Når du nærmer deg 53 år, er det viktig å være klar over at retten til Livsvarig AFP ved fylte 62 år bygger på at du har vært i en AFP-berettiget stilling i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62.

Dette betyr at valgene du tar i denne perioden kan få stor betydning for om du kvalifiserer til AFP.
For å beholde retten, må du ha vært ansatt i en stilling med AFP-ordning i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år.

Vurderer du å bytte jobb, redusere stillingsprosent eller endre arbeidsforhold etter fylte 53 år, bør du derfor være oppmerksom på hvordan dette kan påvirke pensjonsrettighetene dine.

Arbeidsforhold

• AFP-arbeidsgiver: Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFP-ordning i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62 år.
• Hovedstilling: Stillingen med AFP må ha vært hovedjobben din i denne perioden og utgjort minst 20 prosent av full stilling.

Inntekt

• Uføretrygd: Du kan ikke motta uføretrygd fra NAV etter fylte 62
• Lønn: Lønnen fra AFP-stillingen må ha vært høyere enn inntektene fra andre jobber i de samme 7 årene.
• Andre inntekter: Du kan ikke ha hatt inntekter uten arbeidsplikt som overstiger 1,5 G i året i de siste 3 årene før du fyller 62.

Slik inntekt kan for eksempel være pensjon, sluttvederlag, eller annen ytelse uten tilsvarende arbeidsplikt.

Unntak: Uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning regnes ikke som slik inntekt. 
1 G utgjør per i dag 130 160 kroner.

Viktig å huske

Dersom du ikke oppfyller vilkårene ved fylte 62 år, hjelper det ikke hva du gjør senere – disse kravene er ikke-reparerbare.
 

Spør deg selv

For å sikre at du beholder retten til AFP, kan du bruke denne enkle sjekklisten:

✅ Har jeg jobbet hos en arbeidsgiver med AFP-ordning i minst 7 av de siste 9 årene, fra jeg fylte 53?
✅ Har AFP-stillingen vært hovedjobben min i denne perioden?
✅ Har jeg hatt høyest inntekt fra AFP-jobben i disse 7 årene?
✅ Har jeg mottatt inntekt uten arbeidsplikt, som pensjon, sluttvederlag eller annen ytelse uten tilsvarende arbeid?

Jobb med AFP

Du må ha jobbet hos en arbeidsgiver med AFP-ordning de siste 3 årene før du tar ut pensjon.
Stillingen må være på minst 20 prosent av full stilling.

Lønn

Lønnen din må være minst 1 G både i året du tar ut pensjon og året før.
1 G utgjør per i dag 130 160 kroner.

Andre pensjoner

Du kan ikke ha mottatt:

• AFP fra andre AFP-ordninger
• Tidligpensjon
• Betinget tjenestepensjon
   

Spør deg selv

✅ Har jeg vært ansatt i en AFP-berettiget stilling de siste tre årene før uttak?
✅ Har jeg hatt lønn på minst 1 G i året, både året før og året for uttaket?
✅ Har jeg unngått å ta ut andre pensjoner eller uføretrygd etter fylte 62 år?

Karin

Karin er 58 år og har jobbet i offentlig sektor siden slutten av 1980-tallet. Hun har hatt fast, full stilling i et helseforetak hele karrieren og planlegger å fortsette der fram til hun går av med pensjon. Karin har alltid hatt AFP-avtale gjennom arbeidsgiveren.

Resultatet av vilkårsvurderingen for Karin er veldig positivt. Hun oppfyller alle kravene slik situasjonen er nå, men hun må likevel huske at AFP-retten forutsetter at hun står i stilling med AFP helt fram til pensjonsuttak. Han bør derfor unngå å bytte jobb uten AFP-ordning før han går av.

 

Fredrik

Fredrik er 60 år og jobber deltid både i privat og offentlig sektor. Fra han var 53 til 55 år jobbet han 60 % i privat sektor uten AFP, men siden han fylte 55 har han hatt en 60 % stilling i offentlig sektor med medlemskap i PKH.

Resultatet fra vilkårsvurderingen viser at Fredrik ligger ganske godt an til å oppfylle kravet om 7 av 9 år hos arbeidsgiver med AFP. Han må likevel passe på at jobben i offentlig sektor er hovedarbeidsforholdet, og at både stillingsprosent og lønn der er høyere enn i deltidsstillingen uten AFP.

Fredrik har derfor valgt å redusere den private deltidsstillingen for å sikre seg at AFP-retten ikke faller bort.

Camilla

Camilla er 61 år og jobbet tidligere i en stilling med AFP. Da hun var 53 år, byttet hun jobb til privat sektor uten AFP-ordning. Hun har senere forstått at det valget fikk store konsekvenser for pensjonen.

I dag ser Camilla at hun går glipp av en livsvarig AFP som kunne utgjort rundt 1–2 millioner kroner gjennom pensjonstiden. Selv om hun angrer litt på jobbskiftet, vet hun at det ikke lenger er mulig å oppfylle kravene. Hun har derfor slått seg til ro med situasjonen, men anbefaler andre å sjekke vilkårene nøye før de bytter jobb.

Gunnar

Gunnar er 61 år og har jobbet hele livet ved Oslo universitetssykehus. Han har vært medlem i PKH og hatt fast stilling i offentlig sektor. Da han var 56 år, ble han syk og fikk 60 % uføretrygd fra NAV samt uførepensjon fra PKH.

I vilkårsvurderingen oppfyller han alle krav til livsvarig AFP – bortsett fra at han mottar uføretrygd fra NAV. Reglene sier at man ikke kan ha uføretrygd etter fylte 62 år og samtidig få AFP.

Gunnar vurderer derfor om han bør si opp uføretrygden før han fyller 62. Det kan gi mulighet for AFP, men han mister da den faste ytelsen fra NAV. Han bør derfor søke individuell veiledning før han tar en beslutning.