Ofte stilte spørsmål

Det enkleste er om du søker om AFP i medlemsportalen. Du kan også fylle ut et ordinært søknadsskjema som sendes til oss i posten. Vi anbefaler at du bruker medlemsportalen. Dette er raskere og det er enklere å følge med på status i saken.

Medlemsportal

Født 1962 eller før

Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning for deg som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år. For å ha rett til AFP må du være yrkesaktiv med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet. Ønsker du å gå av med en delvis AFP må du selv avtale dette med din arbeidsgiver.

Født i 1963 eller etter

For å ha rett til AFP er det ni vilkår du må oppfylle, hvor seks av vilkårene må oppfylles når du fyller 62 årog de resterende vilkårene må være oppfylt på det tidspunktet du skal ta ut livsvarig AFP. De kan lese alle detaljene om vilkårene via lenken under.

Les mer om vilkårene for AFP

Privat avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i privat sektor. Ytelsen er livsvarig og kan tas ut fra du fyller 62 år, forutsatt at du oppfyller vilkårene i AFP-vedtektene.

Offentlig avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffbasert pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. Vilkår og regelverk avhenger av når du er født.

Født 1962 eller før

Avtalefestet pensjon (AFP) er en førtidspensjonsordning for deg som ønsker å gå av med pensjon helt eller delvis mellom 62 og 67 år. For å ha rett til AFP må du være yrkesaktiv med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet. Ønsker du å gå av med en delvis AFP må du selv avtale dette med din arbeidsgiver.

Les mer om vilkårene for AFP

Født 1963 eller etter

AFP-ordningen for deg som er født i 1963 eller senere, er annerledes enn for de som er født 1962 eller tidligere. Det som før var en tidligpensjon i perioden fra 62 til 67 år, er nå en del av den samlede alderspensjonen din. Utbetalingen av AFP varer livet ut og kalles derfor livsvarig AFP.

• Du tjener opp til livsvarig AFP til og med det kalenderåret du fyller 61 år. Opptjeningen samles i en beholdning som benyttes til beregning av livsvarig AFP.
• De fleste kan starte å ta ut AFP fra måneden etter fylte 62 år. Livsvarig AFP må ta tas ut 100%. Hvis AFP stanses så kan den ikke startes opp igjen.
• Hvis du venter med å ta ut livsvarig AFP, øker den årlige utbetalingen. Det er på grunn av årlig oppregulering og fordi utbetalingen fordeles på færre år (levealdersjustering).
• Du kan ta ut livsvarig AFP uten å trappe ned eller slutte å jobbe.
• Du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar ut livsvarig AFP, uten at pensjonen blir redusert.

Hvis du ikke har krav på AFP kan du få livsvarig betinget tjenestepensjon. Er du født mellom 1963 og 1970 kan du ha rett til et overgangstillegg om du slutter i jobben før fylte 67 år. 

Hvor mye du får i AFP avhenger blant annet av antall år du har jobbet, lønn, stillingsstørrelse og uttakstidspunkt.

For deg som er født i 1962 eller før så anbefaler vi at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig AFP. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.

For deg som er født i 1963 eller senere er det nytt regelverk fra 2025 som gir deg en livsvarig AFP. Les gjerne mer om vilkårene her. Prøv pensjonskalkulatoren for å få en prognose slik at du kan beregne din fremtidige AFP.

For deg født før 1963

Når du er mellom 62 og 64 år vil AFP bli beregnet etter trygdetid, pensjonspoeng og all pensjonsgivende inntekt du har hatt i folketrygden, dvs folketrygdberegnet AFP. Beregningen gjøres på bakgrunn av din opptjening i folketrygden og utbetales av pensjonskassen. AFP mellom 62 og 64 år vil omtrent utgjøre den alderspensjonen du hadde fått fra folketrygden ved 67 år, uten levealdersjustering. Du får også et AFP-tillegg på inntil 20 400 kroner per år.

Når du har fylt 65 år er det to alternative beregningsmåter for AFP. Du vil enten få folketrygdberegnet AFP eller AFP beregnet etter regelverket for offentlig tjenestepensjon, det vil si tjenestepensjonsberegnet AFP. Størrelsen på din AFP blir da beregnet etter ditt pensjonsgrunnlag, medlemstid i offentlig sektor og stillingsstørrelsen din. Vi utbetaler automatisk den AFP som gir høyest utbetaling for deg.

For å få en prognose på AFP, kan du benytte pensjonskalkulatoren i medlemsportalen. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller e-post

For deg født i 1963 eller senere

• Du tjener opp til AFP med 4,21 prosent av inntekt opp til 7,1 G. All inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden regnes med, ikke bare inntekt fra offentlige stillinger.
• Du tjener opp til AFP i alle år med pensjonsgivende inntekt fra og med året du fyller 13 til og med det kalenderåret du fyller 61 år.
• Opptjeningen samles i en beholdning som benyttes til beregning av livsvarig AFP.
• Dersom du venter med uttak av AFP til etter at du har fylt 70 år, øker ikke opptjeningen din lenger. Da beregnes AFP-pensjonen som om den var tatt ut måneden etter du fylte 70 år, selv om du er eldre.
• AFP-beholdningen din oppreguleres (økes) med lønnsvekst 1. mai hvert år mens den tjenes opp. Etter at du har begynt å ta ut AFP, oppreguleres pensjonen med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten i samfunnet.

Hvis du ønsker en prognose på fremtidig AFP, kan du kontakte oss på telefon eller epost. Du kan også bestille veiledningssamtale, eller sjekke pensjonskalkulatoren som du finner på  Medlemsportal

Bestill veiledning

Kontaktinformasjon

Vi må ha skriftlig melding om endring av inntekt ved siden av AFP. Du kan melde dette via Medlemsportalen eller sende oss en e-post eller brev. 
 

Kontaktinformasjon

Det enkleste er om du søker om alderspensjon i medlemsportalen. Du kan også fylle ut et ordinært søknadsskjema som sendes til oss i posten. Vi anbefaler at du bruker medlemsportalen. Dette er raskere og det er enklere å følge med på status i saken.

Medlemsportal

Skjemaer

Født 1962 eller før

For de aller fleste kan alderspensjon utbetales ved ordinær pensjonsalder fra fylte 67 år.

Enkelte stillinger har særaldersgrenser på grunn av særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Da kan det gis alderspensjon ved aldersgrensen for stillingen. De mest vanlige aldersgrensene er 65 og 60 år. For personer med særaldersgrense er det i tillegg en spesiell regel som gjør at man kan få alderspensjon tre år før aldersgrensen hvis summen av alder og medlemstid er 85 år eller mer.

Født 1963 eller etter

Alderspensjon kan tas ut på valgfritt tidspunkt fra fylte 62 år eller senere. Den årlige pensjonen blir høyere jo lenger du venter med å ta ut alderspensjonen

Enkelte stillinger har særaldersgrenser på grunn av særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. Det gjelder spesielle regler for de som har særaldersgrense.

Les mer

Er du ansatt i offentlig sektor blir du automatisk medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen er lik uansett hvor du jobber i offentlig sektor. Alderspensjon fra denne ordningen utbetales livsvarig og reguleres hvert år med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten

De som er ansatt i privat sektor er omfattet av en privat tjenestepensjonsordning. Type ordning og nivå på alderspensjonen kan variere. Vanlig utbetalingstid er 10 år og man er ikke garantert årlig regulering. Alderspensjon fra offentlig og privat sektor er uavhengige ytelser som kan utbetales samtidig.

Alle arbeidstakere, både i offentlig og privat sektor, er omfattet av en tjenestepensjonsordning. Dette er kollektive pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgiver og opptjenes i arbeidsforholdet som en rettighet. Tjenestepensjonsordninger i offentlig og privat sektor bygger på separate regelverk.

Arbeids- og velferdsetaten (Nav) administrerer Folketrygden som danner grunnlaget i det sosiale og økonomiske støttesystemet i Norge. For å opparbeide rett til folketrygdens ytelser, må en være medlem av folketrygden. Hovedregelen er at alle som er bosatt i Norge, automatisk er medlem av folketrygden. Folketrygdens pensjonsytelser omfatter blant annet alderspensjon, uføretrygd og pensjon til gjenlevende ektefelle og barn.

Født 1962 eller før

Nivået på alderspensjonen avhenger av medlemstid, stillingsstørrelse og lønn ved uttak av pensjon.

For å få full pensjon kreves det minimum 30 år i 100 % stilling.

Selve finansieringen foregår ved at arbeidsgiver betaler inn en årlig premie til pensjonskassen. Den ansatte bidrar med 2 % av lønnen. Dette innskuddet dekker hele pensjonsordningen. Det vil si alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.

Født 1963 eller etter

Alderspensjonen tjenes opp ved at en andel av lønnen tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen (påslagsbeholdning).

Andel av lønnen som tilføres:

• Lønn inntil 7,1G: 5,7 %
• Lønn mellom 7,1G og 12G: 23,8 %

G står for folketrygdens grunnbeløp. Pr. 22.05.2025 er grunnbeløpet på 130 160 kroner.

Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall

Selve finansieringen foregår ved at arbeidsgiver betaler inn en årlig premie til pensjonskassen. Den ansatte bidrar med 2 % av lønnen. Dette innskuddet dekker hele pensjonsordningen. Det vil si alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon.

Født 1962 eller før

Nivået på alderspensjonen avhenger av medlemstid, stillingsstørrelse og lønn ved uttak av pensjon.

For å få full pensjon kreves det minimum 30 års medlemstid i 100 % stilling.

Selve beregningen er relativt kompleks, blant annet på grunn av levealdersjustering og samordning med ytelser fra Nav. Vi anbefaler at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig alderspensjon. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.

Født 1963 eller etter

For medlemstid fra og med 2020 tjener du opp alderspensjon ved at en andel av årlig lønn tilføres en pensjonsbeholdning for tjenestepensjonen (påslagsbeholdning). Påslagsbeholdningen omregnes til en årlig pensjon ved at den deles på folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet.

For medlemstid før 2020 gjelder et annet regelverk. Størrelsen på pensjonen avhenger av medlemstid, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og lønn pr. 31.12.2019.

Selve beregningen er relativt kompleks, blant annet på grunn av levealdersjustering og samordning med ytelser fra Nav. Vi anbefaler at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig alderspensjon. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.

Medlemsportal

Bestill veiledning

Kontakt oss

Hvor mye du får i alderspensjon avhenger blant annet av medlemstid, lønn, stillingsstørrelse og uttakstidspunkt.

Selve beregningen er relativt kompleks, blant annet på grunn av levealdersjustering og samordning med ytelser fra Nav. Vi anbefaler at du benytter pensjonskalkulatoren i medlemsportalen for å få en prognose på fremtidig alderspensjon. Du kan også bestille veiledningssamtale eller kontakte oss på telefon eller epost.

Medlemsportal

Bestill veiledning

Kontaktinformasjon

Alderspensjonen utbetales livsvarig

Er inntektsevnen din nedsatt med 40 prosent eller mer, må du søke arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd fra Nav i tillegg til å sende søknad om pensjon til oss. Vi følger i hovedsak Nav sitt vedtak ved vurdering av rett til ytelse. PKH kan også i noen tilfeller be deg om å søke om folketrygdytelser du kan ha rett til. 

Søker du om en uføregrad mellom 20 og 50 prosent og ikke har rett til ytelse fra Nav, så kan du ha rett til uførepensjon fra PKH. Vår rådgivende lege vil da vurdere saken og gi innstilling til vedtak og oppfølging.

Det er allikevel et vilkår du burde være oppmerksom på:

• Blir du arbeidsufør innen to år etter innmelding og uførheten skyldes en sykdom du enten hadde eller burde ha kjent til, har du ikke rett til uførepensjonen fra oss. Dette gjelder selv om du blir innvilget AAP eller uføretrygd hos Nav.
• Skulle du bli friskmeldt og gå tilbake i fullt arbeid må du ta kontakt med oss.

Får du innvilget arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav og er medlem i PKH, kan du ha rett til midlertidig uførepensjon fra oss. Vi følger i hovedsak Nav sitt vedtak ved vurdering av rett til ytelse. Hvis AAP opphører i Nav, stanser vi midlertidig uførepensjon fra oss fra samme tidspunkt.

Får du innvilget uføretrygd fra Nav og er medlem i PKH, kan du ha rett til uførepensjon fra oss. Vi følger i hovedsak Nav sitt vedtak ved vurdering av rett til ytelse. Har du mottatt midlertidig uførepensjon fra oss og får innvilget uføretrygd hos Nav omregner vi din pensjon automatisk.

Har du tidligere vært medlem hos PKH og blir innvilget uføretrygd hos Nav, kan du ha opparbeidet deg rett til uførepensjon fra oss. For å ha rett til dette må du ha tre års samlet opptjening som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning, hvor PKH er den pensjonsordningen du sist var medlem av i henhold til overføringsavtalen.

Har du inntekt ved siden av din uførepensjon må du oppgi hva du forventer å ha i inntekt i søknaden til oss. Du er selv pliktig til å gi oss beskjed hvis din inntekt endrer seg. Graden på uførepensjon blir bestemt ut fra hvor stor inntektsevne du har. Vi fastsetter din uføregrad ved å sammenligne inntekten du hadde før du ble ufør med inntekten din etter at du ble ufør. Din inntekt etter at du ble ufør utgjør da din inntektsgrense for utbetaling av pensjon. Har du uføretrygd hat du et fribeløp som tilsvarer 40 prosent av G. Får du inntekt over inntektsgrensen reduseres din utbetaling. Får du inntekt over 80 prosent av samlet inntekt før uførhet stanses utbetalingen din. Du beholder allikevel retten til uførepensjon.

Vi foretar et etteroppgjør hvert år når skatteoppgjøret foreligger for å kontrollere at din utbetaling har vært riktig forhold til din inntekt.

Uførepensjonen utgjør en prosentsats av ditt pensjonsgrunnlag hos oss og en prosentsats av gjeldende grunnbeløp (G) i folketrygden. Det gis et barnetillegg per barn under 18 år. Pensjonen blir avkortet etter opptjent medlemstid i offentlig tjenestepensjonsordning og uføregrad.

Pensjonen blir beregnet forskjellig om du har ytelse fra Nav eller ikke.

Dersom du er innvilget AAP eller uføretrygd i Nav:

• 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6G
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6G og 12G
• 25 prosent av grunnbeløpet opp til maks 6 prosent av pensjonsgrunnlaget
• 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6G, maks 12 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn

Dersom du ikke er innvilget AAP eller uføretrygd i Nav

• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12G
• 25 prosent av grunnbeløpet opp til maks 6 prosent av pensjonsgrunnlaget
• 4 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6G, maks 12 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn

Både midlertidig uførepensjon og uførepensjon blir utbetalt etter hvor mye du har oppgitt at du skal ha i årsinntekt. Hvert år foretar vi et etteroppgjør på pensjonen når skatteoppgjøret foreligger. I etteroppgjøret kontrolleres det at du har fått utbetalt riktig pensjon ut fra årsinntekten skatteoppgjøret viser at du hadde. Du vil da enten kunne få etterbetalt pensjon eller krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon.

Har du ikke hatt uførepensjon hele året, gjennomfører vi etteroppgjøret med utgangspunkt i inntekten du hadde i den perioden du mottok uførepensjon.

Du finner lovverket for etteroppgjør på uførepensjon her.

Inntekt som holdes utenfor etteroppgjøret

I utgangspunktet skal all pensjonsgivende inntekt legges til grunn i etteroppgjøret. Følgende inntekter skal ikke føre til reduksjon i pensjonen, selv om de defineres som pensjonsgivende inntekter i folketrygden:

• Inntekt og feriepenger fra helt avsluttet arbeid eller virksomhet før uførepensjonen ble innvilget
• Erstatning for inntektstap ved erstatningsoppgjør etter skadeserstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd

Du må selv opplyse oss om og dokumentere slike inntekter.

Gjenlevende ektefelle/partner og/eller barn kan få etterlattepensjon nå et medlem i PKH går bort. I noen tilfeller kan også fraskilt ektefelle/partner ha krav på pensjon.

Avdødes barn under 20 år har rett til faste utbetalinger som kalles barnepensjon.

Gjenlevende ektefelle/partner, ikke samboere. I noen tilfeller kan også fraskilt ektefelle/partner ha krav på pensjon.

Når et medlem (yrkesaktiv/pensjonist/tidligere medlem) dør får vi melding om dette fra arbeidsgiver, Nav og folkeregisteret. Vi kontakter dødsboet/de etterlatte og gir nødvendig informasjon om pensjonsrettigheter og hva vi trenger av opplysninger ved søknad, for å kunne utbetale etterlattepensjon.

Ektefellepensjon beregnes på to ulike måter, enten som en netto- eller bruttopensjon. Hovedregelen er nettopensjon, som vanligvis er 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. Hvis opptjeningstiden er mindre enn 30 år, blir ektefellepensjonen redusert. Hvilken beregningsmåte som gjelder, avhenger av flere faktorer:

• Når avdød ble medlem i PKH
• Når ekteskapet ble inngått
• Fødselsår til gjenlevende

Pensjonens størrelse er også avhengig av hvor lenge avdøde var medlem i PKH og stillingsstørrelse. Hvis opptjeningstiden er mindre enn 30 år, blir ektefellepensjonen redusert.

Barnepensjon utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde. Når det er flere barn i familien, får hvert barn en barnepensjon på 15 prosent av pensjonsgrunnlaget. Hvis opptjeningstiden til avdøde er mindre enn 30 år, blir barnepensjonen redusert.

Ektefellepensjon er en livsvarig ytelse, men vil opphøre hvis gjenlevende ektefelle inngår et nytt ekteskap.

Barnepensjon utbetales månedlig fram til barnet fyller 20 år.

Ektefellepensjon vil opphøre hvis gjenlevende ektefelle inngår et nytt ekteskap.

I noen tilfeller kan fraskilt ektefelle/partner ha krav på pensjon. Ett av vilkårene er at man var gift i minst 10 år og at gjenlevende ektefelle var minst 45 år ved skilsmissen.

Seks av helseforetakene i Norge har sine offentlige tjenestepensjonsordninger i PKH. Disse helseforetakene er lokalisert i og rundt hovedstadsområdet.

• Akershus universitetssykehus HF
• Helse Sør-Øst RHF
• Oslo universitetssykehus HF
• Sunnaas sykehus HF
• Sykehuspartner HF
• Vestre Viken HF

Din arbeidsgiver har ansvaret for å melde deg inn i vår pensjonsordning. Når du er registrert som medlem hos oss, vil du få tilsendt et medlemsbrev som bekrefter ditt medlemskap.

Medlemskapet er kollektivt og obligatorisk. Det betyr at du både har rett og plikt til å bli medlem fra den dagen du blir ansatt, uavhengig av stillingens størrelse.

I hovedsak er alle ansatte i de seks helseforetakene i Osloområdet medlemmer i PKH.

• Akershus universitetssykehus HF
• Helse Sør-Øst RHF
• Oslo universitetssykehus HF
• Sunnaas sykehus HF
• Sykehuspartner HF
• Vestre Viken HF

Hadde du inngått kontrakt som lærling før 01.05.1998 og var meldt inn i pensjonsordningen, så får du medregnet tiden som lærling i medlemskapet.

I perioden 01.05.1998 til 31.12.2019 skulle lærlinger ikke meldes inn i pensjonsordningen.

Fra 01.01.2020 blir lærlinger meldt inn i pensjonsordningen for verdiskapningstiden, som det utbetales lønn for. Arbeidsgiver skal trekke 2 prosent medlemsinnskudd av lønnen til lærlingene og melde lærlingene inn i pensjonskassen kvartalsvis.

Avlastere skal meldes inn i en offentlig pensjonsordning.

Alle ansatte blir meldt inn i pensjonsordningen, uavhengig av stillingsstørrelsen. Dette har vært gjeldende fra 21.06.2013. Før dette, var det egne minstegrenser for rett til medlemskap.

Er du timelønnet, meldes du inn etterskuddsvis med gjennomsnittlig stillingsstørrelse for hvert kvartal.

Pensjon fra PKH er et viktig bidrag til din økonomi den dagen du slutter å jobbe og blir pensjonist. 

Som medlem er du forsikret ved uførhet, og gjenlevende ektefelle og barn under 20 år har rett til ektefellepensjon. Du bygger også opp rett til en fremtidig AFP og alderspensjon fra 62 år eller senere. Du kan også søke om boliglån hos oss.

Du kan når som helst bestille en time med pensjonsveiledning med en av pensjonskassens ansatte om du har spørsmål til for eksempel sykdom, fremtidig prognoser eller overgang til pensjon.

Gjennom Pensjonskasseforeningen har vi inngått samarbeid med Storebrand, som gir deg fordeler innen bank og forsikring, som:

• rabattert etableringsgebyr når du oppretter boliglån i Storebrand
• mulighet for lang nedbetalingstid på boliglån
• 20 prosent rabatt på forsikringer (bolig, hytte, innbo, bil og reise)

Her finner du søknadsskjemaer og nærmere informasjon om lån, forsikringsprodukter og rådgivning, Spørsmål rundt medlemsfordelene dine i Storebrand, rettes til Storebrand kundeservice på telefon 915 08 880 eller epost espen.rosenberg@storebrand.no.

Du logger deg inn på Min side og går til Min oversikt. Under oversikten over pensjonsrettighetene dine før og etter 01.01.2020, ligger stillingshistorikken din, Se stillingshistorikk

Hvis du mener å ha rett til medlemskap for andre tidsrom enn det som er registrert, eller du mener lønns- eller stillingsdata bør endres, må du ta kontakt med arbeidsgiver.

Det er arbeidsgiver som rapporterer medlemskapet til pensjonskassen. Hvis rett til medlemskap for andre tidsrom foreligger eller noe skal endres, skal arbeidsgiver sende melding om dette til pensjonskassen.

Pensjonskassen oppdaterer medlemskapet ditt når de mottar melding fra arbeidsgiver. Du kan se endringene på Min side med en gang endringene er registrert av pensjonskassen.

Arbeidsgiver rapporterer kvartalsvis til pensjonskassen. Det betyr at for eksempel lønnsendringene fra mai, først blir synlig i august på Min side.

De timene du arbeider ekstra, unntatt overtid, legges sammen per kvartal. Arbeidsgiver legger sammen fast deltid med ekstratimer og melder inn ny gjennomsnittlig deltid for kvartalet.

Er du kun ansatt på timelønn og ikke har arbeidet noen timer i et kvartal, så skal du meldes ut av pensjonsordningen dette kvartalet.

Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon medregnes fremtidig medlemstid til aldersgrensen for stilling, men ikke lenger enn til 67 år.

Så lenge du har utbetalt uførepensjon fra oss, anses du som et ordinært, aktivt medlem av pensjonskassen.

Er du født før 1963, så må du fratre hele eller deler av stillingen for å få rett til pensjon. Fratrer du helt med pensjon, så stopper samtidig opptjeningen av pensjonsrettighetene i PKH. Fratrer du delvis, så fortsetter du opptjeningen i pensjonskassen for den delen du er i aktivt arbeid.

Er du født i 1963 eller yngre, så er det ikke lenger et vilkår å fratre stillingen helt eller delvis for å ha rett til pensjon. Du kan ta ut alderspensjon og AFP og fortsette å arbeide med medlemskap i PKH. Opptjeningen i pensjonskassen fortsetter så lenge du er i aktiv stilling. Når du slutter i stillingen, så stanser videre opptjening i pensjonskassen.

Pensjonene finansieres gjennom innbetaling av premie fra både arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstaker og arbeidsgiver betaler en prosentandel av bruttolønnen i pensjonspremie.

Du kan se på lønnslippen din at du er medlem i PKH. Trekket på lønnslippen er merket pensjonsinnskudd og utgjør medlemspremien på 2 prosent.

Din arbeidsgiver betaler en arbeidsgiverpremie mellom 15-20 prosent av din pensjonsgivende inntekt.

PKH er med i overføringsavtalen. Overføringsavtalen er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre pensjonsleverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger i norske kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger.

Overføringsavtalen sikrer at du bygger videre på opptjening av pensjonsrettighetene dine om du skifter jobb innen offentlig sektor.

Overføringsavtalen betyr at hvis du tidligere har opptjent pensjonsrettigheter i andre offentlige pensjonsordninger, vil disse pensjonsrettighetene bli overført til den siste pensjonsordningen når du pensjonerer deg. Beregning og utbetaling av pensjon skjer etter reglene i siste pensjonsordning.

Medlemskap i private pensjonskasser eller forsikringsselskaper er ikke omfattet av denne ordningen. Hvis du skal begynne i en ny jobb i privat sektor, opphører derfor medlemskapet ditt hos oss.

Når du meldes ut av PKH, har du rett til å tegne en fortsettelsesforsikring i inntil 2 år. For å kunne tegne en fortsettelsesforsikring må du melde fra til pensjonskassen innen 2 måneder etter at du blir utmeldt. Premien for frivillig medlemskap fastsettes i samsvar med den ordinære premien i ordningen.

Tegner du en fortsettelsesforsikring, får du permisjonstiden i inntil 2 år medregnet som pensjonsgivende ved beregning av alderspensjon og eventuell etterlattepensjon eller uførepensjon som kommer til utbetaling først etter at permisjonstiden er utløpt. Inntrer uførheten under permisjonen, skal medlemstiden medregnes, selv om uførepensjonen først kommer til utbetaling etter permisjonstidens utløp.

Hvis du har permisjon uten lønn meldes du ut av pensjonsordningen. Du er likevel risikodekket i inntil 2 år. Det betyr at du er uføreforsikret og dine etterlatte er sikret etterlattepensjon som om du ikke var utmeldt i de 2 første årene. Det betales ikke premie for denne risikodekningen. Permisjonstiden regnes ikke med som pensjonsgivende medlemskap. Du kan få medregnet permisjonstiden som pensjonsgivende hvis du tegner en fortsettelsesforsikring.

Fra 01.01.2020 blir ulønnet utdanningspermisjon som arbeidsgiver vurderer er relevant for stillingen, medregnet for inntil 4 år. Det gis opptjening i påslagsordningen for årskullene fra 1963 under utdanningspermisjonen. Arbeidsgiver betaler full premie for permisjonen i inntil 4 år.

Ved ulønnet permisjon hvor arbeidstaker mottar pleiepenger, kan inntil 3 år med permisjon regnes med i opptjeningen. Arbeidsgiver betaler full premie for permisjonen i inntil 3 år.

Opptjeningen ved utdanningspermisjon og permisjon med pleiepenger, skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra.

Ved permisjon skal arbeidstaker likevel meldes ut av pensjonsordningen dersom de er innmeldt i full stilling via en annen arbeidsgiver. Ved deltidsstilling hos annen arbeidsgiver skal samlet stilling begrenses til 100 prosent.

Inne på Min Side kan du bruke penjonskalkulatoren for å simulere din fremtidige pensjon

Pensjon er kort fortalt penger som blir satt av fra inntekten din mens du jobber, og som er din fremtidige lønn når du slutter å arbeide. I det store bildet sparer du til pensjon på tre måter: via folketrygden, gjennom arbeidsgiveren din og gjennom eventuell egen sparing.

Du kan se vår informasjonfilm her som vil gi deg en god innføring. Lenke: Pensjonssystemet i Norge

Da må du ta kontakt med daværende arbeidsgiver for å rette oppi medlemstiden. PKH forholder seg kun til opplysninger fra arbeidsgiver og tidligere arbeidsgivere.

Du kan se på lønnslippen din at du er medlem i PKH. Medlemsinnskuddet er på lønnsslippen merket pensjonsinnskudd, og utgjør 2 prosent av lønn.

Din arbeidsgiver innbetaler en arbeidsgiverpremie mellom 15-20 prosent av din pensjonsgivende inntekt. Pensjonspremien utgjør medlemsinnskuddet ditt og arbeidsgiverpremien.

Det kan du lese mer om her: Oppsatte rettigheter

Nei, det er ikke mulig da offentlig tjenestepensjon er en kollektiv ordning. Det betyr at alle ansatte ses på som en gruppe og at alt fra forvaltning av midler, avsetninger og risiko gjøres kollektivt for hele gruppen. I innskuddspensjon (privat sektor) avsettes det midler inn på din egen pensjonskonto. Du kan derfor velge hvordan disse midlene skal investeres og flytte tidligere oppsparing (pensjonskapitalbevis) til andre pensjonsleverandører.

Nei, PKH innhenter skattekortet ditt fra Skatteetaten.

For inneværende år : vanlig skattetrekk.  For etterbetaling for tidligere år så benyttes det 30 % for alder, afp og etterlattepensjoner, og 44 % på uførepensjon

For uførepensjon er det skattefri utbetaling i juni. Det er halv skatt i desember for uføre, og skattefritt for AFP, alderspensjon og etterlattepensjon

Vi anbefaler at du tar kontakt med Skatteetaten om hva du kommer til å motta samlet i pensjon både fra Nav og PKH.

For pensjonsmottakere som er bosatt i utlandet, og som betaler kildeskatt til Norge, skal det trekkes skatt hver måned hele året.

Vi innhenter adresseopplysninger fra folkeregisteret. Du må derfor endre adressen din i folkeregisteret før den oppdateres i våre registre.

Har du utenlandsk bankkonto må du være klar over at vi bare utbetaler til banker med IBAN- og SWIFT-nummer. Skal du benytte utenlandsk bankkonto må du sende oss informasjon om IBAN-nummer og SWIFT-kode som du får oppgitt fra din bankforbindelse.

Utbetaling til utenlandsk bank krever også en skriftlig bekreftelse fra banken din om at du eier kontoen.

Bekreftelsen må være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk, og inneholde følgende:

• Kontoeieren sitt fulle navn, fødselsdato og adresse. Dersom du ikke eier kontoen du benytter, behøver vi i tillegg bekreftelse på at du har disposisjonsrett til kontoen.
• Kontonummer (IBAN)
• Bankens SWIFT/BIC kode
• Bankens navn og adresse

Kontoutskrifter eller kvitteringer på utførte betalinger er ikke gyldig som bekreftelse.

Vær oppmerksom på at det kan påløpe gebyr fra banken for overføring til utlandet.

Det kan du endre inne på Min Side.

PKH sender ikke ut utbetalingsslipp. I medlemsportalen finner du en oversikt over dine pensjonsutbetalinger fra pensjonskassen før og etter skattetrekk. Etter innlogging velger du menyen "Mine Pensjonsutbetalinger". For en mer detaljert oversikt velger du fra nedtrekksmenyen til høyre på siden.

Nei. Pensjonskassen innhenter skattekortet ditt fra Skatteetaten. Det er dette som avgjør hvor mye du trekkes i skatt på din pensjonsutbetaling. Du bør melde fra til Skatteetaten om at du mottar pensjon fra pensjonskassen, og pensjonens størrelse, slik at skattetrekket blir riktig. Skatt på pensjon trekkes som hovedregel etter prosenttrekk og ikke tabelltrekk. Har du alderspensjon eller etterlattepensjon må du ha skattekort beregnet for pensjonister. Ellers trekkes du 30 prosent i skatt. Dersom forskuddstrekk (skatt) utgjør mindre enn kr 100 ,- i måneden trekkes det likevel ikke skatt. Pensjon opp til kr 500 ,- i måneden er ikke gjenstand for beskatning. Du må kontrollere at Skatteetaten har korrekt skattekort registrert på deg.

Dersom du ønsker ekstra skattetrekk må du selv gi beskjed til oss om det.