensjonistlønn er en egen lønnssats for pensjonister som arbeider på pensjonistvilkår.

Mottar du alderspensjon fra PKH og arbeider på pensjonistlønn, beholder du som hovedregel pensjonen uten reduksjon, uavhengig av hvor mye du tjener.

Mottar du AFP, kan inntekt fra pensjonistlønn påvirke pensjonen.

Fra 1. januar 2026 er pensjonistlønnen 269 kroner per time.

Det gjelder egne regler og satser for enkelte grupper. Kontakt arbeidsgiveren din dersom du har spørsmål om arbeid på pensjonistvilkår.

Pensjonsalder er tidspunktet du tidligst kan ta ut alderspensjon. Pensjonsalder må ikke forveksles med aldersgrensen for stillingen din.

Født i 1962 eller tidligere
Du kan som hovedregel ta ut alderspensjon fra måneden etter at du fyller 67 år.

Født i 1963 eller senere
Du kan som hovedregel ta ut alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år.

Har du særaldersgrense?
Da gjelder egne regler for når du kan gå av med pensjon. Se Særaldersgrense for mer informasjon.

Pensjonsbeholdningen viser hvor mye du har tjent opp til pensjon. Det er egne pensjonsbeholdninger i folketrygden og i offentlig tjenestepensjon, og opptjeningen beregnes på ulike måter.

Pensjonsbeholdning i offentlig tjenestepensjon
Er du født i 1963 eller senere, tjener du fra 2020 opp alderspensjon i en pensjonsbeholdning. Alle år du jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, gir opptjening.

Pensjonsbeholdning i folketrygden
Pensjonsbeholdningen i folketrygden bygges blant annet opp gjennom pensjonsgivende inntekt. Hvert år legges 18,1 prosent av inntekten din, opp til 7,1 G, til pensjonsbeholdningen. Andre forhold, som omsorgsarbeid og enkelte ytelser fra Nav, kan også gi pensjonsopptjening.

Pensjonsgivende inntekt er inntekt som gir opptjening til pensjon i folketrygden. Det er skattemyndighetene som avgjør hvilke inntekter som er pensjonsgivende.

Pensjonsgivende inntekt er hovedsakelig:

• arbeidsinntekt
• næringsinntekt som regnes som pensjonsgivende

Ikke all pensjonsgivende inntekt i folketrygden gir opptjening i PKH. For eksempel inngår normalt ikke overtid og bonus i pensjonsgrunnlaget hos oss.

Pensjonsgrunnlaget er den pensjonsgivende inntekten fra stillingen din som pensjonen beregnes ut fra. Som hovedregel består den av fast årslønn og pensjonsgivende tillegg. Overtid inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.

For pensjon opptjent etter de gamle reglene beregnes pensjonsgrunnlaget ut fra pensjonsgivende inntekt og gjennomsnittlig stillingsprosent.

Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt i 100 prosent stilling × gjennomsnittlig stillingsprosent

Lønn over 12 G inngår ikke i pensjonsgrunnlaget.

Pensjonsgrunnlag ved uførepensjon

Ved uførepensjon beregnes pensjonsgrunnlaget normalt ut fra den pensjonsgivende inntekten og stillingsprosenten du hadde da du ble ufør.

Født i 1963 eller senere

For opptjening fra 1. januar 2020 er pensjonsgrunnlaget den pensjonsgivende inntekten du har mens du er medlem i PKH. En andel av pensjonsgrunnlaget legges hvert år til pensjonsbeholdningen din. Når du tar ut alderspensjon, beregnes pensjonen ut fra denne beholdningen.

Pensjonstillegg og særtillegg er ytelser fra folketrygden for deg som har hatt lav eller ingen opptjening til tilleggspensjon.

Tillegget skal bidra til å sikre at alderspensjonen din fra folketrygden minst tilsvarer minste pensjonsnivå.

Du kan lese mer om minste pensjonsnivå på Nav.no.

Permisjon uten lønn gir som hovedregel ikke opptjening i PKH. I enkelte tilfeller kan permisjonstiden likevel regnes som opptjeningstid.

Selv om du blir meldt ut av pensjonsordningen under ulønnet permisjon, kan du være dekket ved uførhet og dødsfall i inntil to år.

Ved permisjon uten lønn eller med delvis lønn kan du søke om frivillig medlemskap i PKH. Du må da som hovedregel betale hele pensjonspremien selv og melde fra til oss innen to måneder etter at permisjonen starter.

Enkelte typer ulønnet permisjon, blant annet utdanningspermisjon og permisjon med pleiepenger, kan etter bestemte vilkår gi pensjonsopptjening.

Poengtall viser pensjonsopptjeningen din basert på pensjonsgivende inntekt og brukes ved beregning av tilleggspensjon fra folketrygden.

Det beregnes bare poengtall for inntekt over grunnbeløpet (G). Inntekt mellom 6 og 12 G teller med en tredjedel, mens inntekt over 12 G ikke tas med.

Poengtall gjelder for deg som er født i 1962 eller tidligere.

Påslagspensjon er alderspensjon som tjenes opp etter de nye reglene for offentlig tjenestepensjon. Ordningen gjelder for deg som er født i 1963 eller senere, og opptjeningen startet 1. januar 2020.

Du tjener opp påslagspensjon ved at en andel av pensjonsgrunnlaget ditt legges til en pensjonsbeholdning:

• 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G
• 23,8 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G

Du kan tjene opp påslagspensjon i en stilling med medlemskap i offentlig tjenestepensjon frem til du fyller 75 år.

Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten frem til pensjonen tas ut.

Påslagspensjonen kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og kan tas ut helt eller delvis. Du kan kombinere påslagspensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert.

Pensjon fra PKH reguleres hvert år for å ivareta verdien over tid. Reguleringen skjer automatisk, og du trenger ikke å gjøre noe.

Myndighetene fastsetter hvordan pensjonene skal reguleres gjennom det årlige trygdeoppgjøret. Reguleringen gjelder normalt fra 1. mai.

Pensjonsopptjening før uttak reguleres i takt med lønnsveksten.

Pensjon under utbetaling reguleres som hovedregel med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Dette gjelder blant annet alderspensjon, AFP, livsvarig AFP, særalderspensjon og betinget tjenestepensjon.

Uførepensjon og barnepensjon reguleres med lønnsveksten. Ektefellepensjon reguleres med lønnsveksten frem til 67 år og deretter med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

Overgangstillegg reguleres i takt med grunnbeløpet (G).

Regulering av pensjon som nylig er tatt ut

Pensjonen reguleres 1. mai hvert år. Har du tatt ut pensjon i løpet av de siste 12 månedene, blir reguleringen beregnet ut fra hvor lenge pensjonen har vært under utbetaling.

For perioden pensjonen har vært utbetalt, reguleres den med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. For perioden før pensjonen ble tatt ut, reguleres den med lønnsveksten.

Eksempel:
Tar du ut alderspensjon 1. januar, har pensjonen vært utbetalt i fire måneder når den reguleres 1. mai. Reguleringen beregnes da med 4/12 av gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten og 8/12 av lønnsveksten.

Pensjonsbeholdningen din reguleres i takt med lønnsveksten frem til du tar ut pensjon. Dette bidrar til at verdien av pensjonsopptjeningen følger den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.

Samordning betyr at offentlig tjenestepensjon fra PKH ses i sammenheng med pensjon fra folketrygden og enkelte andre pensjons- og trygdeytelser.

Pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet, mens det gjøres et fradrag i tjenestepensjonen fra PKH. Dette kalles samordningsfradrag.

Født i 1962 eller tidligere
Alderspensjonen fra PKH samordnes med alderspensjonen fra folketrygden.

Født i 1963 eller senere
Alderspensjon du har opptjent før 2020 samordnes med folketrygden. Alderspensjon opptjent fra 2020 etter de nye reglene kommer i tillegg til folketrygden og skal ikke samordnes.

Størrelsen på samordningsfradraget avhenger blant annet av pensjonen din fra folketrygden, opptjeningstiden din og hvor stor del av pensjonen du tar ut.

Har du tatt ut alderspensjon fra folketrygden før du tar ut tjenestepensjonen fra PKH, kan den samlede pensjonen bli lavere enn om pensjonene tas ut samtidig.

Samordning betyr at offentlig tjenestepensjon fra PKH ses i sammenheng med alderspensjonen fra folketrygden og enkelte andre pensjons- og trygdeytelser. Reglene skal sikre at pensjon fra ulike offentlige ordninger blir beregnet og utbetalt på riktig måte.

Samordningsfradrag

Ved samordning blir alderspensjonen fra folketrygden utbetalt i sin helhet. Det gjøres i stedet et fradrag i tjenestepensjonen fra PKH. Dette kalles samordningsfradrag.

Samordningsfradraget beregnes blant annet på bakgrunn av pensjonen din fra folketrygden, opptjeningstiden din, stillingsstørrelse og hvor stor del av pensjonen du tar ut.

Når vi beregner samordningsfradraget, legger vi til grunn at alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen fra PKH tas ut samtidig. Har du tatt ut alderspensjonen fra Nav tidligere, kan den samlede pensjonen derfor bli lavere enn om pensjonene tas ut samtidig.

Hvem gjelder samordning for?

Født i 1962 eller tidligere
Alderspensjonen fra PKH samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Det gjøres blant annet fradrag for grunnpensjon og tilleggspensjon fra folketrygden.

Født i 1954–1962
En del av alderspensjonen fra folketrygden er beregnet etter nye regler. Denne delen samordnes med pensjonsbeholdningen din i folketrygden, mens resten samordnes etter de gamle reglene.

Født i 1963 eller senere
Alderspensjon du har opptjent i offentlig tjenestepensjon før 2020, samordnes med folketrygden. Alderspensjon opptjent fra 2020 etter de nye reglene kommer i tillegg til folketrygden og skal ikke samordnes.

Samordning med andre ytelser

Offentlig tjenestepensjon kan også samordnes med enkelte andre pensjons- og trygdeytelser. Hvilke regler som gjelder, avhenger av hvilke ytelser du mottar og når du er født.

Samordningstillegg, også kalt samordningsbeholdningstillegg, er et tillegg til alderspensjonen for deg som er født i 1954 eller senere.

Tillegget skal bidra til å sikre riktig samlet pensjon etter at tjenestepensjonen fra PKH er samordnet med pensjonsbeholdningen din i folketrygden.

Samordningstillegget beregnes for den delen av alderspensjonen som samordnes med pensjonsbeholdningen i folketrygden.

Fullt samordningstillegg er 2,5 G. Tillegget levealdersjusteres og reduseres dersom du ikke har full opptjening eller tar ut delvis pensjon.

Se Samordning for mer informasjon om hvordan tillegget beregnes.

Samordningsbeholdningen brukes når vi beregner hvor mye av alderspensjonen fra PKH som skal samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonsbeholdningen din i folketrygden blir omregnet til en samordningsbeholdning som vi beregner samordningsfradraget ut fra.

Født i 1954–1962
En del av samordningsfradraget i alderspensjonen din beregnes ut fra samordningsbeholdningen.

Født i 1963 eller senere
Hele samordningsfradraget for alderspensjon du har opptjent før 2020, beregnes ut fra samordningsbeholdningen. Alderspensjon opptjent fra 2020 skal ikke samordnes med folketrygden.

Har du kortere enn full opptjening eller tar ut mindre enn 100 prosent pensjon, reduseres samordningsfradraget forholdsmessig.

Se Samordning og Folketrygdbeholdning for mer informasjon.

Samordningsoppgjør gjelder for deg som er født i 1963 eller senere og tar ut alderspensjon opptjent før 2020 før du fyller 67 år.

Alderspensjon opptjent før 2020 skal samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Når du tar ut pensjonen før 67 år, vet vi ikke hvor stor pensjonsbeholdningen din i Nav vil være ved 67 år. Vi beregner derfor en midlertidig pensjonsbeholdning, der det legges til en antatt årlig inntekt på 5 G frem til du fyller 67 år.

Hvert år får vi oppdaterte opplysninger fra Nav om den faktiske opptjeningen din. Vi beregner da samordningen på nytt. Dette kalles et samordningsoppgjør.

Resultatet kan være at:

• du får etterbetalt pensjon dersom opptjeningen din har vært lavere enn det som ble lagt til grunn
• du må betale tilbake pensjon dersom opptjeningen din har vært høyere enn det som ble lagt til grunn
• pensjonen ikke endres

Samordningsoppgjøret er en del av regelverket og betyr ikke at pensjonen tidligere er beregnet feil.

Når du fyller 67 år, beregner vi samordningsfradraget på nytt med oppdaterte opplysninger fra Nav.

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene dine og brukes ved beregning av tilleggspensjon fra folketrygden.

Stillingsstørrelsen viser hvor mye du har jobbet i hel- eller deltidsstilling og kan ha betydning for størrelsen på pensjonen din.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse beregnes ut fra stillingsprosenten du har hatt i årene du har vært medlem i offentlig tjenestepensjon. Har du mer enn 30 års opptjening, brukes som hovedregel de 30 årene med høyest stillingsstørrelse.

Har du for eksempel jobbet 15 år i 100 prosent stilling og 15 år i 50 prosent stilling, blir den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen 75 prosent.

To år i 50 prosent stilling kan ikke slås sammen til ett år i 100 prosent stilling.

Pensjonsgrunnlag = pensjonsgivende inntekt × gjennomsnittlig stillingsstørrelse

For deg som er født i 1962 eller tidligere, har gjennomsnittlig stillingsstørrelse betydning for blant annet alderspensjon og særalderspensjon. For deg som er født i 1963 eller senere, brukes den blant annet ved beregning av alderspensjon opptjent før 2020.

Stillingsstørrelse ved uførepensjon

Uførepensjonen beregnes normalt ut fra stillingsstørrelsen du hadde da du ble ufør. Har stillingsstørrelsen variert, vurderer vi hvilken stillingsstørrelse som skal legges til grunn.

Noen stillinger har en lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen på 72 år. Dette kalles særaldersgrense.

Særaldersgrenser gjelder særlig for yrker der det stilles spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Særaldersgrensen kan være 65, 63 eller 60 år.

Har du en stilling med særaldersgrense, kan du ha rett til å gå av med pensjon tidligere enn personer med ordinær aldersgrense. Hvilke regler som gjelder, avhenger blant annet av når du er født og hvilken særaldersgrense stillingen din har.

Du har som hovedregel ikke plikt til å slutte i stillingen når du når særaldersgrensen, og kan fortsette å arbeide frem til den alminnelige aldersgrensen.

Se Særalderspensjon, tidligpensjon og særalderspåslag for mer informasjon om hvilke pensjonsregler som gjelder for deg.

Særalderspensjon er en pensjon for deg som har en stilling med særaldersgrense og er født i 1962 eller tidligere.

Du kan ta ut særalderspensjon når du når særaldersgrensen. Oppfyller du 85-årsregelen, kan du ha rett til å gå av med pensjon inntil tre år tidligere.

Du har ikke lenger plikt til å slutte i stillingen når du når særaldersgrensen, og kan fortsette å jobbe dersom du ønsker det.

Når du fyller 67 år, blir særalderspensjonen omregnet til vanlig alderspensjon.

Er du født i 1963 eller senere, gjelder nye regler. Se Tidligpensjon og Særalderspåslag for mer informasjon.

Særalderspåslag er et livsvarig tillegg til alderspensjonen for deg som har eller har hatt en stilling med særaldersgrense. Ordningen gjelder for deg som er født i 1963 eller senere.

Påslaget skal kompensere for at personer med særaldersgrense kan ha kortere tid til å tjene opp pensjon.

Størrelsen på særalderspåslaget avhenger av aldersgrensen for stillingen:

• 65 års aldersgrense: 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget
• 63 års aldersgrense: 6,5 prosent av pensjonsgrunnlaget
• 60 års aldersgrense: 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget

Det er egne vilkår for å ha rett til særalderspåslag og for hvor stort påslaget blir.

En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon. Avtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for ansatte som omfattes av avtalen.

En tariffavtale kan blant annet inneholde bestemmelser om:

• lønn og arbeidstid
• ferie og permisjon
• pensjon og forsikringer
• andre rettigheter og arbeidsvilkår

For medlemmer i offentlig tjenestepensjon kan tariffavtalen ha betydning for hvilke pensjonsrettigheter og regler som gjelder.

Tjenestepensjon er pensjon du tjener opp gjennom arbeidsforholdet ditt, og kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.

Alle arbeidstakere skal ha en tjenestepensjonsordning gjennom arbeidsgiveren sin.

Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor. Som medlem i PKH betaler du en del av lønnen din i pensjonsinnskudd, mens arbeidsgiveren betaler resten av pensjonspremien.

I privat sektor kan tjenestepensjonen være innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon.

Tilleggspensjon er en del av alderspensjonen fra folketrygden for deg som er født i 1962 eller tidligere. Den kommer i tillegg til grunnpensjonen.

Størrelsen på tilleggspensjonen avhenger blant annet av hvor stor pensjonsgivende inntekt du har hatt og hvor mange år du har hatt pensjonsopptjening.

Når PKH beregner enkelte pensjonsytelser, kan det gjøres fradrag for tilleggspensjonen fra folketrygden. Dette kalles samordning.

Du kan lese mer om tilleggspensjon på Nav.no.

Tidligpensjon er en pensjon for deg som har en stilling med særaldersgrense og er født i 1963 eller senere.

Du kan ha rett til tidligpensjon dersom du har:

• 60 eller 63 års aldersgrense og er født i 1963 eller senere
• 65 års aldersgrense og er født i 1964 eller 1965

Tidligpensjon skal erstatte inntekt når du slutter helt eller delvis i stillingen, og kan tas ut fra særaldersgrensen.

Når du fyller 67 år, opphører tidligpensjonen. Du kan da ta ut alderspensjon etter de ordinære reglene.

Er du født i 1962 eller tidligere, gjelder reglene for særalderspensjon.

Overgangsreglene for tidligpensjon gjelder for deg som har:

• 65 års aldersgrense og er født i 1963–1964
• 63 års aldersgrense og er født i 1963–1966
• 60 års aldersgrense og er født i 1963–1969

Overgangsreglene innebærer at de tidligere reglene for særalderspensjon i hovedsak videreføres, men pensjonen kalles tidligpensjon.

For å ha rett til tidligpensjon etter overgangsreglene må du stå i en stilling med særaldersgrense frem til du tar ut pensjonen. Tidligere medlemmer har ikke rett til tidligpensjon.

Fra 67 år kan du få særalderspåslag i tillegg til vanlig alderspensjon.

Tjenestetidsbrøk viser hvor stor del av full opptjening du har i offentlig tjenestepensjon. Brøken beregnes ved å dele opptjeningstiden din på kravet til full opptjening.

Har du for eksempel 20 års opptjening og kravet til full opptjening er 30 år, blir tjenestetidsbrøken 20/30.

For tidligere medlemmer kan kravet til full opptjening være mellom 30 og 40 år.

Tjenestetidsbrøken brukes ved beregning av alderspensjon for deg som er født i 1962 eller tidligere, og for pensjon opptjent før 2020 for deg som er født i 1963 eller senere.

Se Opptjeningstid / tjenestetid for mer informasjon.

2011-tillegget er et livsvarig pensjonstillegg for deg som er født i perioden 1963–1967 og har pensjonsopptjening i offentlig tjenestepensjon før 2011.

Tillegget ble innført for å kompensere for utfasingen av den individuelle garantien i forbindelse med ny offentlig tjenestepensjon.

Størrelsen på tillegget avhenger blant annet av pensjonsgrunnlaget og hvor mye opptjening du hadde før 2011.

Tillegget trappes ned for hvert årskull:

• 1963: 100 prosent
• 1964: 80 prosent
• 1965: 60 prosent
• 1966: 40 prosent
• 1967: 20 prosent

2011-tillegget utbetales livsvarig sammen med alderspensjon opptjent før 2020. Tillegget kan ikke graderes eller stanses etter at uttaket har startet.

Toleransebeløpet er grensen for hvor mye den faktiske inntekten din kan avvike fra inntekten du har oppgitt at du forventer å ha ved siden av AFP.

I 2026 er toleransebeløpet 0,26 G, som tilsvarer 33 842 kroner. Dersom inntekten din avviker med mer enn dette, må du gi beskjed til PKH. Vi beregner da pensjonsgraden og AFP-en din på nytt.

Toleransebeløpet er ikke et fribeløp. Dersom inntekten avviker med mer enn toleransebeløpet, tas hele inntekten med når AFP beregnes på nytt.

Reglene gjelder for deg som er født i 1962 eller tidligere og mottar folketrygdberegnet AFP.

Trygdetid er den tiden du har vært medlem i folketrygden, og har betydning for størrelsen på enkelte pensjoner fra Nav.

Full trygdetid er 40 år. Trygdetid er som hovedregel tiden du har bodd eller arbeidet i Norge fra du fyller 16 år til og med året du fyller 66 år.

Har du kortere trygdetid enn 40 år, kan enkelte pensjonsytelser fra folketrygden bli redusert.

Uføregraden viser hvor mye inntektsevnen din er redusert på grunn av sykdom eller skade.

Er du helt ute av stand til å ha lønnet arbeid, er uføregraden 100 prosent. Uføregraden fastsettes normalt ut fra hvor stort inntektstap du har.

I noen tilfeller kan uføregraden fra PKH bli satt til samme grad som uføregraden hos Nav.

Uførepensjon er en pensjon som kan utbetales dersom sykdom eller skade gjør at du ikke kan jobbe som før. Uførepensjonen kan være midlertidig eller varig og kan utbetales frem til du fyller 67 år.

I offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til uførepensjon fra PKH dersom inntektsevnen din er redusert med minst 20 prosent. Det betyr at du kan ha rett til uførepensjon fra PKH selv om du ikke har rett til uføretrygd fra Nav.

Utbetalingsgraden viser hvor stor del av uførepensjonen din som blir utbetalt.

Hvis uførepensjonen ikke blir redusert på grunn av inntekt, er utbetalingsgraden den samme som uføregraden.

Har du inntekt over inntektsgrensen din, kan uførepensjonen bli redusert. Utbetalingsgraden blir da lavere enn uføregraden.

85-årsregelen gjelder for enkelte som har en stilling med særaldersgrense. Regelen kan gi rett til å ta ut pensjon inntil tre år før særaldersgrensen dersom summen av alderen din og opptjeningstiden din er minst 85 år.

Har du for eksempel 65 års aldersgrense, kan du etter regelen gå av ved 62 år dersom du har minst 23 års opptjeningstid.

85-årsregelen fases gradvis ut for yngre årskull:

60 års aldersgrense

• Født i 1969 eller tidligere: 85-årsregelen gjelder
• Født i 1970–1972: Regelen fases gradvis ut
• Født i 1973 eller senere: Regelen gjelder ikke

63 års aldersgrense

• Født i 1966 eller tidligere: 85-årsregelen gjelder
• Født i 1967–1969: Regelen fases gradvis ut
• Født i 1970 eller senere: Regelen gjelder ikke

65 års aldersgrense

• Født i 1963 eller 1964: 85-årsregelen gjelder
• Født i 1965 eller senere: 85-årsregelen er ikke aktuell