AFP-ordningen for deg som er født i 1963 eller senere, er annerledes enn for de som er født 1962 eller tidligere. Det som før var en tidligpensjon i perioden fra 62 til 67 år, er nå en del av den samlede alderspensjonen din. Utbetalingen av AFP varer livet ut og kalles derfor livsvarig AFP.
Hvis du ikke har krav på AFP kan du få livsvarig betinget tjenestepensjon. Er du født mellom 1963 og 1970 kan du ha rett til et overgangstillegg om du slutter i jobben før fylte 67 år.
Vilkår på tidspunktet du fyller 62 år
Du må være ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig eller privat AFP-avtale i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år.
Perioden på 9 år går fra den dagen du fyller 53 år til og med dagen før du fyller 62 år. Perioden på 7 år trenger ikke å være sammenhengende.
Tid fra andre offentlige ordninger innenfor overføringsavtalen teller også med, hvis arbeidsgiveren har offentlig AFP-avtale.
Er du født i 1963 -1966, uten å oppfylle kravet om ansettelse med AFP-avtale i 7 av siste 9 år, kan du likevel ha rett til AFP hvis du:
Tid fra privat AFP-ordning teller ikke for kravet i overgangsordningen (punktlisten over).
Stillingen som gir rett til AFP i 7 av de siste 9 årene, må være hovedarbeidsforholdet ditt. Når vi vurderer hva som er hovedarbeidsforhold, ser vi på stillingsprosent og inntekt.
Har du flere stillinger med AFP-avtale, vurderer vi stillingene samlet.
I 7 av de 9 siste årene kan du ikke ha annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt i stillingen(e) som gir rett til AFP (se vilkåret om hovedarbeidsforhold).
Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger regnes ikke som annen inntekt.
I 7 av de siste 9 årene må du ha jobbet i minst 20 prosent stilling.
For at tiden skal regnes med i kravet om 7 år, må jobben per år tilsvare minst 20 prosent per måned. Har du jobbet i varierende stillingsprosenter, beregner vi et gjennomsnitt av stillingsprosentene gjennom kalenderåret. Hvis du ikke jobber hver måned, er det kun månedene du har jobbet som teller.
Hvis du har flere stillinger med AFP-avtale, legger vi disse sammen.
Du kan ikke ha mottatt pensjon eller annen ytelse uten arbeidsplikt de siste 3 årene før fylte 62 år. Eksempler er: sluttpakke/sluttvederlag, gavepensjon eller annen ytelse uten arbeidsplikt.
Unntaket er hvis det årlige beløpet er mindre enn 1,5 av folketrygdens grunnbeløp (G) –som er 204 824 kroner i 2026.
Uførepensjon, uføretrygd, omstillingsstønad og etterlattepensjoner regnes ikke som pensjon i dette vilkåret.
For å ha rett til livsvarig AFP, kan ikke du ha uføretrygd fra Nav den første i måneden etter fylte 62 år.
Det betyr at hvis du vil beholde retten til livsvarig AFP, også om du vil ta ut AFP senere, må du si fra deg uføretrygden senest måneden du fyller 62 år.
Vilkår på tidspunktet du skal ta ut livsvarig AFP
Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP i de tre siste årene før du tar ut AFP.
Tid i stilling med offentlig AFP-avtale i en annen pensjonsordning innenfor overføringsavtalen teller med i de tre årene.
Ferie regnes som om å være i stilling. Hvis du ikke har arbeidsplikt, regnes du ikke som reell arbeidstaker.
Enkelte unntak betyr du kan oppfylle vilkåret selv om du ikke har jobbet:
I løpet av treårsperioden kan du ha opptil 26 uker hvor du ikke er ansatt og reell arbeidstaker hvis årsaken er en annen enn sykdom eller skade. Det kommer en egen forskrift som definerer hvilke typer fravær dette gjelder. Fraværet kan ikke være på begynnelsen eller slutten av treårsperioden.
I tillegg til perioden i unntak 1, kan du i løpet av treårsperioden ha opptil 78 uker hvor du ikke er ansatt og reell arbeidstaker på grunn av sykdom eller skade. Sykdom eller skade innebærer at du får sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd fra folketrygden (Nav). Dette gjelder uansett når i treårsperioden fraværet skjer.
Hvis ikke du har fravær etter unntak 1, kan de 26 ukene overføres slik at du til sammen kan ha opptil 104 ukers fravær.
Husk at du uansett ikke kan motta uføretrygd etter fylte 62 år for å beholde retten til livsvarig AFP. Se vilkåret om uføretrygd.
Hvis du er permittert når du skal ta ut AFP, eller har vært permittert de siste tre årene, regnes dette ikke som fravær i treårsperioden. Du regnes som ansatt og reell arbeidstaker i permitteringsperioden.
Hvis du har hatt permisjon i treårsperioden, regnes det ikke som fravær. Du regnes som ansatt og reell arbeidstaker. Eksempler er omsorgspermisjon eller studiepermisjon.
Hvis du blir sagt opp som følge av konkurs eller nedbemanning, og du har fylt 62 år eller fyller 62 år i løpet av den ordinære oppsigelsestiden, regnes du som ansatt og reell arbeidstaker i oppsigelsestiden. Da kan du søke om livsvarig AFP senest den første dagen i måneden etter oppsigelsestidens utløp.
Hvis du i løpet av treårsperioden blir tatt ut i streik eller arbeidskonflikt, regnes ikke dette som fravær. Du regnes altså som ansatt og reell arbeidstaker i streikeperioden.
Du som er født fra og med 1963 til og med 1965, og som i løpet av treårsperioden har jobbet i en virksomhet som har blitt overdratt fra privat til offentlig sektor, kan få tiden fra privat sektor lagt til for å oppfylle treårsvilkåret. Dette forutsetter at den private virksomheten også hadde privat AFP-ordning.
På tidspunktet du skal ta ut AFP, må du ha en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn grunnbeløpet i folketrygden (G), i 2026 136 549 kroner. Vi bruker månedsinntekten regnet om til årsinntekt, for å vurdere dette vilkåret.
I tillegg må pensjonsgivende inntekt kalenderåret før du skal ta ut livsvarig AFP være høyere enn gjennomsnittlig grunnbeløp dette året.
Med pensjonsgivende inntekt mener vi all inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, og ikke bare inntekt som er pensjonsgivende i PKH eller annen offentlig pensjonsordning. Det er kun skattbar inntekt i Norge som teller med.
Hvis du mottar privat AFP, tidligpensjon, betinget tjenestepensjon eller andre pensjonsytelser, har du ikke rett til livsvarig AFP. Dette gjelder også hvis du tidligere har fått noen av disse ytelsene.