Bærekraftsinformasjon

Bærekraftsinformasjon

I 2023 trådte to regelverk i kraft som har hatt en direkte konsekvens for hvordan PKH arbeider med bærekraft. Dette er henholdsvis det reviderte tjenestepensjonsdirektivet (IORP II) og lov om offentliggjøring av bærekrafsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bære­ kraftige investeringer (offentliggjøringsfor­ordningen og taksonomiforordningen). PKH er som pensjonskasse en «finansmarkedsdelta­ker» etter regelverket og tilbyr det finansielle produktet offentlig tjenestepensjon til sine medlemmer som i kraft av sin arbeidsavtale med arbeidsgiver (helseforetaket) automatisk opptas som medlem.

Det nye regelverket pålegger pensjonskasser som har porteføljeforvaltning som del av sin virksomhet til å opplyse om hvordan hensynet til bærekraftsrisiko er integrert i risikovurde­ringer ved investeringer og i godtgjørelsespo­licyen. Det skal også opplyses om eventuelle negative bærekraftsvirkninger av investerings­beslutninger. I 2023 publiserte PKH slik informasjon på nettsiden, i årsrapporten, i den årlige pensjonsoppgaven til medlemmene, og til medlemmene når de automatisk opptas i tjeneste­ pensjonsordningen. EU­-regelverket som gjelder bærekraft er imidlertid i stadig endring, sist ved ny forskrift som trådte i kraft 11. desem­ber 2023. Som følge av regulatorisk risiko og mangel på data som entydig lar seg etterprøve, har PKH lagt seg på den konservative siden av regelverket hva gjelder kapitalforvaltningen av tjenestepensjonsordningen og opplyser på PKHs nettsider og i årsrapporten i henhold til taksonomiforordningen artikkel 7 at: «Dette finansielle produktets underliggende inves­ teringer tar ikke hensyn til EU­-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktivite­ter». Pensjonskassen vil over tid arbeide for å få tilgang på data slik at det vil være mulig å ta hensyn til negative konsekvenser i fremtidige investeringsbeslutninger.

PKH ønsker å bidra til å fremme grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeids­forhold og har gjennomført aktsomhetsvurde­ ringer etter åpenhetsloven, herunder OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Det er rettslig uklart om pensjonskasser er omfattet av loven, men PKH etterlever åpenhetsloven så langt det passer slik som å redegjøre for PKHs aktsomhetsvurderinger og etterlevelse av informasjonsplikten. PKH har ut ifra pensjonskassens virksomhet, størrelse og kontekst, vurdert at pensjonskassens virksomhet som utgangspunkt medfører lav risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneske­rettigheter og anstendige arbeidsforhold. PKHs styrevedtatte redegjørelse etter åpenhetsloven ble publisert på PKHs nettsider 30. juni 2023.

Retningslinjer for integrering av bærekraftsrisikoer i PKHs investeringsbeslutningsprosess 

Bærekraftrisiko er i offentliggjøringsforordningen definert som en miljømessig, sosial eller styringsmessig hendelse eller omstendighet som dersom den oppstår, kan få en mulig eller faktisk negativ innvirkning på investeringens verdi. PKH ønsker å arbeide med bærekraft innenfor et rammeverk som ikke går på akkord med utsikter til god avkastning og akseptabel risikoprofil. Miljørisiko og andre typer risiko knyttet til bærekraft er risikoer som kan bidra til økt finansiell risiko, og er dermed risikoer som fra et finansielt perspektiv skal unngås. 

EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet er et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene kanalise­rer kapital til lønnsomme bærekraftige aktivi­teter og prosjekter. EU hadde ved inngangen til 2023 vedtatt endelige tekniske kriterier for hvilke aktiviteter som er miljømessig bære­ kraftige under to av seks klima­ og miljømål i taksonomien herunder målet om å redusere og forebygge klimagassutslipp og klimatilpasning. EU har gjennom 2023 vedtatt endelige tekniske kriterier for de resterende fire miljømålene som er tatt enn i forskriften med virkning fra og med 5. februar 2024.

Rapporteringspliktige foretak i EU har siden januar 2022 hatt plikt til å rapportere etter det nye taksonomiregelverket, og i Norge gjelder dette fra 1. januar 2023. For at investorer som PKH skal kunne måle og sammenligne selska­per på tvers av bransjer, er det helt nødvendig å få selskapene til å rapportere på området med ett sett felles kriterier.

Kvaliteten på data har imidlertid vært en kre­vende utfordring så langt. De datakildene som har blitt utviklet har lav innbyrdes validitet, hvor det er liten sammenheng mellom vurde­ringen av enkelte selskaper på tvers av dataleveran­dører. Dette, sammen med praktiske eksempler på svakheter i datakvaliteten eller mangel på data, tyder på at validiteten på utslippsdata i disse databasene er lav. Innen energisekto­ren er det også tegn på at markedsaktørene og myndighetene ikke har tatt innover seg totalkompleksiteten og omfanget av det grønne skiftet. Det er i skrivende stund eksempler på det i den globale politiske dagsorden, der energiforsyningen til Europa er på agendaen, sett fra et storpolitisk perspektiv.

Det er grunn til å tro at datakvalitet og meto­dikk for beregning av utslippsintensitet er et område i rask utvikling. EUs taksonomikrav som nå har en god progresjon, vil ytterligere medvirke til å bedre datakvaliteten.

PKH har engasjert et eksternt rådgivningsmiljø for å gjennomføre en gjennomlysning av pensjonskassens investeringer ved utgan­gen av 2023. Analysen har en dekning på rundt 77 prosent av totalporteføljen og burde derfor kunne gi et tilstrekkelig godt bilde at vår virksomhet. Innen utslipp dekkes nå 98 prosent av vår aksjeportefølje mot 70 prosent i vår obligasjonsportefølje. Dekningen er økt fra foregående år. Når det gjelder ESG ratingen er denne økt fra 96 til 97 prosent for aksjer mens obligasjoner er opp fra 48 til 57 prosent. Det er fortsatt noe lavt, men trenden er klart positiv. 

Per i dag mangler PKH tilstrekkelig data for å vurdere de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på PKHs tjenestepensjonsordning ved investeringer i ulike aktiva klasser. PKH antar at datakvaliteten vil bli bedre med årene som kommer og har et samarbeid med ekstern leverandør for å få oppdaterte data slik at PKH på sikt bedre kan vurdere de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på PKHs offentlige tjenestepensjonsordning. PKH hensyntar derfor bærekraftrisikoer i sine investeringer der dette er praktisk mulig, slik som ved kjøp av fast eiendom. Det som da vurderes i due diligence-prosessen er om det er sannsynlig at investeringen vil få redusert verdi som følge av for eksempel flom, ras, tørke eller annet ekstremvær som følge av klimaendringene og som kan utgjøre en bærekraftrisiko. Slike bærekraftsrisikoer inngår i vurderingen av om investeringen skal foretas.
  

Godtgjørelsespolitikk i forbindelse med integrering av bærekraftsrisikoer 

PKHs ansatte har fastlønn og bærekraftsrisiko er ikke integrert i PKHs godtgjørelsesordninger.  
 

Negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftsfaktorer og produktklassifisering 

Bærekraftsfaktorer er i offentliggjøringsforordningen definert som miljøspørsmål, sosiale spørsmål og personalspørsmål samt spørsmål knyttet til respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon. Som følge av mangel på data som lar seg etterprøve er det per i dag vanskelig å hensynta bærekraftfaktorer ved investeringer i alle aktiva klasser. Overordnet og i effekt hensyntar derfor ikke PKH negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer i henhold til EUs nye regelverk om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon. Investeringene som ligger til grunn for tjenestepensjonsordningen, tar derfor ikke hensyn til EUs kriterier for miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet. I henhold til taksonomiforordningen artikkel 7 opplyser vi således om det følgende hva gjelder PKHs tjenestepensjonsordning: ”Dette finansielle produktets underliggende investeringer tar ikke hensyn til EU-kriteriene for miljømessig bærekraftige økonomiske aktiviteter.”  

Det skjer imidlertid en utvikling på dette området som følge av EUs offensive regelverk for å fremme et nettonullutslipp samfunn innen 2050. PKH antar at det vil være mulig å i større grad få tilgang på entydig data når det gjelder bærekraftfaktorer og bærekraftrisiko om noen år, slik at det rent praktisk vil være mulig å ta hensyn til negative konsekvenser av investeringsbeslutninger for bærekraftfaktorer slik de er definert i EUs nye regelverk ved fremtidige investeringer.