Ofte stilte spørsmål

Offentlig tjenestepensjon er pensjon du tjener opp gjennom jobb hos en offentlig arbeidsgiver, i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden (Nav). Som ansatt i et helseforetak med pensjonsordning i PKH tjener du opp offentlig tjenestepensjon fra første dag. Ordningen omfatter alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon.
 

Logg inn på Min side på pkh.no. Der ser du medlemskapet ditt og arbeidsforholdene som er registrert hos PKH. Finner du ikke medlemskapet, spør lønns- eller HR-avdelingen hvilken pensjonsordning du er meldt inn i. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å melde deg inn.

Som regel skyldes det at arbeidsgiveren ikke har meldt deg inn ennå, at opplysninger mangler, eller at stillingen din hører til en annen pensjonsordning, for eksempel KLP eller Statens pensjonskasse. Kontakt lønns- eller HR-avdelingen først, siden arbeidsgiveren har ansvaret for inn- og utmelding. Bekrefter arbeidsgiveren at du skal være medlem i PKH, kan du kontakte oss.

Arbeidsgiveren melder deg inn og ut av pensjonsordningen og rapporterer lønn og stillingsprosent til PKH. Du trenger ikke gjøre noe selv. Kontroller likevel opplysningene på Min side, og si fra til arbeidsgiveren hvis noe er feil.

Du betaler 2 prosent av den pensjonsgivende lønnen din. Beløpet trekkes automatisk av arbeidsgiveren og vises på lønnsslippen. Arbeidsgiveren betaler resten av pensjonskostnaden.

Nei. Offentlig tjenestepensjon er en kollektiv ordning der pensjonen beregnes etter faste regler, ikke ut fra avkastningen på en egen fondskonto. Du kan derfor ikke velge fond eller risikoprofil, og pensjonen din påvirkes ikke av svingninger i aksjemarkedet.

Nei. Rettigheter i offentlig tjenestepensjon kan ikke flyttes til en bank, egen pensjonskonto (EPK) eller en annen privat ordning. Bytter du til en annen offentlig arbeidsgiver, ses medlemstiden i sammenheng gjennom overføringsavtalen.

Du beholder pensjonen du har tjent opp, som en oppsatt pensjon. For påslagspensjon (født 1963 eller senere, opptjening fra 2020) kreves minst ett års samlet medlemstid. For pensjon etter de eldre reglene kreves minst tre års medlemstid. Når du skal ta ut oppsatt pensjon, søker du med eget skjema fra PKH.

Ja. De fleste får pensjon fra flere steder: alderspensjon fra folketrygden (Nav), tjenestepensjon fra en eller flere arbeidsgivere i offentlig og privat sektor, og eventuell egen sparing. Medlemstid i flere offentlige ordninger ses i sammenheng gjennom overføringsavtalen.

Logg inn på norskpensjon.no for å få en samlet oversikt over de fleste pensjonsavtalene dine fra tidligere arbeidsgivere. Opptjeningen i folketrygden ser du på nav.no. Mangler en ordning, kontakter du den tidligere arbeidsgiveren eller pensjonsleverandøren direkte.

Overføringsavtalen sørger for at medlemstid i ulike offentlige tjenestepensjonsordninger, for eksempel PKH, KLP og Statens pensjonskasse, ses i sammenheng. Da taper du ikke pensjon på å bytte offentlig arbeidsgiver. For pensjon etter de eldre reglene er det normalt den siste ordningen du var medlem av, som utbetaler samlet pensjon.

Ja. Du fortsetter å tjene opp offentlig tjenestepensjon, men i ordningen til den nye arbeidsgiveren, for eksempel KLP eller Statens pensjonskasse. Opptjeningen fra PKH blir stående, og medlemstiden ses i sammenheng gjennom overføringsavtalen.

Ja, PKH tilbyr veiledning til medlemmer som er født i 1966 eller tidligere, som hovedregel én time per medlem. Du bestiller time under «Bestill veiledning» på pkh.no. Er du født i 1963 eller senere, bør du først sjekke pensjonskalkulatoren på Min side.

Ja. PKH har et digitalt pensjonskurs på pkh.no som forklarer hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon henger sammen. Kurset kan du ta når det passer deg. Følg med på nyhetssidene for eventuelle fysiske arrangementer.

Logg inn på Min side på pkh.no. Der ser du arbeidsforhold, lønn og stillingsprosent som arbeidsgiveren har rapportert, og opptjeningen din hos PKH. Opptjeningen i folketrygden finner du på nav.no.

Bruk pensjonskalkulatoren på Min side. Den viser en prognose basert på registrert lønn, stillingsprosent og uttaksalderen du velger. Har du særaldersgrense 60 år, eller har du mottatt eller mottar uførepensjon, kan du ikke bruke kalkulatoren. Kontakt PKH for en beregning.

Kalkulatoren kan ikke brukes hvis du har særaldersgrense 60 år, eller hvis du har mottatt eller mottar uførepensjon. Den kan også stoppe hvis opplysninger om arbeidsforhold eller lønn mangler. Kontroller opplysningene på Min side, og kontakt PKH for en individuell beregning.

Sjekk først uttaksalder, stillingsprosent, lønn og hvilke pensjonsdeler som er med i beregningen, for eksempel om folketrygden og AFP inngår. Feil i lønn eller stillingsprosent må rettes av arbeidsgiveren. Kontakt PKH hvis opplysningene stemmer, men beløpet fortsatt virker feil.

Beløpene i pensjonskalkulatoren er før skatt. Hvor mye du får utbetalt etter skatt, avhenger av skattekortet ditt.

Kalkulatoren viser [årlig/månedlig] beløp før skatt. Et årlig beløp deler du på tolv for å finne omtrentlig månedlig pensjon.

Ja, prognosen vises i dagens kroner. Det faktiske beløpet kan bli annerledes, fordi lønn, opptjening, regulering og uttakstidspunkt kan endre seg.
 

Min side viser i hovedsak arbeidsforhold med medlemskap i PKH. Arbeidsforhold hos andre offentlige arbeidsgivere ligger i deres pensjonsordning, for eksempel KLP eller Statens pensjonskasse, og private ordninger finner du på norskpensjon.no. Mangler et arbeidsforhold som skulle vært registrert hos PKH, kontakt arbeidsgiveren.

Kontakt lønns- eller personalavdelingen hos arbeidsgiveren. Det er arbeidsgiveren som rapporterer lønn og stillingsprosent til PKH, og som må rette feilen. Endringen vises på Min side når den nye rapporteringen er mottatt.

Faste tillegg som er knyttet til stillingen, er normalt pensjonsgivende. Overtid er som hovedregel ikke pensjonsgivende. Merarbeid for deltidsansatte kan være pensjonsgivende. Sjekk lønnen som er rapportert på Min side, og kontakt arbeidsgiveren hvis du mener den er feil.

Nei. I offentlig tjenestepensjon tjener du bare opp pensjon av lønn opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp (12 G). Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (136 549 kroner) tilsvarer det 1 638 588 kroner i året.

Er du født i 1963 eller senere, gir hvert ekstra år i jobb ny opptjening, og årlig pensjon blir høyere fordi den fordeles på færre år. Er du født i 1962 eller tidligere og allerede har 30 års full opptjening, øker tjenestepensjonen normalt ikke, men folketrygden kan øke. Sammenlign uttaksaldre i kalkulatoren på Min side.

Bruttopensjon er den tradisjonelle offentlige tjenestepensjonen: inntil 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års full opptjening, samordnet med folketrygden. Påslagspensjon gjelder deg født i 1963 eller senere for opptjening fra 2020. Hvert år settes 5,7 prosent av lønnen opp til 12 G inn i en beholdning, pluss 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Påslagspensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Er du født i 1963 eller senere, ble tjenestepensjonen lagt om fra 1. januar 2020. Opptjening før 2020 beregnes etter de eldre reglene (bruttopensjon). Opptjening fra 2020 går inn i påslagspensjonen. Begge delene inngår i alderspensjonen din fra PKH.

Deltid gir lavere opptjening. I påslagspensjonen (født 1963 eller senere) beregnes opptjeningen av faktisk lønn hvert år. Etter de eldre reglene beregnes pensjonen ut fra gjennomsnittlig stillingsprosent gjennom hele medlemstiden.

Høyere lønn gir høyere opptjening. Er du født i 1963 eller senere, påvirker lønnen opptjeningen hvert enkelt år. Etter de eldre reglene er hovedregelen at pensjonsgrunnlaget er sluttlønnen din, justert for gjennomsnittlig deltid. Da kan lønnsøkning sent i karrieren få stor betydning.

Nei. Offentlig tjenestepensjon er ikke en individuell sparekonto, så PKH viser opptjente rettigheter, ikke månedlige innbetalinger. Din egen andel på 2 prosent ser du på lønnsslippen. Opptjeningen din ser du på Min side.

Er du født i 1962 eller tidligere, samordnes tjenestepensjonen fra PKH med folketrygden, slik at det gjøres et fradrag i pensjonen fra PKH. Påslagspensjon for deg født i 1963 eller senere samordnes ikke med folketrygden. Fripoliser og pensjonskapitalbevis fra private arbeidsgivere kommer i tillegg, men privat AFP kan gi et fradrag.

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra PKH?

Er du født i 1963 eller senere, kan du ta ut alderspensjon fra måneden etter at du fyller 62 år og frem til du fyller 75 år.

Er du født i 1962 eller tidligere, kan du som hovedregel ta ut alderspensjon fra 67 år. Tidligere uttak kan være mulig dersom stillingen din har særaldersgrense.

Pensjonsalderen skal øke

Det er foreslått å øke pensjonsalderen gradvis i takt med at vi lever lenger. Det innebærer at både den vanlige pensjonsalderen på 67 år og den tidligste uttaksalderen på 62 år skal øke med omtrent én til to måneder per årskull.

Endringene er foreløpig ikke vedtatt, og det er usikkert når de vil tre i kraft.

Du kan bruke pensjonskalkulatoren på Min side for å se når du kan ta ut pensjon og hvor mye du kan få.

Er du født i 1963 eller senere: Nei, du kan jobbe så mye du vil uten at pensjonen reduseres. Er du født i 1962 eller tidligere, må du slutte eller redusere stillingen. Jobber du videre i en stilling med medlemskap i offentlig tjenestepensjon, reduseres pensjonen. Inntekt fra privat sektor og arbeid på pensjonistlønn reduserer ikke pensjonen.

Er du født i 1963 eller senere, kan påslagspensjonen tas ut helt eller delvis. Livsvarig AFP må derimot tas ut 100 prosent. Er du født i 1962 eller tidligere, avhenger utbetalingen av hvor mye du reduserer stillingen. Jobber du deltid i en stilling med medlemskap, får du redusert pensjon.

Ja. Er du født i 1963 eller senere, kan du vente med alderspensjonen til du fyller 75 år, og jo lenger du venter, desto høyere blir den årlige pensjonen. Du kan også vente med livsvarig AFP. Se hva utsatt uttak betyr for deg i kalkulatoren på Min side.

For deg født i 1963 eller senere øker pensjonen jo lenger du jobber og venter med uttaket. For deg født i 1962 eller tidligere øker tjenestepensjonen normalt ikke etter 30 års full opptjening, men folketrygden kan øke. Hva som lønner seg, avhenger også av helse, økonomi og hvor lenge du ønsker å jobbe. Sammenlign alternativene i kalkulatoren på Min side.

Ja. Tjenestepensjonen fra PKH kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden (Nav). Er du født i 1962 eller tidligere, må du ta ut alderspensjon fra Nav samtidig med pensjonen fra PKH for å beholde den individuelle garantien. Mottar du AFP etter gamle regler, kan du derimot ikke ta ut alderspensjon fra Nav samtidig.

Ja. Nav og PKH er to ulike ordninger, og du må søke hos begge. Søknaden til PKH sender du digitalt på Min side, og søknaden om alderspensjon fra folketrygden sender du på nav.no. Også når AFP går over til alderspensjon ved 67 år, må du selv søke hos Nav.

Mottar du AFP etter gamle regler, går du automatisk over til alderspensjon fra PKH måneden etter at du fyller 67 år. Du må selv søke om alderspensjon fra Nav fra samme tidspunkt. Mottar du uførepensjon, går den over til alderspensjon. Mottar du livsvarig AFP eller alderspensjon etter nye regler, fortsetter utbetalingen som før.

Er du født i 1962 eller tidligere, må du gi PKH skriftlig beskjed når du slutter helt, fordi pensjonen er redusert for arbeid i en stilling med medlemskap. Pensjonen blir da beregnet på nytt. Er du født i 1963 eller senere, påvirkes ikke alderspensjonen av arbeid.

Ja. Som tidligere medlem har du en oppsatt pensjon hvis du oppfyller kravet til medlemstid. Oppsatt pensjon søker du om med eget skjema fra PKH. Se «Tidligere medlem» på pkh.no.

Levealdersjustering betyr at den årlige pensjonen tilpasses forventet levealder for årskullet ditt. Jo lenger årskullet ditt forventes å leve, desto lavere blir årlig pensjon ved samme uttaksalder. Du kan veie opp for dette ved å jobbe lenger eller vente med uttaket. Både folketrygden og offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres.

Ja. Pensjonen reguleres hvert år med virkning fra 1. mai, i takt med reguleringen i folketrygden. Det nye beløpet ser du i utbetalingsoversikten på Min side.

AFP (avtalefestet pensjon) er en pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor som oppfyller bestemte vilkår. Er du født i 1962 eller tidligere, er AFP en tidligpensjon fra 62 til 67 år. Er du født i 1963 eller senere, er AFP et livsvarig tillegg til alderspensjonen.

Gammel AFP gjelder deg som er født i 1962 eller tidligere. Den er en tidligpensjon fra 62 til 67 år, krever at du slutter eller reduserer stillingen, og inntekt kan redusere den. Ny AFP gjelder deg som er født i 1963 eller senere. Den er livsvarig, kan tas ut fra 62 år og kombineres fritt med jobb.

Tidligst fra måneden etter at du fyller 62 år, både etter gamle og nye regler, hvis du oppfyller vilkårene. Gammel AFP kan tas ut fram til 67 år. Venter du med å ta ut livsvarig AFP, blir den årlige utbetalingen høyere.

Er du født i 1963 eller senere, kan du bruke «Vilkårssjekk for livsvarig AFP» på pkh.no. Blant vilkårene er at du har hatt jobb med AFP-avtale i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år, jobber minst 20 prosent og har inntekt over 1 G når du tar ut AFP og året før. Er du født i 1962 eller tidligere, må du blant annet ha vært sammenhengende ansatt i offentlig sektor de siste tre årene. Kontakt PKH før du sier opp eller endrer stilling.

Ja. Er du født i 1962 eller tidligere, må du være i lønnet arbeid når du tar ut AFP. Lønn under sykdom regnes som arbeid. Er du født i 1963 eller senere, må du ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP de tre siste årene og ha inntekt over 1 G når du tar ut AFP og året før. Ikke si opp før du har avklart vilkårene med PKH.

Er du født i 1963 eller senere: Ja, livsvarig AFP blir ikke redusert uansett hvor mye du jobber. Er du født i 1962 eller tidligere: Nei, du må redusere stillingen med minst 10 prosentpoeng eller slutte, og inntekt ved siden av kan redusere AFP.

Er du født i 1962 eller tidligere, kan du ikke motta alderspensjon fra Nav samtidig med AFP. Har du allerede tatt ut alderspensjon fra Nav, må du stanse den før du tar ut AFP. Er du født i 1963 eller senere, kan livsvarig AFP kombineres med alderspensjon fra Nav.

Ja. Livsvarig AFP (født 1963 eller senere) blir ikke redusert av arbeidsinntekt. Har du AFP etter gamle regler, kan du tjene inntil 0,26 G (33 842 kroner i 2026) uten at AFP reduseres. Tjener du mer, reduseres AFP etter en pensjonsgrad.

Livsvarig AFP: Du kan tjene så mye du vil. Gammel AFP fra 62 til 65 år: Du kan tjene 0,26 G (33 842 kroner i 2026) i året uten reduksjon. Tjener du mer, reduseres AFP. Fra 65 år påvirkes AFP bare av arbeid i en stilling med medlemskap i offentlig tjenestepensjon. Inntekt fra privat sektor og pensjonistlønn gir ikke reduksjon.

Ja, hvis du har AFP etter gamle regler. Avviker inntekten din med mer enn 0,26 G fra det du oppga, må du gi beskjed, ellers kan du få krav om tilbakebetaling etter etteroppgjøret. Mellom 65 og 67 år må endringer i stilling eller inntekt i offentlig sektor meldes skriftlig. Livsvarig AFP påvirkes ikke av inntekt.

Feriepenger fra arbeid før du tok ut AFP første gang, holdes utenfor etteroppgjøret, men bare i det første etteroppgjøret. Feriepenger du tjener opp etter at du har begynt med AFP, regnes som inntekt og kan redusere AFP etter gamle regler. Livsvarig AFP påvirkes ikke av feriepenger.

Ja. Har du livsvarig AFP, påvirker ikke ekstravaktene pensjonen. Har du AFP etter gamle regler, regnes ekstravaktene som inntekt i etteroppgjøret, så meld fra hvis samlet inntekt avviker med mer enn 0,26 G fra det du har oppgitt. Mellom 65 og 67 år kan ekstravakter i en stilling med medlemskap redusere AFP.

Det kan du. Er du født i 1963 eller senere, må du ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP de tre siste årene før uttak, i tillegg til kravet om jobb med AFP-avtale i 7 av de siste 9 årene før 62 år. Er du født i 1962 eller tidligere, må du ha vært sammenhengende ansatt i offentlig sektor de siste tre årene. Kontakt PKH før du takker ja til ny jobb.

Ja. Sier du opp før du tar ut AFP, kan du miste retten. Etter gamle regler må du være i jobb når du tar ut AFP. Etter nye regler må du ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP de tre siste årene og ha inntekt over 1 G når du tar ut AFP og året før. Snakk med PKH før du sier opp.

Ja, er du født i 1963 eller senere, kan du vente med å ta ut livsvarig AFP også etter at du har fylt 67 år. Den årlige utbetalingen blir da høyere. AFP etter gamle regler stopper når du fyller 67 år.

Livsvarig AFP betyr at AFP utbetales resten av livet som et tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og PKH. Den gjelder deg som er født i 1963 eller senere. Du tjener opp AFP til og med året du fyller 61 år. Livsvarig AFP må tas ut 100 prosent, og stanser du utbetalingen, kan den ikke startes igjen.

Fra 65 år beregner PKH AFP både etter folketrygdens regler og etter tjenestepensjonsordningens regler, og du får automatisk den som gir høyest utbetaling. Du får et nytt vedtak. Tjenestepensjonsberegnet AFP krever minst ti års medlemskap etter fylte 50 år og har egne inntektsregler.

AFP etter gamle regler stopper, og du går automatisk over til alderspensjon fra PKH fra måneden etter at du fyller 67 år. Du må selv søke om alderspensjon fra Nav fra samme tidspunkt.

Kalkulatoren kan ikke beregne alle AFP-tilfeller, blant annet ikke hvis du har særaldersgrense 60 år eller har mottatt eller mottar uførepensjon. Kontakt PKH for en individuell beregning. Er du født i 1963 eller senere, kan du bruke vilkårssjekken for livsvarig AFP på pkh.no.

Etteroppgjøret er en årlig kontroll av AFP etter gamle regler. Når skatteoppgjøret er klart, sammenligner PKH inntekten du oppga med den faktiske inntekten. Er forskjellen større enn 0,26 G, beregnes AFP på nytt ut fra hele den faktiske inntekten. Du kan da få etterbetaling eller må betale tilbake.

Særaldersgrense er en lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen på 72 år. Den gjelder stillinger med særlige fysiske eller psykiske belastninger. I PKH gjelder særaldersgrensene 60 og 65 år.

Logg inn på Min side – der ser du hvilken aldersgrense som gjelder for stillingen din. Mener du den er feil, kontakt arbeidsgiveren.

Ja. Er du født i 1962 eller tidligere, kan du ta ut alderspensjon fra særaldersgrensen. Er du født i 1963 eller senere, kan du velge mellom tidligpensjon fra særaldersgrensen og alderspensjon fra 62 år med særalderspåslag. Reglene avhenger av fødselsår og om grensen er 60 eller 65 år. Du kan lese mer om det her.

Tidligpensjon er en ytelse for deg som er født i 1963 eller senere og har særaldersgrense. Den kan tas ut fra særaldersgrensen og fram til 67 år hvis du slutter helt eller delvis i stillingen. Velger du tidligpensjon, mister du retten til livsvarig AFP. Vilkår og nivå avhenger av fødselsår og særaldersgrense.

Ja, men inntekt reduserer tidligpensjonen. Er du for eksempel født i 1970 eller senere med særaldersgrense 60 år, reduseres pensjonen med 66 prosent av pensjonsgivende inntekt over 2,7 G, både fra privat og offentlig sektor. Se reglene for ditt årskull her.

Inntektsgrensen avhenger av fødselsår og særaldersgrense. For deg født i 1970 eller senere med særaldersgrense 60 år reduseres tidligpensjonen med 66 prosent av inntekt over 2,7 G. Se reglene for ditt årskull under Særaldersgrenser på pkh.no.

Tidligpensjonen blir redusert, og PKH gjør et etteroppgjør når faktisk inntekt er kjent. Har du fått for mye, må du betale tilbake.

Er du født i 1963 eller senere og har særaldersgrense, kan du ha rett til både tidligpensjon og særalderspåslag.

Tidligpensjon er en pensjon du kan få dersom du slutter helt eller delvis å jobbe før 67 år. Pensjonen skal erstatte lønn og kan bli redusert dersom du har inntekt over inntektsgrensen. Velger du tidligpensjon, mister du retten til livsvarig AFP.

Særalderspåslag er et livsvarig tillegg til alderspensjonen som skal kompensere for at du har hatt en stilling med særaldersgrense. Du kan få påslaget fra 62 år dersom du oppfyller vilkårene og reduserer stillingen din med minst 10 prosentpoeng. Du kan kombinere særalderspåslag med arbeid og livsvarig AFP.

Har du mottatt tidligpensjon, kan du få særalderspåslag når du går over til alderspensjon ved 67 år.

Hvilke regler som gjelder for deg, avhenger av fødselsåret ditt og særaldersgrensen din.

Det kan påvirke retten til tidligpensjon og særalderspåslag. For tidligpensjon kreves blant annet at du har jobbet i stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene. Undersøk konsekvensene med PKH før du bytter stilling.

Ja, for å ta ut tidligpensjon må du slutte helt eller delvis i stillingen. Velger du alderspensjon fra 62 år i stedet, kan du fortsette i jobben.

Logg inn på Min side på pkh.no og velg «Søk om pensjon». Tidligere medlemmer som skal søke om oppsatt pensjon, bruker et eget skjema. Husk at du også må søke om alderspensjon fra folketrygden på nav.no.

Vi anbefaler å søke omtrent tre måneder før du ønsker å ta ut pensjonen. Er du usikker på vilkårene, bør du kontakte PKH før du sier opp eller endrer stillingen din.

Du må søke selv. Arbeidsgiveren har egne oppgaver knyttet til rapportering og fratreden, men søknaden om pensjon sender du via Min side.

Det kan påvirke inntektsavhengige ytelser, for eksempel AFP etter gamle regler, tidligpensjon og uførepensjon. Meld fra til PKH når lønnen endrer seg. Alderspensjon og livsvarig AFP for deg født i 1963 eller senere påvirkes ikke.

Det avhenger av hvilken pensjon du skal ta ut, og når du er født.

Født i 1962 eller tidligere

For å ta ut alderspensjon eller AFP må du slutte helt eller redusere stillingen din med minst 10 prosentpoeng. Du må redusere stillingen tilsvarende den delen av pensjonen du ønsker å ta ut.

Født i 1963 eller senere

Du trenger ikke å slutte eller redusere stillingen din for å ta ut alderspensjon eller livsvarig AFP. Du kan fortsette å jobbe så mye du vil uten at pensjonen blir redusert.

Har du særaldersgrense?

Hvis du skal ta ut tidligpensjon, må du slutte helt eller delvis i stillingen din. Velger du vanlig alderspensjon, kan du fortsette å jobbe. Det gjelder egne vilkår for særalderspåslag.

Du kan foreløpig ikke følge statusen på søknaden din på Min side.

Ønsker du å vite hvor langt vi har kommet i behandlingen av søknaden din, kan du kontakte oss. Vi hjelper deg gjerne!

Ja, dersom du ønsker å endre opplysninger i en søknad du allerede har sendt inn, må du kontakte oss.

Vi anbefaler at du tar kontakt så raskt som mulig, slik at vi kan vurdere endringene før søknaden din er ferdig behandlet.

Logg inn på Min side og endre kontonummeret der. Send aldri kontonummer eller fødselsnummer på vanlig e-post.

PKH utbetaler pensjonen den 12. i hver måned. Faller den 12. på en helg eller helligdag, kommer utbetalingen siste virkedag før. Alle utbetalingsdatoer for året finner du her.

Logg inn på Min side og velg «Mine Pensjonsutbetalinger». Der ser du utbetalingene dine før og etter skatt.

Årsoppgaven (sammenstillingsoppgaven) for fjoråret blir tilgjengelig på Min side innen utgangen av januar.

Vanlige årsaker er endret skattetrekk (for eksempel trekkfri måned før jul eller nytt skattekort), årlig regulering fra 1. mai, etterbetaling, endret inntekt eller korrigeringer. Se utbetalingsoversikten på Min side, og kontakt PKH hvis du trenger en forklaring.

Kontakt PKH hvis du ønsker en nærmere forklaring av beregningen eller vedtaket ditt.

Etterbetaling skjer når pensjonen er innvilget eller endret med virkning fra en tidligere dato. Se vedtaket, eller kontakt PKH for en forklaring.

Du har fått utbetalt mer pensjon enn du hadde rett til, for eksempel fordi inntekten var høyere enn oppgitt. Les vedtaket, og kontakt PKH hvis du mener opplysningene er feil. Du kan også klage innen fristen i vedtaket.

Klagefristen og fremgangsmåten står i vedtaket ditt. Kontakt PKH hvis du trenger hjelp til å forstå hvordan du klager.

Min side administreres av Storebrand på vegne av PKH, derfor vises Storebrands logo ved innlogging. Prøv å logge inn på nytt med BankID. Kontakt PKH hvis problemet fortsetter.

Det kan skyldes manglende eller feil medlemsopplysninger, eller at stillingen din hører til en annen pensjonsordning. Spør arbeidsgiveren om medlemskapet ditt.
 

Se dokumentoversikten på Min side. Brev kan også bli sendt til den digitale postkassen din.

Ja, er du født i 1966 eller tidligere, kan du bestille en veiledningstime på pkh.no. Er du født i 1963 eller senere, bør du først sjekke kalkulatoren på Min side.

Ektefellen din kan ha rett til ektefellepensjon. Vilkårene og hvor mye pensjonen blir, avhenger blant annet av hvor lenge du har vært medlem og når ekteskapet ble inngått.

Nei. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon, heller ikke hvis dere har felles barn. Barna kan likevel ha rett til barnepensjon. 

Ja, dersom du dør mens du er eller har vært medlem i PKH, kan barna dine ha rett til barnepensjon.

Barnepensjon utbetales hver måned til og med måneden barnet fyller 20 år. Retten gjelder uavhengig av om foreldrene var gift eller samboere.

Stebarn og pleiebarn som du forsørger, kan også ha rett til barnepensjon.

Ved full opptjening utgjør barnepensjonen 15 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt per barn. Har du kortere opptjeningstid, blir beløpet redusert.

Hvis du har mistet ektefellen, den registrerte partneren din eller en forelder som var medlem i PKH, kan du ha rett til etterlattepensjon.

Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med å søke og gir deg informasjon om hvilken dokumentasjon vi trenger.

Du kan også laste ned søknadsskjema for etterlattepensjon.

Vi vurderer om du har rett til pensjon, og beregner hvor mye du eventuelt kan få.

Når en pensjonist dør, avsluttes pensjonsutbetalingen fra PKH. Pensjonen kan likevel bli utbetalt i én eller to måneder etter dødsfallet, avhengig av hvilken pensjon avdøde mottok og hvem som er etterlatt.

Ektefelle, registrert partner og barn kan også ha rett til etterlattepensjon fra PKH.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om utbetalingene eller rettighetene til de etterlatte.

Nei, dette er to forskjellige ordninger.

Etterlattepensjon er en månedlig pensjon fra PKH som ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til når et medlem dør.

Gruppelivsforsikring er en forsikringsordning gjennom arbeidsgiver som kan gi de etterlatte en engangsutbetaling ved dødsfall.

PKH administrerer ikke gruppelivsforsikringen. Kontakt arbeidsgiveren til avdøde for informasjon om denne ordningen.