Fra du fyller 62 år og fram til du fyller 65 år, får du folketrygdberegnet AFP.

Pensjonen beregnes på bakgrunn av opptjeningen din i folketrygden, blant annet trygdetid, pensjonspoeng og tidligere pensjonsgivende inntekt. AFP utbetales av pensjonskassen.

For å kunne ta ut AFP må du:

• være i lønnet arbeid når du tar ut AFP. Du kan jobbe heltid eller deltid. Lønn under sykdom regnes som å være i arbeid.
• redusere stillingen din med minst 10 prosentpoeng. Hvis du ikke faktisk reduserer den aktive stillingen din, regnes det ikke som en reduksjon eller fratreden.
• ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller hos en annen arbeidsgiver i offentlig sektor de siste tre årene
• ha minst 10 år med pensjonsopptjening i folketrygden etter at du fylte 50 år
• ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 G i de 10 beste inntektsårene fra 1967 til og med året før du tar ut AFP
• ha hatt minst 20 prosent stilling og en årlig inntekt på minst 1 G de siste tre årene før du tar ut AFP

Du kan ikke motta alderspensjon, gjenlevendepensjon, omstillingsstønad, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav samtidig som du mottar AFP. Hvis du mottar en av disse ytelsene, må du kontakte Nav for å stanse ytelsen før du tar ut AFP.

Hvis du tar ut full AFP, kan du tjene inntil 33 842 kroner i året uten at AFP-en blir redusert. Beløpet tilsvarer 0,26 G i 2026.

Skal du tjene mer enn dette, må du oppgi i søknaden hvor mye du forventer å tjene ved siden av AFP. Vi bruker den oppgitte inntekten til å beregne pensjonsgraden din.

Hvis den faktiske inntekten din avviker med mer enn 0,26 G fra inntekten du har oppgitt, må du gi oss beskjed. Vi beregner da pensjonsgraden på nytt og justerer utbetalingen din.

Slik beregner vi pensjonsgraden din

Hvis du jobber samtidig som du mottar AFP, beregner vi hvor stor del av full AFP du skal få. Dette kalles pensjonsgraden din.

Pensjonsgraden beregnes ut fra:

• tidligere inntekt, som fastsettes av Nav
• fremtidig inntekt, som er inntekten du forventer å ha ved siden av AFP

Jo høyere fremtidig inntekt du har, desto lavere blir pensjonsgraden.

Slik regner vi

(Fremtidig inntekt / tidligere inntekt) × 100 = inntektsprosent

100 – inntektsprosent = pensjonsgrad

Vi ser bort fra desimalene og bruker hele prosent i beregningen.

Eksempel

Kari søker om AFP og oppgir at hun forventer å tjene 85 000 kroner i året. Nav har fastsatt den tidligere inntekten hennes til 485 000 kroner.

85 000 / 485 000 × 100 = 17,52

Vi ser bort fra desimalene og bruker 17 prosent.

100 – 17 = 83 prosent

Kari får dermed en pensjonsgrad på 83 prosent.

Etteroppgjør for AFP

Hvert år kontrollerer vi om du har fått utbetalt riktig AFP. Dette kalles etteroppgjør.

Når skatteoppgjøret er klart, sammenligner vi inntekten du oppga til oss med den faktiske pensjonsgivende inntekten din.

Hvis forskjellen er større enn toleransebeløpet på 0,26 G, beregner vi AFP-en din på nytt.

Hva betyr toleransebeløpet?

Toleransebeløpet er grensen for hvor mye den faktiske inntekten din kan avvike fra inntekten AFP-en din er beregnet ut fra, uten at vi gjør et nytt oppgjør.

Toleransebeløpet er 0,26 G og fastsettes på nytt hvert år.

Hvis inntekten din er annerledes enn du oppga

Er forskjellen større enn toleransebeløpet, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da bruker vi hele den faktiske pensjonsgivende inntekten din for året – ikke bare den delen som overstiger toleransebeløpet.

Det kan føre til at:

• du har tjent mer enn oppgitt: Du kan ha fått for mye AFP og må betale tilbake.
• du har tjent mindre enn oppgitt: Du kan ha fått for lite AFP og får penger etterbetalt.
• forskjellen er innenfor toleransebeløpet: Vi endrer ikke pensjonsgraden din.

Det er derfor viktig at du gir oss beskjed hvis inntekten din endrer seg.

Eksempel på etteroppgjør

Kari oppga at hun kom til å tjene 85 000 kroner ved siden av AFP. AFP-en hennes ble beregnet ut fra denne inntekten.

I etteroppgjøret ser vi at Kari faktisk tjente 120 000 kroner. Forskjellen mellom oppgitt og faktisk inntekt er større enn toleransebeløpet.

Vi beregner derfor pensjonsgraden hennes på nytt med utgangspunkt i hele den faktiske inntekten på 120 000 kroner.

Den nye pensjonsgraden blir lavere enn den Kari fikk utbetalt etter. Hun har derfor fått for mye AFP og får et vedtak om tilbakebetaling.

Inntekt som ikke tas med i etteroppgjøret

Som hovedregel tar vi med all pensjonsgivende inntekt. Noen inntekter skal likevel holdes utenfor:

• inntekt du hadde opptjent før du tok ut AFP første gang
• feriepenger fra arbeid før du tok ut AFP første gang
• inntekt opptjent etter at du fylte 67 år

Inntekt og feriepenger som er opptjent før du tok ut AFP, holdes bare utenfor ved det første etteroppgjøret.

Du søker om AFP ved å logge inn på Din side hos PKH og sende inn søknaden elektronisk.

Vi anbefaler at du søker omtrent tre måneder før du ønsker å ta ut AFP.

Har du spørsmål om søknaden eller AFP, kan du kontakte oss.

Fra du fyller 65 år, kan AFP-en din beregnes på to måter: folketrygdberegnet AFP eller tjenestepensjonsberegnet AFP.

Vi beregner begge alternativene og gir deg automatisk den AFP-en som gir høyest utbetaling. Du trenger ikke å velge beregningsmåte selv.

Vilkår for å få AFP

For å kunne ta ut AFP fra måneden etter at du fyller 65 år, må du:

• være i lønnet arbeid når du tar ut AFP. Du kan jobbe heltid eller deltid. Lønn under sykdom regnes som å være i arbeid.
• ha minst 10 års medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning etter at du fylte 50 år.

Har du ikke 10 års medlemskap, kan du likevel ha rett til AFP dersom du oppfyller vilkårene for folketrygdberegnet AFP.

Du kan ikke motta alderspensjon, gjenlevendepensjon, omstillingsstønad, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav samtidig som du mottar AFP. Hvis du mottar en av disse ytelsene, må du kontakte Nav for å stanse ytelsen før du tar ut AFP.

Har du tjenestepensjonsberegnet AFP, er det hvor du jobber som avgjør om inntekten påvirker AFP-en din.

• Jobber du i offentlig sektor i en stilling som gir medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning, kan AFP-en bli redusert eller falle bort. Hvis inntekten eller stillingsstørrelsen din endrer seg, må du gi oss skriftlig beskjed.
• Jobber du på pensjonistlønn, blir AFP-en ikke redusert, fordi pensjonistlønn ikke gir medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.
• Jobber du i privat sektor, blir AFP-en ikke redusert.
• Kapitalinntekt påvirker ikke AFP-en.

Tjenestepensjonsberegnet AFP beregnes ut fra pensjonsgrunnlaget ditt, hvor lenge du har vært medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning og stillingsstørrelsen din.

Har du 30 års opptjening i 100 prosent stilling, får du full opptjening. Full tjenestepensjonsberegnet AFP utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Eksempel – 30 års opptjening og 100 prosent stilling

Kari har:

• pensjonsgrunnlag på 600 000 kroner
• 30 års opptjening
• gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent

Beregningen blir:

600 000 × 66 % × 30/30 × 100 % = 396 000 kroner

Kari får en tjenestepensjonsberegnet AFP på 396 000 kroner i året før skatt.

Eksempel – 30 års opptjening og 80 prosent stilling

Kari har et pensjonsgrunnlag tilsvarende 600 000 kroner i 100 prosent stilling, men har i gjennomsnitt jobbet i 80 prosent stilling.

Beregningen blir:

600 000 × 80 % × 66 % × 30/30 = 316 800 kroner

Kari får en tjenestepensjonsberegnet AFP på 316 800 kroner i året før skatt.

Har du mindre enn 30 års opptjening eller har jobbet deltid, blir AFP-en redusert tilsvarende.

Vi sammenligner tjenestepensjonsberegnet AFP med folketrygdberegnet AFP og gir deg automatisk den beregningen som gir høyest utbetaling.

Du søker om AFP ved å logge inn på Din side hos PKH og sende inn søknaden elektronisk.

Vi anbefaler at du søker omtrent tre måneder før du ønsker å ta ut AFP.

Har du spørsmål om søknaden eller AFP, kan du kontakte oss.