For deg som er født i 1970 eller senere og har særaldersgrense 60 år, gjelder nye regler for pensjon.
Skal du ta ut pensjon før du fyller 67 år, må du velge mellom to alternativer: alderspensjon eller tidligpensjon. Valget påvirker hvor mye du får i pensjon – både nå og resten av livet.
Hvilken pensjonstype skal du velge?
Over har du nå fått en oversikt over hvilke valg du har. Samtidig kan det være vanskelig å vite hva som passer best, særlig uten å kjenne det konkrete pensjonsbeløpet ditt.
Et godt utgangspunkt er å tenke gjennom hva du selv ønsker:
Vil du slutte helt i jobb, eller ønsker du å fortsette å jobbe ved siden av pensjonen?
Alderspensjon
Med denne typen pensjon kan du fortsette i stillingen din om du ønsker det. Alderspensjon kan tidligst tas ut når du fyller 62 år.
Tidligpensjon
For å ta ut denne typen pensjon må du slutte helt eller delvis i stillingen din. Du kan ta ut tidligpensjon fra du fyller 60 år (oppfyller du 85-årsregelen kan du ta ut fra tidligpensjon fra tidligst 57 år).
Hvilken pensjonstype du velger før du fyller 67 år, påvirker hvor mye du får utbetalt i pensjon fra du fyller 67 år og livet ut. Hva som lønner seg, vil variere fra person til person.
Hvis du ønsker å gå ut av arbeid før du fyller 62 år, kan du ha mulighet til å ta ut tidligpensjon. Tidligpensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget dersom du har jobbet fullt i 30 år i det offentlige. Har du kortere tid eller jobbet redusert, vil pensjonen bli lavere. Det forutsetter at du slutter helt eller delvis i stillingen din. Tidligpensjon kan som hovedregel tas ut fra fylte 60 år. Dersom du er født før 1973, kan du ha rett til å ta ut pensjon tidligere etter 85-årsregelen. Denne regelen fases gradvis ut, noe som innebærer at alderen for uttak før 60 år øker. Du kan se hva som gjelder for deg i tabellen under. Du kan ta ut tidligpensjon frem til fylte 67 år.
Går du av med tidligpensjon mister du retten til livsvarig AFP.
Tidspunkt for når du tidligst kan ta ut tidligpensjon
| Født i måned | Kan tidligst ta ut pensjon fra: |
| Januar | 1. februar 2027 |
| Februar | 1. april 2027 |
| Mars | 1. juni 2027 |
| April | 1. august 2027 |
| Mai | 1. oktober 2027 |
| Juni | 1. desember 2027 |
| Juli | 1. februar 2028 |
| August | 1. april 2028 |
| September | 1. juni 2028 |
| Oktober | 1. august 2028 |
| November | 1. oktober 2028 |
| Desember | 1. desember 2028 |
| Født i måned: | Kan tidligst ta ut pensjon fra: |
| Januar | 1. februar 2029 |
| Februar | 1. april 2029 |
| Mars | 1. juni 2029 |
| April | 1. august 2029 |
| Mai | 1. oktober 2029 |
| Juni | 1. desember 2029 |
| Juli | 1. februar 2030 |
| August | 1. april 2030 |
| September | 1. juni 2030 |
| Oktober | 1. august 2030 |
| November | 1. oktober 2030 |
| Desember | 1. desember 2030 |
| Født i: | Kan tidligst ta ut pensjon fra: |
| Januar | 1. februar 2031 |
| Februar | 1. april 2031 |
| Mars | 1. juni 2031 |
| April | 1. august 2031 |
| Mai | 1. oktober 2031 |
| Juni | 1. desember 2031 |
| Juli | 1. februar 2032 |
| August | 1. april 2032 |
| September | 1. juni 2032 |
| Oktober | 1. august 2032 |
| November | 1. oktober 2032 |
| Desember | 1. desember 2032 |
Fra 62 kan du ta ut med Alderspensjon etter nye regler, det vil si at du kan ta ut både Alderspensjon og livsvarig AFP dersom du kvalifiserer til det.
Som et tillegg til vanlig alderspensjon kan du også ha rett på et særalderspåslag.
Jo lenger du jobber og venter med å ta den ut, jo høyrere blir pensjonen din.
Som et tillegg til Alderspensjon kan du også ha rett på et særalderspåslag.
Særalderspåslag er et livsvarig tillegg til den offentlige alderspensjonen for personer som har eller har hatt en stilling med lavere aldersgrense enn den ordinære aldersgrensen.
Særalderspåslaget er 7,7 prosent av pensjonsgrunnlaget hvis du har særaldersgrense 60 år.
Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i årslønnen du har når du slutter i jobben din, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg.
Har du mindre enn 30 års medlemstid eller har jobbet deltid, vil tillegget bli lavere.
Særalderspåslaget kan bli redusert av to årsaker:
Inntekt samtidig med særalderspåslag
Når du får særalderspåslag, fastsetter vi en inntektsgrense. Dersom du har inntekt som er høyere enn inntektsgrensen samtidig med særalderspåslaget, blir påslaget redusert. Vi beregner reduksjonen når skatteoppgjøret for året er klart. Hvis påslaget blir redusert på grunn av inntekt, gjelder reduksjonen fra den nye beregningen er klar.
Eksempel: Du har hatt inntekt over inntektsgrensen i 2026. Skatteoppgjøret for 2026 er klart høsten 2027, og vi beregner reduksjon og nytt særalderspåslag fra 1. januar 2028.
Sent uttak av særalderspåslag
Særalderspåslaget skal reduseres dersom du ikke har tidligpensjon og venter til etter fylte 65 år med å ta det ut. Da blir påslaget redusert med 1/36 for hver måned du venter med uttaket etter fylte 65 år.
Eksempel: Tar du ut særalderspåslag når du fyller 66 år (uten tidligpensjon), blir påslaget redusert med 12/36 = 1/3.
Begge typene reduksjon gjelder permanent.
Har du sluttet helt å jobbe og mottar fullt særalderspåslag, er inntektsgrensen 1 G. Den gjelder for ett kalenderår.
Fortsetter du å jobbe i offentlig sektor, får du delvis særalderspåslag. Da blir inntektsgrensen 1 G + lønn i reststilling.
Over har du nå fått en oversikt over hvilke valg du har. Samtidig kan det være vanskelig å vite hva som passer best, særlig uten å kjenne det konkrete pensjonsbeløpet ditt.
Et godt utgangspunkt er å tenke gjennom hva du selv ønsker:
Vil du slutte helt i jobb, eller ønsker du å fortsette å jobbe ved siden av pensjonen?
Dersom målet er å avslutte arbeidsforholdet før du fyller 62 år, kan tidligpensjon være et aktuelt alternativ.
Dersom målet er å avslutte arbeidsforholdet før du fyller 62 år, kan tidligpensjon være et aktuelt alternativ.
Hvis du derimot ønsker å jobbe videre – enten fullt eller delvis – kan alderspensjon være et bedre valg.
Det er viktig å huske at pensjon er individuelt og henger tett sammen med arbeidshistorikken din. Derfor finnes det ikke én løsning som passer for alle.