Er du født i 1963 eller senere kan du tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Du trenger ikke å slutte i din stilling, og pensjonen blir høyere jo lenger du jobber. Alderspensjonen utbetales livsvarig.
Alderspensjon for deg født i 1963 eller senere er delt inn i 3 deler
Du kan ta ut alle fra tidligst 62 år. De tre delene er Alderspensjon opptjent før 2020, Alderspensjon opptjent etter 2020 og livsvarig AFP. Dersom du ikke kvalifiserer til livsvarig AFP får du betinget tjenestepensjon.
Du kan ta ut din pensjon når det passer deg samtidig som du fortsetter å arbeide
Når kan du ta ut alderspensjon?
Du kan selv velge når du vil starte uttaket av alderspensjon – fra måneden etter at du fyller 62 år og frem til du fyller 75 år. Jo lenger du venter, desto høyere blir pensjonen.
Den samlede pensjonen din består av tre deler; Alderspensjon fra folketrygden, Alderspensjon fra oss i tillegg til egen sparing
Du kan jobbe så mye du vil
Det er fullt mulig å kombinere arbeid og alderspensjon. Du kan jobbe så mye du ønsker, enten i offentlig eller privat sektor. Du bestemmer selv om du vil fortsette i full stilling, redusere stillingen eller slutte når du begynner å ta ut pensjon.
Sjekk hva du kan forvente å få i Alderspensjon ved å bruke vår pensjonskalulator på min side
Se hvordan alderspensjonen din fungerer
På noen få minutter får du en enkel forklaring på de nye pensjonsreglene og hva som kan inngå i pensjonen din.
Mer om alderspensjon
Alderspensjon i folketrygden
Du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden (Nav) fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere du tar den ut.
Alderspensjonen i folketrygden beregnes på grunnlag av en pensjonsbeholdning. Du vil hvert år få tilført 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G til denne pensjonsbeholdningen. Den opptjente pensjonsbeholdningen reguleres opp i takt med økningen av G med virkning fra 1. mai hvert år. G står for folketrygdens grunnbeløp og er i dag 136 549 kroner.
Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden skal pensjonen din levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonsbeholdningen din deles på et delingstall. Det er ett delingstall for hver mulige uttaksmåned mellom 62 og 75 år.
For årskullene 1963-1970: Overgangstillegg
Hvis du er født i et av årene 1963-1970 kan du ha rett til overgangstillegg. Dette tillegget gis dersom du slutter helt i offentlig stilling mellom 62 og 67 år. Det kreves minst 15 års samlet tjenestetid i offentlige tjenestepensjonsordninger for rett til overgangstillegg. Fullt overgangstillegg utgjør 0,15 G (i dag 20 483 kroner). Overgangstillegget reduseres hvis du har mindre enn 40 års samlet tjenestetid, og det reduseres også hvis du har lavere gjennomsnittlig stillingsandel enn 100 prosent. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert årskull. Overgangstillegget blir ikke redusert for arbeidsinntekt fra stilling som ikke er medlemspliktig i offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel fra privat sektor). Tillegget kan ikke tas ut gradert. Hvis du begynner i offentlig stilling igjen etter å ha tatt ut overgangstillegg, skal tillegget stanses.
Levealdersjustering av pensjon fra bruttoordningen
Tjenestepensjonen din fra bruttoordningen skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen gjøres med et såkalt justeringstall. Justeringstallet utgjør folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet delt på 13,42.
Samordning av pensjon fra bruttoordningen
For komme frem til hvor mye oppsatt alderspensjon fra bruttoordningen du skal ha utbetalt, skal det beregnes et fradrag ut fra hva du har tjent opp i folketrygden. Beregningen av dette fradraget kalles for samordning. Det gjøres ikke fradrag for hele opptjeningen i folketrygden, men for deler av den. Alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut. Det gjøres fradrag i tjenestepensjonen.
Samordningsfradraget for alderspensjonen fra folketrygden er ofte lavere enn den pensjonen som folketrygden faktisk utbetaler. Dette kalles samordningsfordeler. Det er to fordeler i samordningen med alderspensjon fra folketrygden etter ny modell:
2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen.
Det gis et tillegg på 2,5 G etter samordning, som deles på folketrygdens delingstall.
Hvis tjenestepensjonen ikke er fullt opptjent, reduseres samordningsfradraget og tillegget på 2,5 G tilsvarende.
Hvis du tar ut oppsatt pensjon fra bruttoordningen før 67 år, gjøres det en samordning med en foreløpig pensjonsbeholdning fra Nav. I samordningen skal det, ifølge regelverket, legges til grunn at du har en årlig inntekt på 5 G (Grunnbeløp) frem til du fyller 67 år. I slutten av hvert kalenderår mottar vi en oppdatert pensjonsbeholdning fra Nav, basert på din faktiske inntekt. Differansen mellom din faktiske inntekt og 5 G danner grunnlaget for et samordningsoppgjør: - Hvis det er samordnet for mye vil du få etterbetalt pensjon. - Hvis det er samordnet for lite vil du få et krav om tilbakebetaling av pensjon.
2011-tillegg – for årskullene 1963-1967
Dersom du er født i et av årene 1963-1967 og har opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning før 2011, har du krav på et 2011-tillegg til den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Du må ha minst 30 års opptjening før 2011 for å få fullt 2011-tillegg. Har du mindre enn 30 års tjenestetid før 2011, blir 2011-tillegget redusert.
Fullt 2011-tillegg utgjør 1,5 prosent av pensjonsgrunnlaget for den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen. Tillegget trappes ned med 20 prosentpoeng for hvert årskull. 1963-kullet får dermed 100 prosent av tillegget, 1964-kullet får 80 prosent, 1965-kullet får 60 prosent, 1966-kullet får 40 prosent og 1967-kullet får 20 prosent av tillegget.
2011-tillegg må tas ut samtidig med den oppsatte pensjonen fra bruttoordningen og kan fritt kombineres med inntekt, også inntekt i offentlig sektor. 2011-tillegget kan i likhet med den oppsatte pensjonen fra bruttordningen ikke tas ut gradert eller stanses. 2011-tillegget skal justeres for uttaksalder, slik at tillegget blir høyere jo senere det tas ut. Denne justeringen foretas ved at 2011-tillegget ved uttak skal multipliseres med folketrygdens delingstall ved 67 år og deretter divideres med folketrygdens delingstall på det tidspunktet tillegget tas ut.
