Kapitalforvaltningsstrategi

Eldre par sitter sammen i skogen, konen hviler hodet mot mannen
Foto: Pexels / Gustavo Fring

PKH er en ansvarlig investor som søker å kombinere flere ting på én gang. Vi skal gi våre medlemmer en markedsmessig avkastning som sikrer deres framtidige pensjon. Samtidig skal dette skje innen et rammeverk som tar hensyn til faktorer knyttet til miljø, sosiale forhold og foretaksstyring (ESG). Vi må samtidig ta i betraktning at på veien mot et utslippsfritt samfunn, trenger verden fossil energi før ny teknologi er på plass. Summen av dette er at vi søker selskaper som viser omstillings- og tilpasningsevne. På samme måte som vi ønsker å samarbeide med forvaltere som evner å plukke ut relative vinnere blant disse. PKH er opptatt av en årsak-virking innen ESG-arbeidet, det vil si at det gir reell effekt. 

Konkurransedyktig avkastning

PKHs kapitalforvaltningsstrategi skal sikre at pensjonskassen oppnår en god avkastning med en risiko som er tilpasset styrets risikovilje og pensjonskassens risikobærende evne. PKH skal innrette sine investeringer i ulike aktivaklasser med sikte på å gi konkurransedyktig avkastning innenfor de risikorammer som gis. Begrensninger på risikoen innebærer at pensjonskassen skal beskytte bufferkapital og egenkapital og søke å ha en stabil avkastning. Risikoviljen operasjonaliseres gjennom fastsettelse av rammer for solvenskapitaldekning og tilhørende systemer for risikostyring og rapportering. Det skal legges vekt på langsiktighet, risikospredning og kostnadseffektivitet samt en ansvarlig og bærekraftig forvaltning. 

Veldiversifisert portefølje

Et viktig prinsipp for PKH er å sette sammen porteføljer med gode risikoegenskaper, både på aktivaklassenivå og verdipapirnivå. Dette bidrar til å stabilisere porteføljen. En veldiversifisert portefølje kan forventes å ha en relativt gunstig utvikling uavhengig av markedsforholdene. Andelen risikable aktiva (aksje-, eiendoms-, rente- og kredittrisiko) i 2024 settes til et nivå som samsvarer med PKHs risikoevne og risikovilje. Det er styret i PKH som fastsetter målsatt allokering og allokeringsrammer. PKHs allokering er strategisk, og er ment å ligge relativt stabilt for en lengre periode. Det er likevel lagt opp til at allokeringen kan endres over tid, ved at det er gitt rammer for avvik fra strategisk allokering. 

Forsvarlig kapitalforvaltning

For å nå våre mål tar PKH hensyn til faktorer som miljø, sosiale forhold og foretaksstyring. Dette er innbakt i vår kapitalforvaltning innenfor rammen av prinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning og i tråd med styrets vedtatte overordnede strategi. Det legges samtidig til at ESG-faktorene og de etiske retningslinjene for PKHs investeringsvirksomhet ikke skal medføre lavere forventet avkastning og risikoforhold for finansporteføljen over tid, selv om dette vil kunne inntreffe i kortere perioder.  

Eksterne forvaltere

PKH utkontrakterer i stor grad forvaltningen av finansporteføljen til eksterne forvaltere, og det er derfor viktig at kravene til etiske retningslinjer og ESG-faktorer ikke blir så omfattende eller spesialtilpassede at tilfanget av investeringsalternativer blir for smalt. Det er videre sentralt at PKHs etiske retningslinjer baserer seg på allment aksepterte prinsipper basert på etikk og moral i den norske befolkning, og som støttes av den norske stat. 

For eksternt forvaltede midler setter PKH som minimumskrav at PKHs midler skal følge de etiske kriteriene som til enhver tid er valgt av Finansdepartementet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Selskaper ekskluderes fra investeringsuniverset ved brudd på de fastlagte kriteriene innen rimelig tid. 

PKH ønsker å benytte eksterne forvaltere som har en tydelig strategi for eierskapsutøvelse. PKH skal innenfor en forretningsmessig forsvarlig ramme velge forvaltere som setter søkelys på positive screeningskriterier eller bærekraftige investeringer/ESG-faktorer, dersom forvalterne ellers vurderes å ha like god evne til å skape god risikovektet avkastning over tid. 

Offentliggjøringsforordningen

Offentliggjøringsforordningen trådte i kraft i Norge 1. januar 2023 gjennom lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer. Fondsforvaltningsselskap i EU har etter offentliggjøringsforordningen en plikt til å klassifisere hvert enkelt fondsprodukt innen tre kategorier. Artikkel 9-fond har bærekraftige investeringer som investeringsmål og skal i utgangspunktet kun gjøre bærekraftige investeringer. Det er få finansielle produkter per i dag som kan klassifiseres som et Artikkel 9-produkt grunnet strenge og omfattende opplysnings- og rapporteringskrav. Artikkel 8-fond fremmer miljømessige eller sosiale karakteristikker ved forvaltning av fondet, men har ikke en eksplisitt målsetning om å kun gjennomføre investeringer som er bærekraftige. Artikkel 8-fond investerer likevel kun i selskaper som følger «good governance». Det er fortsatt flest artikkel 6-fond i EU. Artikkel 6-fond beskriver hvordan bærekraftsrisikoene er integrert i investeringsbeslutninger og vurderer de sannsynlige konsekvensene av bærekraftsrisikoene for avkastningen på fondet. I tilfelle fondsleverandøren vurderer at bærekraftsrisikoene ikke er relevante ift. artikkel 6-fondet skal dette begrunnes.  

PKH søker å investere i artikkel 8- og artikkel 9-fond som tilbys av finansmarkedsdeltakere som er underlagt offentliggjøringsforordningen i EU. For aktører utenfor EU, slik som EØS, USA og Singapore er dette ofte ikke praktisk mulig. I fravær av artikkel 8- og artikkel 9-fond vil PKH søke å verifisere at forvalter har et ESG-fokus innenfor rammen av prinsippet om forsvarlig kapitalforvaltning.   

PKH har en betydelig andel obligasjoner som vi selv forvalter. Minst 90 % av vår interne renteportefølje skal være investert i obligasjoner utstedt av offentlige utstedere i OECD, grønne obligasjoner, lån til virksomheter med lav utslippsintensitet (inkludert bank- og finansinstitusjoner), eller selskaper med en tydelig bærekraftstrategi. I tillegg legges det til grunn en risikobasert tilnærming til ESG­- faktorer.  

PKH skal bidra til at markedsplassene PKH deltar på skal være transparente, og at finansielle transaksjoner skal kunne gjennomføres uten unødvendige kostnader og i ordnede former. 

PKHs eiendommer

PKHs eiendommer skal også være miljøvennlige over tid. I dag er syv av våre ni bygg miljøser­tifisert. Kontorbyggene våre i Karvesvingen 2 og Karvesvingen 3 i Oslo har BREEAM NOR­ klassifiseringen «Excellent». Kontorbygget Grønland 55 i Drammen har klassifiseringen «Very good». Det samme har logistikkbyg­gene Høgslundveien 15/17, Håndverksveien 15 og Glynitveien 13. Logistikkbyggene Håndverksveien 13 og 17 fikk sertifiseringen «Good» i forbindelse med sertifiseringen i 2023. Kontoreiendommen Grensen 5/7 er under sertifisering og vi forventer klassifiseringen "Very good".

Utover ovennevnte har vi installert solcelle­anlegg på taket til Håndverksveien 15 og 17. I løpet av 2024 forventer vi å ha installert solcelleanlegg også på Glynitveien 13 og Høgslundveien 15/17.

Vi har i 2023 gjennomført et spennende prosjekt med totalrehabilitering av kontoreien­ dommen Grensen 9 B. Bygget fra 1978 kunne ikke leies ut slik det sto ved overtakelse, og det ble besluttet å totalrehabilitere bygget, med størst mulig fokus på ombruk og sirkulær øko­ nomi. Et overordnet mål i prosjektet var størst mulig CO2- ­reduksjon ved ombruk av mate­rialer og teknisk utstyr. Listen over ombrukte materialer er lang. I tillegg til de lokale mate­ rialene har over 60 forskjellige materialer fra en lang rekke forskjellige byggeplasser i byen blitt brukt. Vi har blant annet bygget trapper, gangbaner og reposer i gamle t­baneskinner, trukket kabler ut av veggen, kontrollert og sortert de etter type og lengde, samt merket og stripset slik at de er klargjort for ombruk. Det er også plukket ned og sortert alt av ventila­sjonskanaler. Disse er rengjort lokalt, og etter en grundig vask blir de 30 år gamle kanalene renere enn nyinnkjøpte. Prosjektet har klart å beholde 92,7 prosent av byggets opprinnelige vekt, mens vekten av alle tilførte ombrukte materialer utgjør 22 prosent. Aktører i bransjen har kommet med omtaler som at dette prosjek­tet har tatt gjenbruk til et nytt nivå.

PKH skal fortsette arbeidet med å kartlegge muligheter for kvantifisering av klimarisiko. Så snart valide databaser foreligger skal disse datasettene benyttes for å kvantifisere klimarisikoen. 

PKH har engasjert et eksternt rådgivningsmiljø for å gjennomføre en ekstern gjennomlysning av pensjonskassens investeringer ved utgan­gen av 2023. Analysen har en dekning på rundt 77 prosent av totalporteføljen og burde derfor kunne gi et tilstrekkelig godt bilde at vår virksomhet. Innen utslipp dekkes nå 98 prosent av vår aksjeportefølje mot 70 prosent i vår obligasjonsportefølje. Dekningen er økt fra foregående år. Når det gjelder ESG ratingen er denne økt fra 96 til 97 prosent for aksjer mens obligasjoner er opp fra 48 til 57 prosent. Det er fortsatt noe lavt, men trenden er klart positiv.

På basis av den forbedrete datadekningen er klimagassutslipp i porteføljen til PKK estimert til å være 104 millioner tonn CO2. Dette er basert på scope 1 og 2. Dette er rett under det nivået vi hadde halvåret 2023 da estimatet lå på 105 millioner, men noe over årsskiftet 2022/2023 da tallene var nede på 91 millioner. Her spiller både datakvalitet, dekningsgrad, tilfeldigheter og type eksponering inn. Og ikke minst – PKH har en sterk vekst. Når vår forvalt­ningskapital øker, gir dette også naturlig nok en nominell økning av utslipp.

Det viktigste poenget de par neste årene er å innhente data over en tid for å etablere en for­ståelse og et nivå vi kan jobbe ut fra. Vi trenger som sagt et betydelig bedre datasett for å si noe om selskapers totale utslipp av klimagasser. Til det trenger vi blant annet deres indirekte utslipp (scope 3), der dagens data er svært mangelfulle.

 Analysen som har blitt foretatt av PKH sin portefølje viser samtidig at karbonintensiteten har kommet noe ned. Årsaken bak dette er uklar. Det kan være alt fra lavere rapporterte utslipp til økte salgsinntekter. Siden dette  regnes som en funksjon av salgsinntekter, og det i en periode med inflasjon, skal vi være forsiktig med å trekke noen bastante konklusjoner. PKHs porteføljeselskaper har fått en ESG rating basert på MSCI sitt datasett. Også her kan man sette spørsmåltegn med data, men ved å benytte samme underleverandør over år får vi tatt en enkel «helsesjekk» av porteføljen der vi er på jakt etter eventuelle trendskifter.

Som ved sist års rapport ligger midtpunktet på PKHs samlede portefølje på en singel A rating. Utviklingen i porteføljen er stabil, det på basis av underliggende selskaper som hovedsakelig har en stabil eller positiv trend. Til sammenlig­ ning ligger MSCI egen verdensindeks (aksjer) i gjennomsnitt på singel A.

EIOPAs stress scenario

Den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon (EIOPA) gjennomførte i 2022 for første gang en måling av klimarisiko i porteføljene til europeiske pensjonsinnretninger. Det var plukket ut 187 pensjonsinnretninger fra 18 land hvorav PKH var én av syv fra Norge. Dette utvalget av pensjonsinnretninger utgjorde samlet sett 65 prosent av verdien av alle ytelsesbaserte pensjonsordninger i Europa.  

EIOPAs stress scenario tok utgangspunkt i et klimaskifte som adresserte behov for en brå overgang av karbonprising for å imøtekomme fastsatt mål knyttet til 1,5 graders målet i Paris-avtalen. Klimascenarioet besto av at det i 2030 må iverksettes en drastisk økt karbonprising for å komme i mål i 2050, med etterfølgende effekt av økt karbonpris på 100 dollar i løpet av perioden 2030-2032. I stresstesten ble dette anskueliggjort på investeringsporteføljen til pensjonsinnretningens balanse, målt som et engangssjokk på balanseførte verdier per 31.12.2021.  

Hovedkonklusjonen fra stresstesten er at europeiske pensjonsinnretninger har en vesentlig eksponering mot transisjonsrisiko. Det ble målt et gjennomsnittlig samlet verdifall på 12,9 prosent på balanseførte verdier, som målt i euro beløp seg til 255 milliarder. I gjennomsnitt var rundt 6 prosent av egenkapitalinvesteringene og 10 prosent av obligasjonsinvesteringene investert i karbon intensive industrier som gruvedrift, elektrisitet, gass og transport. Disse sto alene for nedskrivninger i størrelsesorden 20-38 prosent i stresstesten. Dette viser bransjens sårbarhet i forhold til klimarisiko dersom selskaper globalt ikke innretter sin virksomhet ved å ta det grønne skifte på alvor. 

EIOPA sin stresstest modell viste et nedskrivningsbehov på 8,5 prosent av PKHs investeringsportefølje som målt i kroner beløp seg til 3,8 milliarder. Dette innebærer en reduksjon i solvenskapitaldekningen på 19 prosentpoeng.  

Nyttig å vite om kapitalforvaltning i PKH

  • Premieinnbetaling og investering

    PKH krever inn pensjonspremier fra helseforetakene. Premieinnbetalingene er avhengige av antall ansatte hos foretakene, de ansattes lønn, stillingsprosent, alder, uføregrad og andre faktorer. Premieinnbetalingenes størrelse beregnes av PKHs aktuar etter å ha samlet inn disse dataene på personnivå.

    Hver ansatt hos helseforetakene opparbeider seg i løpet av yrkeskarrieren pensjonsrettigheter. Det er disse rettighetene som skal dekkes av premieinnbetalingene som beskrevet over. Når den ansatte går over i pensjonistenes rekker begynner pensjonsutbetalingene.

    PKH krever i dag inn mer i årlig premie enn det betales ut i årlig pensjon. Det overskytende blir investert i verdipapirer. PKH har derfor en betydelig portefølje med finansielle investeringer.

  • Avkastningsgaranti

    PKH må årlig levere en avkastningsgaranti på pensjonsmidlene på ca. 2,2 %. Dersom investeringsporteføljen ikke oppnår avkastningsgarantien må underskuddet dekkes av oppsparte fond («buffere») eller hvis nødvendig ved innskudd fra helseforetakene. Dersom PKH oppnår en avkastning som er høyere enn avkastningsgarantien går overskuddet til fondsavsetninger («buffere») eller til premiefond som helseforetakene kan benytte til å betale fremtidige pensjonspremier.

    Avkastningen til investeringsporteføljen vil derfor ha konsekvenser for helseforetakenes pensjonskostnad. Ved tap i investeringporteføljen vil helseforetakene måtte tilføre ny kapital. Ved høy avkastning på investeringporteføljen vil helseforetakene kunne få fradrag i sine pensjonspremieinnbetalinger.

  • Forvaltningsstrategi

    På lang sikt viser historien at investeringer i risikofylte aktivaklasser som eiendom, aksjer og alternative investeringer gir en høyere avkastning enn investering i bankinnskudd, pengemarkedsfond og statsobligasjoner. Valget av kapitalforvaltningsstrategi, der man bestemmer investeringsporteføljens risikoprofil og tilhørende forventede avkastning er derfor en viktig aktivitet for PKH. Kapitalforvaltningsstrategien fastsettes av PKHs styre og revideres årlig.

    PKH har i dag store oppsparte fond («buffere») etter å ha oppnådd god avkastning siden oppstart i 2014. PKH kan derfor tåle relativt høy risiko i investeringsporteføljen, da eventuell negativ avkastning ett år kan dekkes av de oppsparte fondene.

    Avkastningen i finansmarkedene har vært god de siste årene. Det har ikke vært store tap siden finanskrisen. Man kan ikke påregne at avkastningen blir like god og risikoen like lav fremover. PKH har som følge av dette valgt en balansert tilnærming, der risikonivået er moderat. Omlag 2/3 er plassert i rentebærende verdipapirer som pengemarkedsfond og obligasjoner. 1/3 er plassert i instrumenter med høyere risikoprofil, som aksjefond og næringseiendom.