For deg som er født i 1963–1964 og har særaldersgrense 65 år, gjelder egne regler for pensjon.
Skal du ta ut pensjon før du fyller 67 år, må du velge mellom alderspensjon og tidligpensjon. Valget påvirker hvor mye du får i pensjon – både nå og resten av livet.
Du har rett på tidligpensjon etter gamle regler. Videre har du også mulighet til å ta vanlig alderspensjon (etter nye regler), istedenfor tidligpensjon, før du fyller 67 år.
Skal du ta ut pensjon før du fyller 67 år har du nå to valgmuligheter. Du kan velge mellom å ta ut:
Alderspensjon
Med denne typen pensjon kan du fortsette i stillingen din om du ønsker det. Vanlig alderspensjon kan tidligst tas ut når du fyller 62 år.
Tidligpensjon
For å ta ut denne typen pensjon må du slutte helt eller delvis i stillingen din. Du kan ta ut tidligpensjon fra du fyller 65 år (oppfyller du 85-årsregelen kan du ta ut fra tidligpensjon fra tidligst 62 år).
Fra fylte 67 år vil du få utbetalt vanlig alderspensjon (etter nye regler). I tillegg får du betinget tjenestepensjon eller AFP, avhengig av hvilken pensjonstype du hadde før 67 år.
Som et tillegg til Alderspensjon kan du også ha rett på et særalderspåslag
Særalderspåslag er et livsvarig tillegg til den offentlige alderspensjonen for personer som har eller har hatt en stilling med lavere aldersgrense enn den ordinære aldersgrensen.
Vilkår for særalderspåslaget
For å kunne få særalderspåslag, må du ha jobbet i en stilling med særaldersgrense i minst 10 av de siste 15 årene før du før du tar ut pensjon
Tid med uførepensjon eller midlertidig uførepensjon regnes ikke med som arbeid i stilling
Du må fratre i minimum 10% av stillingen din, da kan du søke om 10% av særalderspåslaget ditt
Hvis du fortsetter å jobbe etter at du har tatt ut særalderspåslaget og tjener mer enn 1 G i pensjonsgivende inntekt, vil påslaget bli redusert. 1 G er folketrygdens grunnbeløp og utgjør 136 549 kroner per 01.05.2026
Dersom du venter med å ta ut særalderspåslaget til etter fylte 65 år, vil det også bli gradvis redusert for hver måned du utsetter uttaket
Hvordan beregnes særalderspåslaget?
Særalderspåslaget er 5,8 prosent av pensjonsgrunnlaget hvis du har særaldersgrense 65 år.
Pensjonsgrunnlaget fastsettes med utgangspunkt i årslønnen du har når du slutter i jobben din, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg.
Har du mindre enn 30 års medlemstid eller har jobbet deltid, vil tillegget bli lavere.
Reduksjon av særalderspåslaget
Særalderspåslaget kan bli redusert av to årsaker:
Inntekt samtidig med særalderspåslag Når du får særalderspåslag, fastsetter vi en inntektsgrense. Dersom du har inntekt som er høyere enn inntektsgrensen samtidig med særalderspåslaget, blir påslaget redusert. Vi beregner reduksjonen når skatteoppgjøret for året er klart. Hvis påslaget blir redusert på grunn av inntekt, gjelder reduksjonen fra den nye beregningen er klar.
Eksempel: Du har hatt inntekt over inntektsgrensen i 2026. Skatteoppgjøret for 2026 er klart høsten 2027, og vi beregner reduksjon og nytt særalderspåslag fra 1. januar 2028.
Sent uttak av særalderspåslag Særalderspåslaget skal reduseres dersom du ikke har tidligpensjon og venter til etter fylte 65 år med å ta det ut. Da blir påslaget redusert med 1/36 for hver måned du venter med uttaket etter fylte 65 år.
Eksempel: Tar du ut særalderspåslag når du fyller 66 år (uten tidligpensjon), blir påslaget redusert med 12/36 = 1/3.
Begge typene reduksjon gjelder permanent.
Inntekstgrense for særalderspåslag
Har du sluttet helt å jobbe og mottar fullt særalderspåslag, er inntektsgrensen 1 G. Den gjelder for ett kalenderår.
Fortsetter du å jobbe i offentlig sektor, får du delvis særalderspåslag. Da blir inntektsgrensen 1 G + lønn i reststilling.
Hvilken pensjonstype skal du velge? Hvilken pensjonstype du velger før du fyller 67 år, påvirker hvor mye du får utbetalt i pensjon fra du fyller 67 år og livet ut. Hva som lønner seg, vil variere fra person til person
