AFP

Avtalefestet pensjon (AFP) – født 1963 eller senere

AFP-ordningen for deg som er født i 1963 eller senere, er annerledes enn for de som er født 1962 eller tidligere. Det som før var en tidligpensjon i perioden fra 62 til 67 år, er nå en del av den samlede alderspensjonen din. Utbetalingen av AFP varer livet ut og kalles derfor livsvarig AFP.

Eldre par holder rundt hverandre ved en elv med snå rundt.
Foto: NTB

Livsvarig AFP

  • Livsvarig AFP er et tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen, og ikke lenger en tidligpensjon fra 62 til 67 år.
  • Du tjener opp til livsvarig AFP til og med det kalenderåret du fyller 61 år. Opptjeningen samles i en beholdning som benyttes til beregning av livsvarig AFP.
  • De fleste kan starte å ta ut AFP fra måneden etter fylte 62 år. Den kan bare tas ut 100 prosent og kan ikke stoppes.
  • Hvis du venter med å ta ut livsvarig AFP, øker den årlige utbetalingen. Det er på grunn av årlig oppregulering og fordi utbetalingen fordeles på færre år (levealdersjustering).
  • Du kan ta ut livsvarig AFP uten å trappe ned eller slutte å jobbe.
  • Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar ut livsvarig AFP, uten at pensjonen blir redusert.

Hvis du ikke har krav på AFP kan du få livsvarig betinget tjenestepensjon. Er du født mellom 1963 og 1970 kan du ha rett til et overgangstillegg om du slutter i jobben før fylte 67 år. 

Vilkår på tidspunktet du fyller 62 år

  • Du må ha en jobb med AFP-avtale i 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år.

    Du må være ansatt hos en arbeidsgiver med offentlig eller privat AFP-avtale i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år.

    Perioden på 9 år går fra den dagen du fyller 53 år til og med dagen før du fyller 62 år. Perioden på 7 år trenger ikke å være sammenhengende.

    Tid fra andre offentlige ordninger innenfor overføringsavtalen teller også med, hvis arbeidsgiveren har offentlig AFP-avtale.

    Er du født i 1963 -1966, uten å oppfylle kravet om ansettelse med AFP-avtale i 7 av siste 9 år, kan du likevel ha rett til AFP hvis du:

    • har vært medlem i PKH eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i til sammen minst 10 år på tidspunktet du skal ta ut AFP, og 
    • har jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP i  
      • (født 1963) 3 av de 5 siste årene 
      • (født 1964) 4 av de 6 siste årene
      • (født 1965) 5 av de 7 siste årene 
      • (født 1966) 6 av de 8 siste årene 

    Tid fra privat AFP-ordning teller ikke for kravet i overgangsordningen (punktlisten over). 

  • Stillingen som gir rett til AFP må være hovedarbeidsforholdet ditt.

    Stillingen som gir rett til AFP i 7 av de siste 9 årene, må være hovedarbeidsforholdet ditt. Når vi vurderer hva som er hovedarbeidsforhold, ser vi på stillingsprosent og inntekt.

    Har du flere stillinger med AFP-avtale, vurderer vi stillingene samlet. 

  • Du kan ikke ha annen inntekt som er høyere enn inntekten fra hovedarbeidsforholdet

    I 7 av de 9 siste årene kan du ikke ha annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt i stillingen(e) som gir rett til AFP (se vilkåret om hovedarbeidsforhold). 

    Uførepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger regnes ikke som annen inntekt. 

  • Du må jobbe i minst 20 prosent stilling

    I 7 av de siste 9 årene må du ha jobbet i minst 20 prosent stilling.

    For at tiden skal regnes med i kravet om 7 år, må jobben per år tilsvare minst 20 prosent per måned. Har du jobbet i varierende stillingsprosenter, beregner vi et gjennomsnitt av stillingsprosentene gjennom kalenderåret. Hvis du ikke jobber hver måned, er det kun månedene du har jobbet som teller.  

    Hvis du har flere stillinger med AFP-avtale, legger vi disse sammen.

  • Du kan ikke motta pensjon eller andre ytelser over et visst beløp før du fyller 62 år

    Du kan ikke ha mottatt pensjon eller annen ytelse uten arbeidsplikt de siste 3 årene før fylte 62 år. Eksempler er: sluttpakke/sluttvederlag, gavepensjon eller annen ytelse uten arbeidsplikt.

    Unntaket er hvis det årlige beløpet er mindre enn 1,5 av folketrygdens grunnbeløp (G) – cirka 186 000 kroner i 2024.

    Uførepensjon, uføretrygd, omstillingsstønad og etterlattepensjoner regnes ikke som pensjon i dette vilkåret.

  • Du kan ikke ha uføretrygd fra NAV etter fylte 62 år

    For å ha rett til livsvarig AFP, kan ikke du ha uføretrygd fra NAV den første i måneden etter fylte 62 år.

    Det betyr at hvis du vil beholde retten til livsvarig AFP, også om du vil ta ut AFP senere, må du si fra deg uføretrygden senest måneden du fyller 62 år.

Vilkår på tidspunktet du skal ta ut livsvarig AFP

  • Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP de 3 siste årene

    Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med offentlig AFP i de tre siste årene før du tar ut AFP.

    Tid i stilling med offentlig AFP-avtale i en annen pensjonsordning innenfor overføringsavtalen teller med i de tre årene.

    Ferie regnes som om å være i stilling. Hvis du ikke har arbeidsplikt, regnes du ikke som reell arbeidstaker.

    Enkelte unntak betyr du kan oppfylle vilkåret selv om du ikke har jobbet:

    Unntak 1: Fravær av annen årsak enn sykdom / skade

    I løpet av treårsperioden kan du ha opptil 26 uker hvor du ikke er ansatt og reell arbeidstaker hvis årsaken er en annen enn sykdom eller skade. Det kommer en egen forskrift som definerer hvilke typer fravær dette gjelder. Fraværet kan ikke være på begynnelsen eller slutten av treårsperioden.

    Unntak 2: Fravær på grunn av sykdom eller skade

    I tillegg til perioden i unntak 1, kan du i løpet av treårsperioden ha opptil 78 uker hvor du ikke er ansatt og reell arbeidstaker på grunn av sykdom eller skade. Sykdom eller skade innebærer at du får sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd fra folketrygden (Nav). Dette gjelder uansett når i treårsperioden fraværet skjer.

    Hvis ikke du har fravær etter unntak 1, kan de 26 ukene overføres slik at du til sammen kan ha opptil 104 ukers fravær.

    Husk at du uansett ikke kan motta uføretrygd etter fylte 62 år for å beholde retten til livsvarig AFP. Se vilkåret om uføretrygd. 

    Unntak 3: Permittering

    Hvis du er permittert når du skal ta ut AFP, eller har vært permittert de siste tre årene, regnes dette ikke som fravær i treårsperioden. Du regnes som ansatt og reell arbeidstaker i permitteringsperioden.

    Unntak 4: Permisjon 

    Hvis du har hatt permisjon i treårsperioden, regnes det ikke som fravær. Du regnes som ansatt og reell arbeidstaker. Eksempler er omsorgspermisjon eller studiepermisjon.

    Unntak 5: Oppsigelse ved konkurs eller nedbemanning

    Hvis du blir sagt opp som følge av konkurs eller nedbemanning, og du har fylt 62 år eller fyller 62 år i løpet av den ordinære oppsigelsestiden, regnes du som ansatt og reell arbeidstaker i oppsigelsestiden. Da kan du søke om livsvarig AFP senest den første dagen i måneden etter oppsigelsestidens utløp.

    Unntak 6: Streik eller lovlig arbeidskonflikt

    Hvis du i løpet av treårsperioden blir tatt ut i streik eller arbeidskonflikt, regnes ikke dette som fravær. Du regnes altså som ansatt og reell arbeidstaker i streikeperioden.

    Unntak 7: Virksomhetsoverdragelse og født 1963-1965

    Du som er født fra og med 1963 til og med 1965, og som i løpet av treårsperioden har jobbet i en virksomhet som har blitt overdratt fra privat til offentlig sektor, kan få tiden fra privat sektor lagt til for å oppfylle treårsvilkåret. Dette forutsetter at den private virksomheten også hadde privat AFP-ordning.

  • Du må ha inntekt over 1 G når du skal ta ut AFP og året før

    På tidspunktet du skal ta ut AFP, må du ha en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn grunnbeløpet i folketrygden (G), i 2024 cirka 124 000 kroner. Vi bruker månedsinntekten regnet om til årsinntekt, for å vurdere dette vilkåret. 

    I tillegg må pensjonsgivende inntekt kalenderåret før du skal ta ut livsvarig AFP være høyere enn gjennomsnittlig grunnbeløp dette året. 

    Med pensjonsgivende inntekt mener vi all inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden, og ikke bare inntekt som er pensjonsgivende i Arendal kommunale pensjonskasse eller annen offentlig pensjonsordning. Det er kun skattbar inntekt i Norge som teller med.

  • Du kan ikke ha privat AFP, AFP tidligpensjon, særalderspensjon eller lignedne

    Hvis du mottar privat AFP, AFP som tidligpensjonsordning, betinget tjenestepensjon eller særalderspensjon, har du ikke rett til livsvarig AFP. Dette gjelder også hvis du tidligere har fått noen av disse ytelsene.

Ofte stilte spørsmål om livsvarig AFP

  • Hvordan tjener jeg opp til livsvarig AFP?
    • Du tjener opp til AFP med 4,21 prosent av inntekt opp til 7,1 G. All inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden regnes med, ikke bare inntekt fra offentlige stillinger.
    • Du tjener opp til AFP i alle år med pensjonsgivende inntekt fra og med året du fyller 13 til og med det kalenderåret du fyller 61 år.
    • Opptjeningen samles i en beholdning som benyttes til beregning av livsvarig AFP.
    • Dersom du venter med uttak av AFP til etter at du har fylt 70 år, øker ikke opptjeningen din lenger. Da beregnes AFP-pensjonen som om den var tatt ut måneden etter du fylte 70 år, selv om du er eldre.
    • AFP-beholdningen din oppreguleres (økes) med lønnsvekst 1. mai hvert år mens den tjenes opp. Etter at du har begynt å ta ut AFP, oppreguleres pensjonen med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten i samfunnet.
  • Jeg har byttet jobb fra offentlig til privat sektor. Får jeg AFP da?

    Født 1963 - 1965: Ja, men du må jobbe i stillingen med privat AFP i minst tre år før AFP-uttak for å få regnet med tiden i offentlig stilling. 

    Dette er en midlertid løsning for det vi kaller medregning, som kun gjelder disse tre årskullene.

    Født 1966 eller etter: Nei. Du får ikke med deg AFP-rettighetene fra offentlig til privat sektor. 

    Ved jobbskifte andre veien, fra privat til offentlig sektor, får alle som er født etter 1963, med seg AFP-rettighetene sin

  • Kan jeg ta ut AFP og alderspensjon fra folketrygden samtidig?

    Ja, det kan du. AFP er et livsvarig tillegg til alderspensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonen fra oss. 

  • Kan jeg jobbe så mye jeg vil mens jeg tar ut AFP?

    Ja, det kan du. AFP er et livsvarig tillegg til alderspensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonen fra oss. 

  • Hva blir min AFP fra 62 år?

    Det er vanskelig å si da opptjeningen er forskjellig for hver enkelt. Prøv pensjonskalkulatoren for å få en prognose.